Fødselbrev - har alle skrevet det?

[Sinnataggen_lykkelig <3]

Jeg har ikke gjort det. Hadde i grunn ikke tenkt å gjøre det heller.

Hva tenker andre om fødselsbrev? Noe dere dropper eller skal dere ha det med?

[Ms.Smith]

vet ikke hva det er engang jeg

[Anette_23]

ja hva er det? hehe

[pinky82]

Skal ikke det, for ingenting blir som man tror og da kan det bli litt teit å si " men jeg skrev jo i brevet mitt at". hehe

 

Men å ha noen tanker om det er jo sikkert lurt

Ellers skal jeg bare høre på JM og presse når jeg får beskjed.

 

Så på den Amrikanske Fødeavdelingen og der var det ett par som hadde med seg sånn fire maskineskrevne A4 ark med hva de ville og ikke ville.

Og når babyen holdt på å stryke med etter at de hadde drevet på i nesten to døgn så var det bare så vit de hørte på JM om at babyen trengte hjelp. For det hadde de ikke tenkt på eller skrevet ned. De ville ha naturlig fødsel, så da ville de ikke ha medisiner. Snakk om å være vrange og ikke tenke at fagfolk vet best ofte.

[Nuffy]

Pga. fødselsangst har jeg vært på sykehuset til samtaler. Jordmor på sykehuset har skrevet ned mine ønsker i journalen min, så det blir jo et slags "fødselbrev" - men jeg er veeeldig klar over at det mest sannsynlig ikke kommer til å bli som planlagt;)

[Blomstenogmeg]

Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk til fødselsbrev. Men så var jordmor veldig på at jeg burde skrive et brev, alle har noen tanker rundt fødsel. Ikke hvordan fødselen skal bli, men heller mer om deg som person. Dette for å lette kommunikasjonen. Etter å ha skrevet noen ord så synes jeg selv fødselsbrevet er fornuftig. Feks så har jeg fokus på at jeg liker å ha kontroll (noe du ikke har under en fødsel) og at jeg dermed ønsker mest mulig informasjon om situasjonen underveis. Hvis jeg blir redd så reagerer jeg ofte med å bli sint, også veldig kjekt for jordmor å vite. Samt om jeg har noen andre ønsker, feks at jeg vil prøve både akupunktur, bad osv som smertelindring.

)

[septemberpiken]

Jeg har også vært på fødselsforberedende samtale pga. opplevelsene i forrige fødsel, så jordmor har skrevet en del, og ba meg også om å tenke litt på om det var noe mer de burde vite. Det jeg har kommet fram til er ganske kort og greit, og veldig langt unna en planlegging av fødselen, men litt om mine tanker, dvs. hva jeg er redd for, og hva jordmor kanskje kan gjøre for at opplevelsen blir bedre for meg denne gangen. Å planlegge selve fødselsforløpet ser jeg på som helt poengløst, og tror nok jeg skal klare å formidle mine ønsker underveis uansett (det klarte jeg i hvert fall sist).

[HappyJoy]

Jeg har ikke gjort det, og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Jeg hadde gitt mannen masse "tips" på hva han kunne gjøre for å hjelpe meg under fødsel. Det endte med at ham måtte holde seg på 1 meters avstand da jeg ikke fikk puste hvis han var nærmere...hehe...

 

Derimot har jeg av erfaring fra tidligere barn tenkt og forberedt meg så mye jeg kan på tiden etter fødsel - altså spedbarnstiden. Jeg og manneny har også snakket mye om forventnininger til oss selv og hverandre slik at vi har en større forståelse for hva den andre tenker og forventer.

[carisma85]

Da jeg var i praksis på føden i forbindelse med utdanning var det veldig god respons blant jordmødrene på de få gravide som hadde skrevet ønskebrev, det gikk oftest på enkle ting man faktisk kan bestemme seg for på forhånd, ikke direkte fødselsforløpet. Blant annet var det ei som skrev om div hensyn hun ønsket at skulle tas i forhold til mannen så fremt det var mulig, skånes for f.eks å få dytta morkaka opp i ansiktet etter fødselen osv;-) Ikke alle menn som er like tøffe samtidig som noen er veldig intr i å se.. Også litt om tilrettelegging for første amming osv. så lenge det er ett normalt fødselsforløp. Mulig lettere for flergangsfødende å vite hva de vil..

[Lykkepålandet]

Her er et eksempel:

 

http://www.minmage.no/i/i.aspx?i=51&ii=125

[Sinnataggen_lykkelig <3]

Jeg fylte idag ut fødselsbrevet som ligger på linken du la ut. Fant ut at det kanskje er greit å ha med seg. Har ikke fylt ut så mye, men litt info om mine tanker. Etter at jeg hadde skrevet det, så syns jeg faktisk infoen jeg fikk ned var veldig grei for jordmor å vite

[Mamma i lykkerus]

Jeg fødte for en måned siden og jeg hadde med brev, selvom jeg var litt skeptisk. Men jordmor var veldig "på" at jeg burde gjøre det.

 

Jeg skrev:

 

at jeg gjerne ville ha ting forklart på normalt språk.

at jeg var redd for å revne/klippes og å sy.

at jeg gjerne ville ha rom med badekar.

 

Jordmødrene tok veldig hensyn og sa det var lettere for de å gjøre jobben sin når de visste litt om moren.

 

[vi3]

Jeg er førstegangsfødene, og jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk til dette med fødebrev. Fant ut etter mye lesning at det virket som om de fleste rundt på forum skrev- så jeg valgte å gjøre det selv.

 

Jeg har ikke sakt at jeg SKAL ha det slik, eller slik.... Har bare generelle tanker- stiller meg åpen til det meste siden jeg aldri har født før.

 

Ved overtidskontrollen spurte JM om jeg hadde fødselsbrev, joda det hadde jeg jo. Men jeg var litt nølende og sa at det var ikke noe "endelige" ønsker i det. Hun ønsket å lese det. For denne JM var hun fornøyd med å få lese mine tanker.... JM følte at hun ble litt bedre kjent med meg.

 

Om man bør droppe det eller ei, er vel en smakssak. Jeg tenker jeg har i alle fall gjort det. Fødselen blir så den blir, den vil eller kan jeg ikke styre med dette brevet )

[Ønskebaby08*12]

Jeg har ikke skrevet det, og kommer nok heller ikke til å skrive det denne gangen.

Jeg skrev et forrige gang jeg skulle føde, men jeg leverte det aldri, så jeg har det liggende i en skuff fortsatt. Men, jeg sa til jordmoren som tok meg i mot da jeg kom på KK stappfull i rier, at jeg ønsket epidural og at jeg var redd for å revne eller måtte klippes. Epidural fikk jeg og jeg revnet ikke i det hele tatt, og måtte ikke klippes, så det slapp jeg å tenke på. Fødselen blir ikke alltid som tenkt, så jeg må nok bare ta stilling til ting i løpet av fødselen.

[To tette <3]

Hei

 

Jeg skrev ved første fødsel. Dette tok jeg med meg og leverte til JM da jeg ble igangsatt. Jeg skrev litt om hva jeg var redd for og hva jeg tenkte om smertelindring osv. Den linken var jo veldig fin. Jeg tror at jordmødrene rundt omkring setter pris på dette.

 

Denne gangen kommer jeg til å skrive to fødselsbrev. Jeg fødte med store komplikasjoner og en del uønskede hendelser sist, så jeg skrev ett brev som jeg leverte inn på føden, hvor jeg skrev at jeg ikke skal igangsettes og hva jeg tenker om neste fødsel (som jeg gleder meg til, det går veldig bra). Jeg ble så oppringt og anbefalt å komme inn til samtale før fødsel. I tillegg kommer jeg til å skrive ett til som jeg tar med meg om litt andre ting når jeg skal inn for å føde igjen.

[<3 januar 2012 <3]

 

Jeg er redd for en del ting og jeg er en privat person eller hva jeg skal si:) Så jeg kommer til å skrive ned de tingene som jeg er redd for å sånn, som f eks at jeg er redd for å revne/klippes og det som hører med det, jeg vil ikke ligge der kliss naken å vise hele meg til alle som er innom, jeg har ikke noe ønske om å se morkake heller ikke mannen har noe ønske om det:) Dette er noen ting jeg tenker at er veldig greit for jordmødrene å vite på forhånd:) Jeg aner ikke om jeg vil ha epidural eller annen smertelindring, og kommer ikke til å bestemme meg for det før jeg er i fødsel liksom:)

 

Så jeg tenker at et slikt brev bør være til for at jordmødrene som skal være med under fødsel kjenner litt til dine ønsker til forskjellige ting:) I og med at det kanskje skjer nok når man først er midt oppi det:)

 

Jeg kommer til å skrive brev og håper de leser det og "retter" seg etter det:)