Er besteforeldrene flink til å ha barnebarna sine?

[Anonym bruker]

Jeg mener at det er ikke deres ansvar å ta seg av dem, det er meg og samboer som har fått ungene og demred vårt ansvar, MEN....

 

Når besteforeldre sier at de gleder seg SÅ til å få barnebarn, og de skal trille tur HVER da med dem(ja selv jeg skjønner at det er en overdrivelse, men..)og alle andre ting de skal gjøre med dem også blir det liksom ikke gjort noe....

 

Jeg føler at mamman min ikke orker ha jentene våre(de er rolige snille jenter så ser ikke problemet akkurat der)..hun minste har hun trillet tur med noen ganger, også har hun hatt henne på overnatting 2 ganger, men da var hun tilbake med henne klokken halv ti neste morgen(hun sa jeg skulle få sove lenge hehe...)også skylder hun på at JEG savner henne så, "å du hadde aldri klart å latt meg ha henne lengre osv.."

men egentlig mener hun; "jeg orker ikke ha henne mere..."

 

broren min har også 1 barn som hun er akkurat lik mot...og han mener det samme som meg, men in the enda: ja det er VI som er foreldre, men ikke kom med falske forhåpninger, spesielt ikke til barna........

Barna er 2,5 og 3 år....

 

Moren til min kjære samboer er mye bedre sånn sett, hun vil virkelig ha barna på besøk....

men det er vell ikke alle som er lik:)

 

hvordan er besteforeldra med dine barn?

 

[Anonym bruker]

Mine foreldre bor langt unna, og ser dem sjelden, men så er det desto større stas når de gjør det! I sommer var mine to eldste på tur med mormor og morfar i nesten en uke.

 

Foreldrene til mannen bor nye nærmere og er kjempeflinke til å ta dem på besøk. Men vi må ta initiativet, de spør aldri om å få lov til å låne og det er litt kjedelig. Men jeg skal vel ikke klage så høylydt, ser jeg;)

[Anonym bruker]

Både og. Men nå er min situasjon helt anerledes enn din.

 

Mine foreldre er helt fantastiske!!! De har henne flere timer i uken og både leker med henne, baker med henne og drar på kose-turer. Som de sier: hun er vår alderdoms trøst.

 

Men så er jeg alene med henne også.

 

Bf sine foreldre har ikke kontakt med oss, selv om jeg har prøvd å få de på banen mange ganger.

[Anonym bruker]

Pappa bor mange hundre mil unna og mamma har angst så hun vil ikke ha barnebarnet på besøk alene og barnavakt her kan kun ikke være da hun er redd for å gå ut av huset. Så jeg kan vel si at de aldri har henne. Har gått så langt at datteren min kaller tanta og onkelen min for bestemor og bestefar. Hun kjenner dem bedre, er mer der på besøk og de er mere her på besøk.

[Anonym bruker]

Vi har fire "sett" med besteforeldre.

 

Hans far og samboer har vi liten kontakt med og de bor 3 timers kjøretur unna. Men der er vi skyldige begge parter... ingen av oss er flinke til å holde kontakt eller komme på besøk.

 

Hans mor bor enda lengere unna, andre siden av landet... så det blir kanskje en gang eller to i året. Hun er litt tiltaksløs mener jeg og der har vi kommet inn i en litt vond sirkel.... Hun er nok veldig redd for å gjøre noe galt og jeg er veldig redd for å mase på henne.... så da ender ingen av oss med å ta noe initativ.

 

Min mor og samboer er fantastiske, de stiller alltid opp for barnebarnet og kunne ikke ha gjort noe mer

 

Min far har akuratt blitt sammen igjen med min stemor og det har endret en del ting. Både han og hun er super med barnebarnet, men han jobber utrolig mye + at de har en sønn i tennårene som skal følges opp. Men etter at de ble sammen igjen så har de fått bedre kontakt.

 

Men dette er føste barnebarn i min fammilie... så det blir kanskje litt andeledes enn de som har mange.

 

 

[Anonym bruker]

Det vil jeg si;) Vår sønn har 3 sett besteforeldre.

 

Mamman min er vel den som har han mest siden hun bor nærmest, og er den som er flinkest iniativmessig. Foreldrene hans er ikke så flinke til å spørre, men når vi spør får vi sjeldent et nei.

 

Min far og konen hans har jeg vel ikke vært flink til å involvere, men det har blitt bedre det siste året. Lang historie kort - jeg og min far har hatt våre uoverenstemmelser etter at han & mamma ble skilt + de har 2 barn selv. Men de er flinke alle på sitt;)

[Anonym bruker]

Her er det liten interesse i allefall. Praten på forhånd var noe helt annet enn hva som er tilfelle. De bor henholdsvis 1 time unna og 15 minutter unna, men ser henne ikke mer enn maks en gang annenhver måned. Og når de ser henne er det litt pliktløp over det. Ingen av dem er gamle eller syke på noen måte og hun er en helt normal og grei jente på 3 år.

Aldri noen som har spurt om å få passe, trille, bade, låne henne eller ta henne med på noe.