kontakt med bf familie

[Anonym bruker]

jeg fikk ett barn for 5 mnd siden, ingen av bf familie eller bf har vært på besøk. De bor 4 timer unna med bil. Moren til bf og bf har ringt meg og sendt noen meldinger det er alt. Bf har krevde å komme i dåp men kom aldri.

Ingen av søskene til bf har heller kommet på besøk selv om alle ønsket det da de fikk vite at de skulle bli tanter og onkler...bf fikk ett barn til bare noen mnd etter jeg fikk min så det ble slutt mellom oss pga bf utroskap.

 

Jeg syns det virkelig er vanskelig med så sporadisk kontakt og at de plutselig ønsker å se mitt barn men aldri kommer, de sier alle er like mye verdt og de skal gi det samme til de. Familien hans legger ut masse bilder av det andre barnet på fb og kaller det gullungen de sin og alt er tipp topp...så plutselig spør faren til bf og bli venn med meg på fb og syns det er vanskelig å slippe de inn.

 

BF har sagt at jeg kan bestemme hvor mye kontakt han kan ha med mitt barn for han ønsker kun det beste...jeg begynner å helle litt for å kutte kontakten med de slik at mitt barn ikke blir skuffet når det blir eldre.

Vet at de fleste syns at hvis bf ønsker det skal han ha kontakt med barnet sitt, men jeg føler det blir feil det skal kun skje når han ønsker og på hans premisser. Uansett blir det vanskelig å fortelle mitt barn hvorfor faren ikke er der...dette her er så vanskelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får vondt inni meg når jeg ser på mitt herlige barn og vanskelighetene han kommer til å ha pga det her...

 

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen og bitterheten din... MEN du må være voksen. Sett barnet først. Aldri hindre bf eller familien hans å være i kontakt med barnet, uansett hvor mye det byr deg imot.

Ta initiativ til at han kan komme å besøke dere først, og gjør det klart for han at du ønsker at han skal ta initiativ også.

Tenk hvor mye glede barnet ditt kan få av et halvsøsken så nært i alder:)

Prøv å se det positive i situasjonen din.

[Anonym bruker]

det er akkurat det jeg tenker på, barnets beste. Jeg har ikke noe hat til bf jeg har jo fått noe fantastisk. Men jeg som sitter her alene mener jeg ikke burde gjøre alt for at de skal være interessert. Noe av dette må jo komme fra de. jeg har og problemer med å se at de kommer til å få mye glede av hverandre....tenker at spm til mitt barn bli, hvorfor ville ikke pappan min være hos meg hele tiden?

bf her kommer med så mye tomprat og følger aldri opp....da vil jeg heller ha muligheten til å finne meg en annen og muligens at min kommende kjæreste hvis jeg får noen engang at han da adopterte mitt barn som sitt eget...men mest av alt syns jeg synd på mitt barn som blir tilsidesatt allerede nå....

 

hi

[Anonym bruker]

sist jeg prata med han sa han og ettertrykkelig at han ikke ville ha dette barnet men han visste ikke om det andre derfor var det greit...

 

hilsen hi

[Anonym bruker]

Barnet er fortsatt ungt, og til før de etablerer et forhold, til bedre er det.

 

Jeg hadde det litt på samme måte som deg. Jeg hadde sagt at døren alltid var åpen, og han måtte bare komme og tilbringe tid med barnet når han ville.

 

Det som skjedde var at han satt hjemme og ventet på initiativ fra meg.. og jeg satt hjemme og ventet på initiativ fra han.

Jeg mener fortsatt at han burde tatt initiativ - siden jeg hadde sagt det var "åpent hus", men han følte at jeg ikke ville ha besøk av han. (Noe som sikkert delvis stemte, i og med at der var en del irritasjonsmomenter ved ham, som jeg sikkert ikke skjulte så godt som jeg mente å gjøre.

 

Anyways.. Jeg tok initiativet først, og fortalte ham akkurat det jeg hadde på hjertet. Jeg klarte ikke å holde tilbake tårene heller.

 

Men det ordnet seg i alle fall - og det er det viktigste.

 

Fortsatt synes jeg at bf er mindre oppegående enn jeg hadde likt, og jeg sliter litt med mangelen på grensesetting han utøver for både mitt barn og de andre barna han har i fra før.. men jeg prøver å skjule det. (sikkert ikke vellykket, men likevel et forsøk;)

Det viktigste er likevel at han bryr seg om barna sine og jeg vet han er snill med dem. (For snill, men likevel.. det finnes verre alternativ)

 

Lykke til.. Ta første steget - og fortell ham hva du forventer av ham som far.

 

[Anonym bruker]

Det virker nå ikke som han var fremmed for kontakt med barnet på det første innlegget ditt?

Det virker ikke som besteforeldrene er fremmede for det heller?

 

Prøv.

[Anonym bruker]

han er ikke fremmed for det etter han fikk brev fra nav om barnebidrag. Da fikk jeg telefon at han ønsket 50-50...altså to barnehager og to skoler fremover...han bor som sagt ett stykke unna.

 

Jeg har virkelig prøvd å fortelle hva jeg forventer, men virker som han ikke skjønner hva en baby trenger. Han forventet at jeg skulle sende han avgårde på overnatting uten at de har møttes og da satte jeg foten ned. Jeg sa han måtte komme hit for å bli kjent, men siden det var så langt og han hadde en liten en var det så vanskelig for hun andre dama kunne ikke være alene....

 

Vet jeg ikke skrev alt, men det hadde blitt så langt.

 

Besteforeldrene er heller ikke fremmed for kontakt, bestemoren ville komme ned på barsel, men det skjedde heller aldri og jeg ønsket henne hjertelig velkommen og sånn har det vært.

 

tårene bare renner idag for jeg syns det her er så håpløst og det verste er at jeg får så dårlig samvittighet for alt. jeg skylder egentlig ikke bf noe men får dårlig samvittighet hvis jeg ikke drar til han, men føler det blir helt feil. alt virker håpløst nå og det er vanskelig å være alene om det....

[Anonym bruker]

Hei :-)

Jeg tror jeg ville prøvd å støttet meg til barnefars familie. De synes sikkert dette er fryktelig vanskelig de også. De er kanskje redd for å ta kontakt også?

Jeg ville tatt initiativ til et møte. Spørr om du kan komme på besøk med babyen. Da har du iallefall prøvd, så får det være litt opp til dem neste gang. Ønsker deg lykke til :-)

[Anonym bruker]

Altså... 50 % samvær får han aldri - så det burde ikke skremme deg.

Ingen domstol i Norge dømmer det - om barnet har vokst opp hos mor hele tiden.

Du kan heller ta initiativ til å få til et møte ved familievernkontoret, der de (som tredjepart) kan forklare ham at barn kan ikke bare bli sendt som skytteltrafikk på overnatting uten at barnet kjenner vedkommende først.

Dette er en gradvis prosess, der barnets trygghet kommer først.

Be han tenke seg litt om - for han høres litt umoden ut:)