Hva gjør man når man ikke orker mer??

[LilleMy08]

Har nådd bunnen for hva et menneske kan klare! Min lille baby på 4 mnd har vært gjennom utallige undersøkelser for å finne ut hva som plager henne; melkefri diett, kiropraktor , fysio, barnelege, Ph registrering osv... Men blir ikke klok på henne. Hun klarer bare ikke å sovne på egenhånd! Må puppes i søvn og holdes til hun sovnet før jeg kan legge henne over i sengen, og ofte våkner hun igjen med en gang. Hun kan være så trøtt som bare det, men klarer ikke å sovne på normalt vis. Nettene er et mareritt! Når hun endelig sovner sover hun max 3,5 time, for så å bruke 1-3 timer på å sovne igjen. Hun er veldig urolig. Og da sover hun oftest ikke mer enn 2 timer :-o er helt utbrent både fysisk og psykisk av å ikke få noe søvn. Blir gal av å sloss for å få meg noen timer søvn. 5 timer søvn fordelt på 2-3 økter i 4 mnd er ikke til å holde ut! Hva gjør man når man ikke klarer mere??? Er helt fortvilet her!!! Vet ikke hva jeg skal gjøre. Orker ingenting :-'(

[Bad habits har tre små]

 

Stakkars deg.

 

Jeg tenker avlastning. Vi har vært igjennom det samme med vår nr 2, og han forble ubrukelig på søvn - uansett hva vi gjorde. Vi endte opp med å be om avlastning gjennom helsestasjonen. På den tiden bodde vi i "sentrale strøk" (i en rik kommune), så de hadde heldigvis et sånt tilbud. Jeg vet ikke om de har det hos deg - men forhør deg.

 

Noen barn er dessverre temperamentsfulle og dertil "vanskelige". Det er ikke alltid man finner andre årsaker. Nå virker det jo som om du har tatt de nødvendige medisinske testene, og det er bra. Da kan du til en viss grad utelukke at hun har vondt.

 

Å ikke få sove er helt grusomt - jeg vet. Har du noen som kan passe henne noen timer i ny og ne? Det er utrolig hva en time på øyet gjør. En trillepike i nærområde? Jeg vet det er vanskelig å gi fra seg barnet sitt, men det hadde sikkert gjort deg godt.

 

Jeg synes ihvertfall du skal kontakte helsestasjonen og høre hva de kan foreslå av tilbud.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Her ble jeg sykemeldt, og far tok over min fødselspermisjon.

[Billie Jean]

Avlastning for deg er vel alfa og omega, som både bad habits og Madolyn skriver over her.

Dere gjør det dere kan for å finne ut av helsetilstanden til babyen deres, og må "godta" hvordan situasjonen er her og nå. Derfor bør du, her og nå, også finne måter å slappe av på. Det er utrolig utmattende å ikke få nok søvn. Hvis mini tar flaske bør far ta over en og annen natt for deg. Sykmelding for din del er jo også en mulighet, om ikke annet så hvertfall for en kort periode til du har kommet deg litt ovenpå igjen. Jo lenger du går og sliter, jo lenger tid vil du nok bruke på å innhente de nødvendige kreftene igjen.

Håper du finner ut av det, både med babyen og deg selv.

Klem til deg:)

[Gjest Madolyn & Muffin]

Viktig at du får avlastning raskt. Her er søvnmønsteret mitt helt ødelagt etter 2-5 timers søvn i 6 mnd, og nå sover jeg faktisk dårligere enn noensinne, selv om Muffin aldri har sovet så lenge og sammenhengende...

[C.L.H85]

Som de andre her sier...AVLASTNING!! Du trenger å få sove:) Her sov ikke jenta vår stort de første mnd og jeg holdt på å bli GAL av for lite søvn. La en av bestemødrene ta henne en natt eller 2(i helga hvis de jobber), du kan jo eventuelt sove der du og, eller pappan;) Vet det er super vanskelig å gi ansvaret til noen andre, men du trenger det.... La pappan ta en natt i uka+ en natt i helga... Pump deg hvis du ikke vil gi mme.

 

Føler veldig med deg, da jeg også hadde en veeeldig urolig unge, tror jeg aldri har grini så mye, som de første 4 mnd..

 

Stor klem fra meg ))

[LilleMy08]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger jenter! Er så godt å få til oppbacking. Forstår at jeg må finne kreative løsninger for å kunne få meg litt ekstra søvn. Ulempen min er at mini ikke tar flaske enda og er utrolig puppeavhengig. Hvis noen skal passe henne i noen timer må jeg vite at hun sover hele tiden. Ellers vet jeg at hun bare vil skrike til hun får mamma og puppen igjen. Tror hun har blitt ekstremt mamma-avhengig etter denne tiden. Roer seg nesten utelukkende hos meg. Føler jeg hadde gjort hva som heldt for en hel natts søvn!!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

LilleMy08- høres ut som om du har fått en baby som ligner veldig på lillesøster her i huset da hun var liten! Hun var rett og slett 100 % avhengig av kroppskontakt og nærhet de første 6 mnd av livet sitt, tok verken flaske eller smokk og roet seg ikke hos noen andre enn meg. Så, avlastning eller sykemelding var dessverre ikke så enkelt nei...

 

Det som reddet meg, var bæresjal og etterhvert bæresele (hun praktisk talt bodde oppi der det første halvåret, sov blundene sine der og var der mye ellers også- siden hun hyyylte jo hver gang hun ble satt i vippestol, på gulvet, vogna osv). I bæresjalet hylte hun aldri, og selv om det ble ganske tungt for ryggen etterhvert, så fikk jeg ihvertfall litt fred og ro til å slappe av stående.

 

På natta samsov vi og puppet i søvn, noe annet var totalt umulig. Funker det å samsove hos dere, så vil jeg så absolutt anbefale det på det varmeste- det kan sikre mor og barn viktige timer nattesøvn!

 

Min lille kunne helt klart plasseres i kategorien "high need baby", jeg vet ikke om du har lest noe om dette, og om det kan virke kjent? Jeg fant ihvertfall god trøst i å lese dette, selv om det ikke ga meg noe mer søvn eller hvile, så var det ihvertfall godt å lese at det ikke er noe vi som foreldre gjør galt, men at noen babyer rett og slett bare ER sånn:

 

http://www.askdrsears.com/topics/fussy-baby/high-need-baby/12-features-high-need-baby

 

Masse gode klemmer fra meg, som vet veldig godt hvor slitsomt det er når det står på som verst! Men prøv (selv om det er vanskelig) å fokusere på at det VIL gå over, at det sakte men sikkert VIL bli bedre, selv om det kanskje føles helt håpløst her og nå!

[Gjest Madolyn & Muffin]

Ang evt sykemelding av far så kan det være utrulig godt selv om babyen ikke tar flaske (min gutt hadde flaskenekt i perioder og tok aldri smokk). Har dere prøvd å la far legge babyen mot sin bare overkropp i sofaen når hun er trøtt og rolig? Slik kan hun også etterhvert forbinde far med trygghet, hvertfall hvis han sykemeldes og kan være sammen med babyen hele tiden.

 

Her gikk det så langt at jeg gjemte meg bak kjøkkenbenken og gråt mens babyen hylskrek; jeg orket ikke og turte ikke å løfte opp babyen fordi jeg var livredd for å brøle inn i ansiktet på babyen eller til og med skade ham Det var da jeg ringte mannen min og moren min, for det var rett og slett ikke forsvarlig lenger, og jeg hadde ikke lenger evne til å ha aleneomsorg for babyen 22 t per døgn.

 

Etter 2 uker med far som "hovedomsorgspersjon", så er Muffin blitt MYE bedre. Han sover opptil 2 timer lengre hver natt, gråter 1-2 timer mindre på dagtid, og er generelt mye mer blid og harmonisk, selv om han jo har langt igjen.

 

Men hos oss er det svært tydelig at min depresjon og fortvilelse til slutt gikk utover gutten, og det er veldig, veldig vondt å tenke på! Mitt råd er hvertfall å slippe far til, og å la ham være masse alene med babyen (vær gjerne i naborommet, men la ham slippe "falkeblikket" og kommentarer fra en velmenende hønemor

 

Håper du får hjelp snart, stor klem

[Tre rosa kalver]

Ta kontakt med helsestasjonen! De samarbeider med Barne og familietjenesten, og kan bistå med både psykolog og hjelp til litt avlastning.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Skjønner deg meget godt. Mitt første barn var på samme så og si samme måte, men hun tok da flaska, det var bare det at jeg var så bestemt på å amme. Ellers vil jeg anbefale Tommee Tippee flaskene til barn som sliter med å ta flaska. Mange har suksess med den.

 

Men jeg sier som de andre, litt avlastning er bedre enn ingen. Du kan gi mat, men ellers kan hvem som helst trille, bysse og bære.

 

At du kan sove mens andre bærer og bysser eller at de triller en tur. Det kan gjøre underverker. Søvn er virkelig alfa omega. Det har jeg virkelig fått erfart. Alt virker enda verre enn det er når man har søvnmangel.

 

Men en ting er sikkert, det blir bedre. Vet det er liten trøst nå, men alt pleier å gå seg til, og den verste fasen er faktisk de 3-4 første mnd syns jeg.

 

Nå er hun 4 mnd, har dere forsøkt å gi fast føde? Ikke at det trenger å ha noen betydning, men verdt et forsøk?

 

Tenk over hvem som kan avlaste deg i tillegg til mannen. Kan det være en trillepike? Kan det være et familiemedlem som kan være så snill og ta støyten med å bysse, vugge og bære barnet ditt, mens du sover på et rom med "sov i ro" i ørene ?

 

Du må virkelig prøve å gjøre det du kan for å få deg søvn Om så mannen må ta fri fra jobb.

Eventuelt du kan ta det opp med helsesøster eller lege og de kan hjelpe deg med å gå god for sykemelding.

 

Lykke til!!

[LilleMy08]

Takk gjen for mange gode råd! Skal sende mannen avgårde i morgen på trilletur så jeg kan få sove litt. Gleder meg som en unge!! tenker nok som Lykkelig skriver at jeg har en slik High Need Baby. Det er helt tydelig. Er så redd for at hun skal ta skade av at jeg ikke klarer å tilfredsstille alle behovene hennes. At hun skal bli redd og usikker. Madolyn: bare ville høre med deg om depresjonen din har blitt bedre etter at far tok over og om du har fått noen hjelp for den? Sliter en del med depresjon selv i disse dager. Har også dager der jeg har bare måttet legge fra meg ungen i frykt for å skade den. Vet jo at jeg ikke ville gjort det, men redselen er der. Tar imot tipset om å prøve disse Tommee Tippe flaskene. Hun ville ikke ha Avent og Mam ihvertfall. Også er jeg litt usikker på om magen hennes takler Mme. Hun gulper så utrolig. Prøvde såvidt litt grøt, men med resultatet av mye gulp og urolig baby. Med en påfølgende urolig natt. Takk for innspill jenter!!

[El1]

Kjenner meg så godt igjen over gleden av at andre tar en trilletur husker jeg leverte gutten til en bestemor mens jeg gikk ut i bilen og satt der en time. Slike stunder gjør at jeg lever idag. Enig med de andre: avlastning og bruk mannen din! Jeg har hatt fødselsdepresjon, vært sjukemeldt og tilslutt sluttet mannen min å jobbe... Det viktigste er at vi har det bra som familie. Sønnen vår er like mye mannen min sitt ansvar og de har et kjempegodt forhold. Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest Madolyn & Muffin]

LilleMy: jeg er mye bedre nå. Helsestasjonen grep tak i det med en gang, og jeg har samtale med helsesøster hver uke og tilbud om psykolog. Hjalp masse at faren var hjemme i 2 uker, men det som så klart har hjulpet mest, er at Muffin plutselig ble mer fornøyd og blid på dagtid, i stedenfor konstant grining og surving som gjorde meg helt sprø.

 

Men jeg passer på å ikke gjøre ting som kan provosere frem tilbakefall for meg, f eks går jeg ikke trilleturer med ham (da han stort sett hylskriker i vogna etter noen få minutter).

[LilleMy08]

Madolyn: din historie inspirerer meg. Det gjør faktisk godt å høre om andre som har hatt det vanskelig og at ting blir bedre. Vi har faktisk hatt en noe bedre natt og dag nå, og jeg føler meg litt mer ovenpå i dag. I morgen skal far ut å trille igjen. Føler din historie minner veldig om mitt liv, og jeg håper vi begge kommer styrket ut av dette. Det er ikke så mye som skal til for at det bikker over hverken den ene eller andre veien. Både negativt og positivt. I dag har mini faktisk sovet en daglur for seg selv for første gang uten å ligge oppå meg, i bil eller i trillende vogn. Seier!!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Flott å høre at du har fått kroppen din bittelitt for deg selv:)

 

Kjenner meg så veldig igjen. Hadde selv fødselsdepresjon de 6 første mnd etter at jeg fikk nr. 1. Alt var et ork, og jeg følte egentlig at livet kunne være meningsløst. Jeg hadde lyst til å rømme vekk ifra alt og savnet mitt gamle liv. Samtidig som jeg fikk helt vondt av dårlig samvittighet av å tenke sånn når jeg hadde en sånn nydelig liten datter.

Jeg søkte ikke hjelp, fordi jeg trodde det var noe feil med meg siden alle snakket så varmt om babytiden. Jeg følte meg helt forskrudd og var sikker på at alle syns jeg var det også. Begynte å tenke negative tanker som jeg aldri før hadde tenkt.

Det gikk heldigvis over av seg selv med tiden. Jeg ble flinkere til å forstå hennes behov og hun ble mer stabil. Hun sov litt mer på dagtid, spesielt etter at jeg sluttet med amminga. Så ble jeg gravid like fort igjen da. Dårlig timing, men det har gått helt supert. Så det er håp

 

Har ihvertfall lært en ting, som jeg nevnte lenger opp, at når jeg hadde fått sovet godt så tenkte jeg automatisk mer positivt. Alle negative tanker var plutselig ikke så negative lenger og jeg skjønte ikke hva jeg tenkte på egentlig. Så fort jeg fikk perioder med dårlig søvn igjen, så kom de mørke tankene.

Så jeg har lært at for meg er søvn førsteprioritering. Var mye flinkere til å sove etter at 2. mann kom og det hjalp meg nok til å unngå depresjon. Men jeg begynte også raskt med flaske, slik at mannen og jeg kunne fordele mer. Da kunne jeg nærmest sove når jeg ville så lenge han ikke var på jobb, eller skulle på jobb neste morgen.

 

Å være ute blant andre mødre hjalp også veldig. Å høre at de også slet med amming, søvn og alt det der, gjorde at man ikke følte seg så alene. Hadde i utgangspunktet lyst til å grave meg ned fremfor å være sosial den første tiden med baby, men så fort jeg kom meg ut blant likesinnede så steg humøret et par hakk.

 

Ønsker deg lykke til videre! Om en liten stund så tror jeg du ser mye lysere på ting

[ToneC]

Veldig bra at man hjelper hverandre her inne! Og LilleMy som alle sier: få litt hjelp:-). Jeg hadde en periode da jeg sov svært lite, og holdt på å bli gal, bare gråt. Da avlastet pappa'n litt. Matet gutten på natten, bare det å få en natts sammenhengende søvn hjelper. Nå får jeg ikke til det lenger pga melkespreng og at jeg våkner av meg selv midtpå natten:-(. Lykke til i hvertfall.