Hvordan gjør dere det, dere med dårlig forhold til svigers?

[Anonym bruker]

Jeg har fått et virkelig dårlig forhold til mine svigerforeldre. Svigerfar har jeg ikke kontakt med, og svigermor ytterst sjelden. Jeg vet ikke helt hvordan det ble sånn, men jeg tror det startet da jeg skikkelig sa i fra om at jeg følte meg som en hushjelp for sønnen deres. Og at det virket som om han nettopp var flyttet hjemmefra (jeg syns moren har gjort en rævva jobb med oppdragelsen..) Han har 0 respekt for kvinner.

 

Moren snakker om meg til sin sønn når jeg ikke er til stede og det tåler jeg ikke. Hun syns ikke jeg gjør nok for datteren til min mann, og hun syns jeg legger føringer for hvordan familien skal forholde seg til min manns eks-samboer. Denne kvinnen har laget så mye bråk for hele familien at det i det hele tatt er underlig de vil ha noe med henne å gjøre. Jeg har sagt at de får gjøre som de vil, men jeg kommer ikke til å legge meg i selen for å ha et "intimt" forhold med svigers om de har noe forhold til henne. Historien er komplisert og traumatisk for min del, og det vet mine svigerforeldre. Likevel har jeg sagt at de må gjøre som de vil. På en måte legger jeg jo føringer, men de bestemmer selv hva de vil.

 

Hvordan klarer dere med svigersvin å holde maska? For en vil jo ikke at det skal gå ut over barna. Jeg syns bare de er skikkelig urettferdige mot meg. Jeg har alltid vært positiv overfor dem uansett hvor sære de alltid har vært.

 

Nå merker jeg at jeg ikke bryr meg noe om dem og all kontakt går gjennom mannen (som også synes de er teite, men han er jo sønn og da blir det jo annerledes)

[Anonym bruker]

Føler vi har samme svigermor som har "ødelagt gutten" og ikke lært han noe om respekt for kvinner o.l

Hormonell som jeg var mens jeg gikk gravid sa jeg ifra om alt jeg ikke likte på en saklig måte og hun kastet oss ut midt på natten mens vi var på besøk, og fikk beskjed om at jeg aldri måtte vise meg der igjen.

Så da gikk det visst ut over ungen, og virker som det passer henne best den veien! Synd, egentlig, selv om hun er et brøhue!

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste foreldre gjør så godt de kan, men mennesket er som kjent født med fri vilje. Dersom du har et problem med mannen din, er det mannen din du må ta det opp med - ikke svigermor

 

Jeg har ikke et godt forhold til min egen svigermor, og etter mange år med gode miner til slett spill, fra min side, kjenner jeg at jeg ikke holder den maska så veldig mye lengre... La oss bare kalle det samspillsproblemer - vi er to helt forskjellige damer, med helt forskjellige måter å gjøre ting på, helt forskjellig humor og vidt forskjellig syn på hvor mye man kan ta seg til rette i andres hjem. Jeg forsøker å huske at dette er 'gubbens' mor, og som hans mamma føler hun seg berettiget til å gjøre stort sett som hun vil i hans hjem. JEG mener det da skorter på oppdragelse hos henne For barnas skyld forsøker jeg å telle til ti inni meg, mens jeg gleder meg til hun drar...

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden er det svigerMOR sin feil at mannen deres ikke har respekt for kvinner eller ikke kan rydde??

Er der ikke svigerFAR som har vært største rollemodell for mannen?!

 

Og hva sier det om dere som VELGER en mann som ikke har respekt for dere?

 

 

[Anonym bruker]

Det kan jo virke som om det er flere som er respektløse og vanskelige i den konflikten din, HI. Hvordan ville du følt det om en fremtidig svigerdatter kom til deg og klagde over barnet ditt, over oppdragelsen du har gitt han og samtidig vil bestemme hva man kan snakke om når du ikke er tilstede?

 

Du virker ikke særlig enkel...og dette er i tillegg DIN side av historien...

 

 

Så til meg: Jeg og svigermødrene, jeg er så heldig å ha 2, er veldig, veldig ulike som personer. VI har forskjellig syn på det meste, ikke minst barneoppdragelse. Jeg bestemte meg tidlig for at siden jeg har tenkt å tilbringe resten av livet sammen med mannen min, så er det bare en ting å gjøre, og det er å finne de gode sidene ved damene og og ignorere resten. Dette er mennesker som er viktige for mannen min, og dermed er de også viktige for meg, og jeg må prøve alt jeg kan å komme overens med dem. Små stikk har jeg overhørt, sure kommentarer har jeg ikke besvart, jeg har ikke gått inn i diskusjoner som vil ende opp i krangler, og jeg har ikke på noe punkt gått inn og prøvd å oppdra eller sjefe over voksne damer, "satt foten ned" eller andre ting som de fleste opplever som ganske uhøflig. Har det vært nødvendig, så har mannen min sagt fra om det.

 

Jeg har vært blid, imøtekommende og vennlig hele tiden. Mine frustrasjoner over dem har jeg tatt ut andre steder. Smått om senn så har damene endret seg. Fra å stadig ha noe å utsette på meg, skrytes jeg nå opp i skyene ved enhver anledning. Det er rett og slett ikke måte på for et prakteksemplar jeg er ;-) Men det tok 10 år.

 

Man fanger flere fluer med honning enn med eddik.

[Anonym bruker]

svigers lagde så mye bråk mot meg og ungene at vi nå går hos psykolog for at alle skal sjerpe seg, og at alle skal finne ut hva som er ok og gjøre og ikke. tragisk at det har gått hit, men er familien til mannen og jeg har valgt og få barn med han.. så uansett kommer jeg meg aldri helt vekk.

 

men har ikke sett dem siden 1 måned siden hos psykologen. og før det var det en måned. da lagde de bråk..

 

mye av problemet her er at svigers her ser ikke sine feil, vi har sett mange av våre og bedt om unnskyldning. svigers er ogs¨å besteforeldre som blir ofte litt for ivrig som tråer over grensen. og de tåler ikke få beskjed om at de gjør noe som de ikke skal.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at jeg er enkel, men jeg godtar ikke at andre blander seg inn når jeg absolutt gjør så godt jeg kan. Og da, et par ganger i "hormonrus", så kokte det over. Jeg har til og med sagt unnskyld, men hun fortsetter.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg sier at det er svigerMOR sin feil siden hun har latt mannen sin styre over seg alltid, at hun ikke kunne sette foten ned for barna og be dem ta dritten sin sjæl. Nå i voksen alder er det andre som tar den. Selvsagt er far rollemodell, men det er OGSÅ mødrene som må vise sønnene sine hvordan en behandler en kvinne. Jeg tror ikke svifgerfar i dette tilfellet føler seg noe mer skånet. Det var bare at han ikke var der da jeg sto og grein over skittentøyet i en tid da mannens eks-samboer gjorde alt hun kunne for å ta fra han barnet. Han ble til og med anmeldt for de mest sinnsyke ting. Og mens mannen kjempet sitt livs kamp, så sto jeg der alene. Det er derfor mitt forhold til bm ikke er noe særlig bra. Og jeg har i tillegg nok å tenke på selv ifht jobb og livet generelt. Så da plukker jeg bare vekk det som tapper meg for energi, og bruker tid på det/ de som jeg liker.

 

HI

[Anonym bruker]

Skal en svigermor kunne slenge dritt om svigerdatteren, til MANNEN hennes uten at det får konsekvenser? Hvor står det at HI sjefer over svigermoren? Du høres ut som en tøffel.

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for at du har disse folkene oppi vrangstrupen. Jeg personlig er nok ikke den rette til å gi råd, for jeg er ikke i stand til å skjule mine (negative) følelser overfor mine egne svigerforeldre.

Men jeg forstår ikke hva en tilsynelatende oppegående dame som deg gjør med en mann du selv sier ikke eier respekt for kvinner??Og som i tillegg har sett på seg som hushjelp??

[Anonym bruker]

Nei, ikke vet jeg. Jeg jobber med saken og kanskje jeg får det til en dag. Trenger i alle fall ikke bli motarbeidet av dumme gamle kjerringer. Jeg har et barn med han som jeg ikke vil la han bli alene sammen med over tid. En gang må jo spiralen slutte.