Sitter med dårlig feeling og samvittighet.

[Anonym bruker]

Jeg er av de som mener at straff/konsekvenser skal stå i forhold til handling barna gjør. Altså har jeg ikke tidligere tatt fra de lørdagsgodt om de har vært frekke mot noen, gitt de time-out hvis de har sutret etc etc(og jeg rakker IKKE ned på dere som gjør det-hver sin smak osv).

 

Kveldene pleier å være koselige hos oss, jeg legger meg ned med de, vi snakker om dagen, synger og koser. Men denne kvelde skar alt seg, og de ligger nå og er triste/sinte/frustrerte/skuffet over mammaen sin.

 

De har VIRKELIG hatt dagen sin, -ertet, herjet, hylt og bært seg. Og jeg har gitt beskjed. FEM ganger ba jeg de roe seg, pappaen snakket til de en gang uten noe reaksjon, bare enda mer herjing.

 

Til slutt stormet jeg opp trappen, kommanderte eldste inn på eget rom(de pleier å ligge på samme rom) og sa KLART i fra at det hverken ble synging eller leggerutine som de pleier å få. Ga de en nattaklem, sa god natt, at jeg elsker de og forklarte at slik kom det itl å bli hver kveld de oppførte seg på denne måte. De er 7 og 9, så de vet at jeg også kan bli sliten (er høygravid).

 

 

Men nå sitter jeg altså her med dårlig samvittighet... Tips? Skal jeg be om unnskyldning? Gå opp til de i kveld? Snakke i morgen?

 

Har jo lært de at man aldri må gå til sengs som uvenner...men i dag rant det over.

[Anonym bruker]

tuller du??

[Anonym bruker]

Svar som dette er grunnen til at jeg skriver her, man får høre det:)

 

nei, jeg tuller ikke, men forklar hvorfor du tror det? Fordi jeg HAR vært veldig streng og bør angre meg, eller fordi du mener at det ikke er noe å bry seg om?

[Anonym bruker]

Snakk med ungene i morgen. Forklar dem at når de ikke oppfører seg så renner det over for a mor og da blir ting litt leit. De er gamle nok til å skjønne såpass.