Hvordan var DITT liv når du fikk barn nummer 1?

[Anonym bruker]

Hvordan var parforholdet? Økonomien? Bostedet? Var det ellers noe du manglet, som du i ettertid ser hadde vært fint å hatt på plass når du ble mor?

 

Ja, hvordan så ditt liv ut når du ble mor for første gang:) ?

[Anonym bruker]

Kaos. Ikke var jeg sammen med BF, hadde ikka fast jobb, var 17år, var ikke ferdig med vidregående skole.. Men ting gikk sin gang likevell:) Og jeg elsker barnet mitt høyere enn noe annet:)

[Anonym bruker]

Parforholdet: Ustabilt, var egentlig lite smart å få barn sammen. Men jeg var bare 19 da jeg ble gravid. I lærlingtid og BF hadde jobb.

Gikk veldig bra det første året, hadde bil, leilighet, jobb og barnehageplass fra barnet var 15 mnd. Men så skled alt ut, forholdet funka ikke.. Og nå 3 år senere nesten er jeg aleneforelder.

[Anonym bruker]

jeg var 21 år, sammen med BF, hadde ikke jobb- gikk på skole, vi hadde generelt dårlig råd da min x samboer ikke gadd å finne seg jobb. ett ugunstig tidspunkt å bli gravid på.. Det gikk som det gikk, det ble slutt mellom meg og xn. MEN- vi fikk verdens beste gave:)

[Anonym bruker]

Eide leilighet med samboer/barnefar. Hadde 1 bil. Jobbet 40 % (gikk egentlig arbeidsledig, og fikk 40 % vikariat). Godt forhold med barnefar.

 

Nå, nesten 4 år senere, har vi 2 barn, hus, to biler, en katt og vi har det veldig godt sammen. Jeg og samboer har også nå fast jobb og vi er en lykkelig familie

[Anonym bruker]

Vi hadde akkurat kjøpt oss leilighet sammen. Var veldig forelsket og veldig lykkelige sammen da vi fikk vår første sønn. Vi hadde en tung start på forholdet, der jeg hadde en spontan abort, og sambo hadde kreft. Vi var veldig takknemlige for vår lille sønn! Vi hadde i tillegg to biler og en liten båt. Økonomisk klarte vi oss veldig fint! Vi er forsatt sammen, nå er vi gifte og har fått enda enda en sønn

[Anonym bruker]

04:26 her. Vi var 21 og 22 år gamle

[Anonym bruker]

24 år. Vi var høgskolestudenter, kjempedårlig økonomi. Hadde en gammel, rusten bil. Forholdet var ikke bra. Manglet det meste.

 

Etter 15 år har vi tre skjønne barn, verdens beste forhold, gode jobber, god økonomi, stort hus og kjøretøy nok. Vi jobber mye frivillig og har det veldig bra.

 

Skulle gjerne hatt det bedre da første barn ble født, men tror samtidig at vi "trengte" barn for å bli voksne og ta ansvar og utvikle oss som mennesker. Det var aldri aktuelt å avslutte utdanning.

[Anonym bruker]

32 og 34 år gamle.Faste jobber. Rekkehus, stasjonsvogn, golden retriever og en katt.

[Anonym bruker]

Jeg var forholdsvis nygift, 27 år og lykkelig. Vi bodde i en 4 roms leilighet, som vi eide, i Oslo, og hadde begge to fast jobb og god inntekt. Jeg/vi manglet ingen ting, og det er jeg glad for, for det er nok å bekymre seg over som førstegangsmor om man ikke skal måtte uroe seg over penger, forhold og andre ting samtidig.

[Anonym bruker]

Var 20, student, leide en muggen, liten leilighet.. Forholdet til faren var ganske nytt og kanskje ikke helt stabilt. Mye fest og baluba!

 

Men nå, ti år etter, er vi fortsatt sammen, vi har begge utdannelse og fast jobb, eier hus og bil, har to barn til og synes livet er bra!

 

Hadde noen veldig tøffe år før ting begynte å falle på plass. Sleit veldig økonomisk, og det førte igjen til mye krangling.. Men tenker som så at om jeg aldri blir rik, så nyter jeg uansett å kunne betale alle regningene mine - hver måned (det var ingen selvfølge en stund)! Og er stolt over at vi klarte å holde sammen!

 

 

[Anonym bruker]

Ikke bra!!! Både jeg og samboeren min var arbeidsledige, bodde timevis borte fra vennene våre, jeg var ekstremt sjalu og fiksa ikke at han snakka med andre jenter, og pga det og andre ting krangla vi hele tiden, vi bodde i et iskaldt gammelt hus med toalett ned en bratt trapp ned kjelleren, nedlesset i gjeld osvosv. Vi var unge (jeg var 20) og visste ikke opp ned på en baby! Vi trodde vi var veeeldig voksne, men nå ser jeg at vi var veldig umodne! Iallfall jeg!

 

Nå har vi eget hus, begge er i jobb, eldste har blitt en flink stor skolegutt og fått to små søsken! Sliter fortsatt med gjelda, men har fått en oversikt! Jeg har blitt litt voksnere og er ikke sjalu lenger i det hele tatt! Krangler av og til enda, men i forhold til før er det lite! Er glad vi har hus, det er det familie som har hjulpet oss med! Er også blitt en mye flinkere mamma har jeg hørt

 

Jeg hadde hatt lyst til å ta utdanning før jeg ble mor! Jeg mente da at det var ikke så nøye, men angrer meg nå. Eller jeg kunne jo ikke ha gjort noe, vi ble gravide (vi slurvet med pilla EN gang! Og det er jeg sååå glad for nå hehe) Skulle også ha hatt et skikkelig hus og skikkelig økonomi.

[Anonym bruker]

Var akkuratt blitt 21 år. Og flytta inn i nytt hus som vi kjøpte sammen 2 uker for babyen kom. Og vi hadde vært sammen i 2 år da babyen kom. 2 biler hadde vi også. Både jeg og han jobba 100% og hadde spart opp 3-400 tusen. Super lykkelige og super forelska

 

Nå er vi gift, har 3 barn og ferdig med å fikse opp huset, og like forelska

[Anonym bruker]

Vi var 32 år, gift, hadde hus og 2 biler, begge i fast jobb. Barn nr 1 var nøye planlagt (altså i form av å legge alt til rette først. At det ble 1 sa, 1 ma og at det tok lang tid, er en annen sak...)

[Anonym bruker]

Alt var på plass, men stod i en periode i fare for å ikke ha jobb. Hadde et engasjement jeg ikke fikk forlenget. Men fikk fast jobb et annet sted da jeg var fire måneder på vei. Så da var alt klappet og klart. Gikk på tidenes smell, med fødselsdepresjon og full pakke. Gikk bra til slutt, da.

[Anonym bruker]

Vi var prøvere, så forholdet var stabilt, og alt tilrettelagt. Stabil økonomi, faste jobber, hus som vi eier.

 

 

Hadde ikke så mye utdannelse, holder på med det nå, og jeg skulle ønske at jeg hadde det på plass før jeg fikk barnet. For det er slitsomt å ta seg av barnet, jobbe, studere, samtidig som du skal ha overskudd til mannen, huset og venner..

[Anonym bruker]

Jeg var 22 år da jeg ble gravid, studerte i en annen by, samboer hadde akkurat kjøpt hus i hjembyen vår, økonomien var ikke den beste og forholdet vårt skrantet. Det var ikke akkurat planlagt at vi skulle ha barn, for å si det mildt..

Greide akkurat å bli ferdig med eksamene før jenta vår kom til verden, og da hun var åtte måneder fikk jeg meg jobb, hadde da levd på stipend og barnetrygd og samboers lønn, noe som var traaaangt!

Blir litt annerledes denne gangen, ti år etter, vi tjener tre-fire ganger så mye, huset er snart nedbetalt, forholdet stabilt og trygt!

[Anonym bruker]

Var 31 år, relativt nygift (ble gravid på bryllupsreisen), rekkehus, stasjonsvogn og greit betalte jobber :-)

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Vi hadde vært sammen i 5 år og var forlovet (giftet oss når vesla var 8 mnd).

Kjøpte oss enebolig to år før vi fikk barn, hadde to biler og to hunder. Økonomien var fin, og vi hadde begge jobb. Var 31 år når hun ble født.

 

Så sånn sett tror jeg vi hadde det meste på stell!

[Anonym bruker]

Var ikke i noe parforhold. Var egentlig ikke helt sikker på hvem som var faren heller. Var narkoman og prostituert, bodde rundt omkring i Oslos narkoreir.

 

Så ja, manglet egentlig det meste! Hadde absolutt ingenting. Levde på sosialen og proppet kroppen full av amfetamin, heroin og piller hver eneste dag. Plata, Skippergata og strøket var steder jeg vanket.

 

Var forresten 25 år gammel.

[Anonym bruker]

begge 23 år, faste jobbber, ny leilighet og vært sammen siden vi var 17, så jo alt var fint kjøpte enebolig når mini var 4 mnd, nå er han 4 år og vi venter nr 2 i januar ) selvfølgelig er ikke alt alltid en rosa sky, men synes vi har greid oss bra... og gutten vår er en blid, god og fornøyd gutt med stabile voksne rundt seg på alle kanter.

[Anonym bruker]

Håper dette var skrevet som en slags motvekt mot de med stasjonsvogn?? Og hvis ikke, ble barnet velskapt? Går det bra med dere nå? Håper dere har et bedre liv nå ihvertfall.

 

Min egen historie blir helt motsatt ser jeg. Det var ikke 100% planlagt, men vi var ikke nøye med prevensjon, så det kom heller ikke som noe sjokk. Vi bodde i en liten leilighet, var begge i fast jobb og hadde to hunder. Da jeg ble gravid flyttet vi til et stort hus på landet, kjøpte større bil og gledet oss til å bli en familie. Parforholdet var ganske stabilt (litt krangling innimellom selvsagt), men vi var begge i 30 årene (31 og 33), ferdige med utdannelse og i grunnen klare for neste steg i livet. Vi har nå verdens søteste lille jente og jeg gleder meg til nestemann

[Anonym bruker]

19 år.. Hadde fast jobb, et stabilt forhold, vi bodde hjemme hos mamma å pappa:P Men da jeg var 12 uker på vei kjøpte vi egen leilighet. Manglet ingenting, vi.. Selv om vi ikke hadde alt, så hadde vi nok!:-)

[Anonym bruker]

Forlovet, nykjøpt leilighet, 2 biler, begge hadde faste jobber.

Vil si vi fikk barn på perfekt tid =)

[Anonym bruker]

23 år. Sammen med BF i 2 1/2 år, eide en liten leilighet, ferdig med utdannelsen.. Jobbet 100% i ett vikariat som jeg fikk forlenget:) så det meste var på plass:)