Dårlig-mor-prisen gikk til meg!

[Anonym bruker]

Jeg er høygravid med termin om få dager ( Dette er eneste unnskyldningen min.. ) , jeg er ganske sliten og lei. Samt stor.

Bærtablom på snart 4 er nok så stridig om dagen med mange sterke meninger, men også en forkjølelse som herjer kroppen hennes omdagen. Hun er på barnehagen og fungerer fint der men hoster stygt om natta.

 

Så , kveld etter kveld blir det full "klikk" på badet når det kommer til tannpussen. Hun skal IKKE pusse tennene. Ikke snakk om. Biter igjen, biter tannbørsten, vrir seg utav fanget slik at hun tilslutt får vondt selv. Ikke pokker om hun skal pusse tennene. Jeg kan godt en eller annen gang droppe tannpussen men ikke hver kveld!

 

I kveld var det samma viset. Full krangel og diskusjon. Til slutt fikk jeg på et vis pussa tennene. Da det kom til fluoren så stakk hun av. Og da klikka det for meg. Jeg tok DS` n hennes og dryla rett i søpla foran øynene hennes med streng beskjed om at det er konsekvensen for at man er slem og ikke vil høre etter. Stakkars ungen ble krakilsk og desperat. Hun hylskrek unnskyld og lovet å aldri være slem når hun skulle pusse tennene. Rett i seng og pappan leste et lite eventyr mens jeg plukket opp DS `n , gikk inn til henne og sa kjapt at da var det greit og at hun måtte begynne oppføre seg.

 

Nå sover hun, uten at vi fikk "ordnet" opp ... Jeg har så dårlig samvittighet at jeg vil spy. Har mest lyst til å hente henne opp av senga å holde rundt henne.. Be om unnskyldning.. Susse og klemme på henne. At hun skal vite at jeg ikke er sint på henne ...

 

 

.... Barnevernet kom å ta meg!

[Anonym bruker]

Aldri gi deg med tannpuss og tenk at jeg ikke orker i dag:)

Det vil gi henne muligheten hun trenger for å slå seg vrang og øyne håp om å få slippe.

Ellers får du nok ikke medalje som årets mor i dag, men de fleste av oss har vel slike dager vi ikke er så stolte av:)

[Anonym bruker]

hehe..om dette er det værste du har gjort så går ikke prisen til deg...

 

Og ja du kommer sikkert til å få høre det fra bimdamer her inne hvor forferdelig du var..

 

Jeg er ikke en av dem! =) Jeg forstår deg godt..og har sikkert kunne gjort det samme selv... Videre tenker jeg helt ærlig at det er lurt å gjennomføre uten å unskylde seg så mye ovenfor barnet når det faktisk hjalp... Når det ikke er snakk om noe værre selvfølgelig.. jeg forsvarer ikke alt foreldre gjør..

 

Men d hjalp.. ferdig med det... neste gang prøver du sikkert noe annet..sånn er det å være forelder! =)

 

Om samvittigheten ikke slipper så snakker du med henne i morgen og forklarer hvorfor du ble sint og hvorfor du gjorde som du gjorde.. Men at du syns det var flott hun sa at hun skulle slutte å tulle med tannpussen..og at du da selvfølgelig ikke kaster dsn....

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tror BV hadde hatt det veldig travelt om de skulle komme etter en sliten mor som kjeftet og smalt litt for mye og kanskje ikke taklet situasjonen slik hun burde. vi har alle vært der. Dette er glemt i morgen, ikke tenk på det. men prøv neste gang å gå ut av rommet og tell til tii, for så å gå inn med friskt mot igjen. jeg bruker trikset om at jenta på 3 år må gå å velge hvilken tannkrem hun vil ha i kveld.. da tenker hun: åååh, får jeg velge selv... wow, så kult.. . så spør jeg om hvem som skal pusse først, hun eller meg, så får hun velge igjen, og hun føler at hun får bestemme selv. vi unngår maaaange krangler i døgnet på grunn av at jeg gir henne slike valg. spørsmålet er ikke om hun vil ha på votter f.eks, men om hun vil ha de røde eller de rosa. skjønner? Dette var et supert tips jeg fikk av tanta mi for et år siden. alt har vært så mye bedre etter det. hun tror hun vinner og jeg vet det funker!

[Anonym bruker]

Ja, vi pleier bruke slike "triks" som at hun får bestemme enkelte ting selv, men akkurat rundt tannpussen har hun virkelig slått seg vrang.

Vanligvis er hun kjempe flink på området, men siste uka har det bare vært : nektnektnekt!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg pleier aldri å si unnskyld til barnet om jeg har kjeftet på dem, så lenge jeg ikke har gjort noe galt med å skylde på dem for noe dem ikke har gjort, eller om jeg har overreagert selvfølgelig. Det er fordi de skal skjønne at dem gjorde noe galt, og at de forhåpentligvis ikke gjør det igjen. Om jeg sier unnskyld og sier at jeg var i dårlig humør tror dem sikkert det er greit- så skjer det igjen... Slik tenker nå jeg. Men jeg pleier alltid å si at jeg er glad i dem, og at det ikke må skje igjen+ at jeg gir en stooor bamseklem. Skjærer i hjertet mitt når jeg kjefter på dem, men det må til.

 

Du er en fantastisk mor, og alle har noen slitne og fortvilte dager innimellom.

Sender en varm klem til deg ikveld

[Anonym bruker]

Husker ikke helt grunnen nå, men ble sinna på poden angående noe med å se på dvd for mye.. Så jeg tok dvd`en og heiv den i ovnen.. Resultat: En illskrikende pode og en sinna gubbe, .....for de ingen av dem fikk med seg, var at jeg hadde plukka frem en tom cd og bytta , uten at de så det!! Kunne ikke HIVE favoritt dvd en til poden sa gubben, det var DÅRLIG gjort!! Som sagt, husker ikke helt hvorfornå, dvd en oppsto "fra de døde" en stund etter... Men poden hadde sikkert ikke lært noe...

 

 

[Anonym bruker]

kan godt forstå deg HI!

har gjort flere slike "tabber" selv... Avogtil er det bare umulig å ikke klikke når barna skaper seg totalt vrang gang på gang...

Jeg har både truet med å kaste ting i boss, har smellt med dører og brølt så det flagrer til henne når jeg har vært skikkelig irritert! Får selfølgelig kjempe dårlig samvittighet etterpå, men tror kanskje det er verst for oss foreldre og ikke barna... ;-)

Jeg sier unnskyld og forklarer viss jeg føler att jeg gikk litt over streken.

 

[Anonym bruker]

Er også gravid - om ikke høygravid - men i kveld tror jeg vi konkurrerer om den prisen gitt. Har en på snart tre som fikk høre mora kjefte en hel del i dag... Offff... Han var sliten, jeg var sliten. Han er inne i en periode der han slår. Dårlig combo. Heldigvis var vi venner ved leggetid da... Men den kjeftinga er ikke bra....

[Anonym bruker]

Jeg har også klikket. Mer enn en gang. Men jeg bare skriker til henne. Men skriker sånn at jeg skremmer:( Og det syns jeg er så vondt. Men det varer maks et par minutter før jeg roer meg, og hun kommer og gir meg en klem. Og det er så deilig. Og da er alt rolig etterpå.

 

Min "unnskyldning" er at jeg har en kronisk sykdom med mye smerter og på en dårlig dag, når hun er veldig klengete og jeg ikke orker klenging, og hun ikke hører på meg, bare tuller for å få oppmerksomhet, da går det galt...

 

I dag gjorde jeg noe jeg angrer veldig på. Jeg har vært hjemme fra jobb pga store smerter, skulle hente henne i bhg, der var det fn-dag, og jeg prvde alt jeg kunne å si et par ord til de andre foreldrene, kjøpte et bilde, og så gikk vi til bussen. Der hun skulle sitte på fanget! Jeg klarte det ikke! og kjente tårene presset seg fram, sa hun måtte sitte fint i sitt eget sete, hun SKULLE sitte på fanget, og jeg sa nei, mamma har vondt, sitte fint i setet. Hun begynt eå sutre, grine og klenge. og jeg på gråten selv "Vær så snill, hold kjeft!" Og jeg lurer på hva alle på bussen tenkte om meg...

så vel ut som en narkoman og litt av hvert. skikkelig ustelt i dag... uff... men det gikk fint når vi kom hjem. er bare sint på meg selv fordi jeg brukte ord som "hold kjeft"

og forresten, jeg "truet" henne også. og sa "XXX, vil du at mamma skal klikke?" "nei" hulket hun... "ja så slutt å grin, hvis ikke klikker jeg!"

DET må jo i hvert fall folk på bussen ha reagert på. i hvert fall siden hun sluttet med en gang. de lurer vel på hva det vil si å klikke og hva jeg gjør med henne hjemme:( uff of uff.....

 

var nok mange som tenkte barnevern der ja!

[Anonym bruker]

Må også si at jeg er helt alene og hun er 2 år...

Og at jeg går til psykolog for å lære å takle sinnet mitt som oppsto med sykdommen... Vanskelig å være tålmodig med store smerter.. Men er ingen unnskyldning. Derfor har jeg oppsøkt hjelp...

 

21.50

[Anonym bruker]

Hurra jeg er ikke psyko-mamma alene her i verden :-)

 

Neida, men det er bare så trist og trasig når dagene ender slik.

For når alt kommer til alt så er hun bare "snart 4 år" og under utvikling av både vilje og personlighet. Helt normal. Og jeg som mamma burde ta meg sammen før det bekker for meg, men samtidig så gjør det ikke noe at de ser at mammaen reagerer og at det "skjer noe" når de tøyer strikken til det maksimale.

 

HI :-) (Som har vært inne å susset og klemt på vesla mens hun sov.. )