Gifte seg uten å si noe...

[Anonym bruker]

Jeg og samboer vurderer å gifte oss uten å si noe til noen. Han har vært gift tidligere, og har ingen behov for å gifte seg igjen, og jeg har aldri hatt noe giftebehov. Men, så dukker det stadig opp tilfeller hvor vi ser at det er litt "farlig" å bare være samboere. Hittill har det ikke vært noe problem, men nå venter vi vårt første barn og kjøpt hus med høy gjeld og vi ser nå at dette angår oss. Det som fikk det til å vippe over nå er at han har hørt på radioen at dersom han dør vil x-kona hans få enkepensjon etter han, mens jeg ikke får noe. X-kona er dømt for drapstrusler mot ham, og er i ferd med å miste barna til ham, så han er ikke så veldig interessert i å etterlate noe arv til henne.

 

Men kan man gjøre det? Vi kommer jo ikke til å holde det hemmelig egentlig, bare ikke gjøre noe nummer ut av det. Ikke ha noen feiring, eller sånt og i grunn ikke fortelle det til så mange hvis ikke det dukker opp heller.Bare gjøre det til en liten ting, siden for oss er det akkurat det..... Usikker på hvordan min familie vil reagere. Vi har ingen sterke tradisjoner verken på ekteskap eller religion, men mange vil vel kanskje stusse litt? Hva mener dere? Er dette veldig dumt?

[Anonym bruker]

Gjør som dere føler er riktig for dere 2. drit i hva andre syns og mener. Stå for dine egene valg.

 

 

[Anonym bruker]

Synes det er greit jeg. Eller gjør som oss: Gift dere på ambassaden i Roma (eller et annet sted)! Det er helt gratis, og så kommer det kanskje en avbestilling dere kan kaste dere over (vi hadde 3 uker til å ordne alt)Vi fikk vitneunderskrifter hjemmefra, og dro alene dit. Det var en kjempekoselig opplevelse, og vi tok bryllupsreisen i samme slengen. Utrolig romantisk, og veldig oss.. Han hadde vært gift før, og jeg ønsket ikke et stort bryllup, men jeg ønsket veldig å være gift (for forpliktelsen sin del da, ikke praktisk sett), så for oss var det helt perfekt

[Anonym bruker]

Vi reiste på ferie vi, og kom tilbake som ektefolk.

 

Du må ha to stykker på å skrive under "søknaden" her i Norge, de må bevitne at du er den du er og ikke er gift fra før, altså skrive under på papiret. Dette er den viktigste jobben til forloverene..

 

Så vi hadde et vennepar som visste hva vi planla siden de hadde skrevet under på papirene vi måtte levere her i Norge før vi dro. Så giftet vi oss på Ambasaden i Haag av alle steder. Var på våren og midt i blomstringstiden i Nederland og utrolig koselig.

 

Etterpå ringte vi rundt til familie og venner så de fikk vite at vi var gift. Ingen som reagerte negativt i det hele tatt, alle synes det var koselig. Siden nærmeste familie ville gi oss gaver hadde vi en liten samling hjemme hos oss hvor vi serverte middag og kake til foreldre og søsken etterpå.

 

Har ikke angret et sekund, har vært gift i 11 år nå

[Anonym bruker]

09:50 - ja jeg burde nok være tryggere på egne valg, men det er jeg dessverre ikke.....

 

Å reise bort hørtes deilig ut! Dessverre har vi ikke muligheten til det Jeg har kraftig bekkenløsning og å sitte både i bil og fly høres rett og slett grusomt ut.... Men vi kan jo gjøre det her på rådhuset kanskje....

 

Blir så i tvil. Er veldig glad i familien min, men de har en veldig tendens til å ønske å fortelle meg alt jeg gjør "galt" og sjelden si noe om det jeg evt. gjør rett. Det har gjort meg veldig usikker dessverre... Ønsker ikke å lage noe drama over noe som i utgangspunktet ikke er viktig for noen av oss, kun en formalitet egentlig....

[Anonym bruker]

Vi giftet oss uten å fortelle noe til noen vi Ingen av oss har vært gift før ut, vi tok en "kjærlighetsferie" til island, ordnet med reisebyrået, så alt var klart når vi kom dit, de ordnet til og med med "forlovere" til oss. Når vi kom tilbake fortalte vi at vi var gift, familiene våre fant det jo noe sårt at de ikke hadde fått deltatt i den store dagen, men siden dette tydeligvis var det vi ønsket, så godtok de det.

 

Dere kan jo gifte dere i lukket kirke også? Om det skulle være helt krise for familiene at de ikke får delta, da trenger dere ikke holde noe selskap eller noe etterpå, dere holder bare en enkel sermoni, bare be de møte opp der til avsakk klokkeslett om de vil se dere bli gift

[Anonym bruker]

Det er absolutt ikker noe drama.

Gift dere hos byfogden, gå å få tatt et bilde, gå ut å spis bare dere 2, ligg på hotell og kos dere sammen.

 

Vi hadde over 100 gjester. Hadde jeg gjort det igjen, hadde jeg tatt den mer uformelle varianten, den er mer meg.

 

Ei i familien giftet seg, og sa ingenting til noen før det var gådd et år. Eneste det var litt sårt for moren at hun ikke fikk vite det.

Ei anna jeg kjenner reiste til utlandet med kjæresten og giftet seg, vi andre ante ingenting for de var ikke forlovet engang.

Ei siste jeg kjenner hadde vert gift før, så de bare giftet seg uten å si noe, og holdt en liten uformell fest hjemme en stund senere.

Ingen som har reagert negativt på noen av de! Go for it!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min gjorde det samme. Ingen av oss hadde vært gift før da, men jeg var høygravid med nr 2 og noe stort bryllup orker ingen av oss tanken på... Giftet oss i all hemmelighet på tinghuset her vi bor. Hadde med oss forlovere og hadde en hyggelig middag med dem etterpå. Familiene våre synes det var hyggelig at vi hadde giftet oss, selvom jeg tror de synes de ble litt snytt.. men det er vårt valg, og sånn ville vi ha det. Det får de bare godta. Det er 5 år siden nå, og har ikke angret en dag siden!

[Anonym bruker]

Ingenting galt med å gifte seg uten å ha noe feiring! Et giftermål er mellom 2 personer, og ikke resten av slekta (sånn ser ihvertfall jeg på det!). Ta med dere forlovere og gift dere på tinghuset. Eventuelt kan dere invitere med foreldre.

 

Det er deres valg, og ingen andre sitt

[Anonym bruker]

Vi gjorde det. Også fordi vi ikke egentlig har noe behov for å ha et bryllup, men fordi han skulle til Afganistan, så valgte vi å gjøre det mtp arv osv. Vi giftet oss på en ambassade i utlandet, med et vennepar som forlovere. De var de eneste som visste noe. Sendte postkort hjem med "Vi giftet oss den og den datoen da og da" ;-) Ble godt mottatt, men nå er vi yngst i begge våre søskenflokker, så alle har gjort alt før oss (inkl bryllup og barn), så vi slipper litt ekstra billig unna, tror jeg ;-)

 

Jeg syntes det var fantastisk. Vi dro på ferie etterpå. Sol og strand en uke 8-) Midt i blinken for oss! Mye bedre enn en jævlig dyr fest i alle fall *he he he*

[Anonym bruker]

En god venninne av meg giftet seg i "hemmelighet". Han har vært gift før og hun ønsket ikke alt styret og oppmerksomheten som kommer med et tradisjonelt kirkebryllup med middag og fest etterpå.

De fortalte hva som skulle skje til foreldre og søsken før de giftet seg. Dette for å unngå "sure miner".

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble først litt snurt da jeg hørte de hadde giftet seg i hemmelighet. Men når jeg tenkte meg om så har jeg full forståelse for at de gjorde det på denne måten. De gjorde det jo slik de ønsket og det er jo det som betyr noe.

Likevel så er jeg veldig glad for at de har planer om å ha en "bryllupsfest" ved en senere anledning. Kun for de næmeste og helt uformelt. Dette skal de ha når det passer bedre i livet deres. Grunnen til at jeg synes det er bra er fordi jeg mener HUN fortjener en fest der nære venner og familie viser at vi bryr oss. Hun sliter litt med selvtilitten og har lett for å gjøre seg selv mindre enn hun er.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke la de nermeste få ta del i den store dagen

[Anonym bruker]

Hei og tusen takk for svar!

 

Er faktisk litt overrasket over hvor mange som synes dette er greit Trodde jeg kom til å få høre hvor egoistisk jeg er........ Fikk i alle fall mer lyst og guts til å gjennomføre det nå, tusen takk!

 

Og til deg som lurer på hvorfor ikke venner og familie blir invitert til den store dagen: Det er jo ingen stor dag, det er det som er hele poenget... Hadde det ikke vært for et skrudd sett av lover og regler som henger igjen fra eldgamle tider, så hadde vi nok aldri giftet oss..... Ønsker verken å bruke tid, penger eller engergi på det egentlig.

[Anonym bruker]

Vi gjorde det, men inviterte nærmeste familie på " innflytningfest" på kvelden. Svigermor følte seg litt snytt for at hun ikke fikk overvære vielsen, men det ble mye latter pga overraskelsen også. Det var VÅR dag, hadde to forlovere, som deltok på en liten middag på restaurant. Gikk fint. Tror de aller mest ble glad for at vi VAR gift.. Ikke tradisjon i fam å bo sammen uten å være det.

[Anonym bruker]

Vi gjorde det også alene, hadde barnevakt og feiret bare oss to på restaurant med en laang og deilig middag. Vi hadde en fantastisk dag, og har bestemt å holde den store festen på vår 10-års bryllupsdag. Da blir det full fres og champagne til vi stuper av lykke. Og det er nå bare et par år til;-) Hurra for kjærligheten!!

[Anonym bruker]

Jeg og min kjære gjennom 14 år reiser utenlands alene i morgen for å gifte oss! Vi syns dette er en utrolig romantisk måte å gjøre det på, har aldri drømt om et tradisjonelt bryllup. Familiene våre støtter oss 100 %, men noen i venneflokken er litt snurt. Men det bryr vi oss ikke så mye om:-)

[Anonym bruker]

Slik vil jeg også gjøre det om jeg skulle gifte meg en gang. Orker ikke mye styr. Har aldri hatt noen stor fantasi om kjole, kirke og mangen folk.

Ville heller hatt en liten sammenkomst med venner og familie senere:-)