Oppdatering fra meg som startet tråden..

[Anonym bruker]

"Du som tilbydde meg, din manns hjelp".. Før dere som ikke har lest, jeg er en tenåring med vanskelig forhold i hjemmet..

 

Og idag fikk en venninne av meg og læreren min til få time hos barnevernet.. Nå håper jeg bare på at dette går rett vei..

 

Tusen takk til alle som har svart på de "trådene" jeg har lagt ut, og vært med å gi meg et spark!

[Anonym bruker]

Ønsker deg lykke til og sender en klem:)

[Anonym bruker]

Så flott at du får hjelp, hi! Ønsker deg all hell og lykke videre =)

[Anonym bruker]

Takk begge to!

[Anonym bruker]

Så bra!

[Anonym bruker]

Hva slags hjelp får du nå da?

[Anonym bruker]

Godt å høre ! Jeg har tenkt mye på deg. LYKKE TIL! Du gjør det eneste riktige

[Anonym bruker]

Vet ikke hva slags hjelp jeg får enda.

 

Tja, vet egentlig at jeg gjør det riktige, men får nå, etter jeg fikk ordnet time, så tenker jeg at ting kanskje blir oppfattet som en bagatell.. Det er jo vanlig å krangle og slik med foreldre da man er tenåring? Kanskje ikke så ille men.

Er også redd før konsekvenser, og det som kommer til å skje..

 

Men jeg vil ikke feige ut nå.

[Anonym bruker]

??

[Anonym bruker]

Dytter og håper noen som vet, har litt peiling.

[Gidder ikke!]

Det er veldig vanlig å være redd for at man ikke skal bli tatt på alvor når man først går til det skrittet å få hjelp, skjønner veldig godt den frykten.

Men jeg kan nesten garantere deg at de kommer til å høre på deg og forstå hvor vanskelig du har det, at ingen kommer til å bagatelisere noe av det du sier.

Så slutt å tenke på det, vær stolt av deg selv for at du tar grep!

 

Jeg har lest mye av det du har skrevet, men ikke svart før nå. Vil bare ønske deg lykke til! Du er tøff!

Og alt kan bare bli bedre nå

[Anonym bruker]

Lykke til! Sender en stor varm klem til deg

Er så glad for at du har kommet så langt nå, dette blir til å gå bra.

[Anonym bruker]

Ja, er merker jeg blir kvalm av å tenke på mat og klarer ikke akkurat tenke på søvn nå. Huff..

Får en telefon fra de i morgen, gruer meg.

 

Men tenker veldig mye på at tenk om jeg har satt igang så mye styr, og bruker opp tiden til folk, bare av noe som blir sett på som vanlig "hjemmekrangel" om foreldrene mine faktisk klarer motbevise..

Så er jeg så paranoid etter jeg tok steget, tror barnevernet henger etter meg og spionerer..

Får også litt vondt da en venninne av meg er med på det meste av jobbinga og støtter meg, og jeg får ikke takket henne nok før at hun var med å ga meg et spark! Usj, dårlig samvittighet.

 

Takk for det! Og ja, jeg håper det blir bra!

[Anonym bruker]

Dårlig samvittighet er det siste du skal ha!

Vær stolt av deg selv!

Du er en sterk jente som kommer til å få det godt.

Masse lykke til og glem ikke at fremtiden lyser!

[Anonym bruker]

støtter 23:25.

[Anonym bruker]

Nå vil jeg bare skygge banen igjen.. Usj, takk for støtten!

[Anonym bruker]

Meg igjen.. Merker at foreldrene mine har blitt mye hyggeligere nå! Vil kjøre meg dit og hit, og jeg får lov å reise ut, noe jeg sjeldent fikk lov til før..

 

Og derfor vokser dårlig samvittighet. Moren min vil ha klem, søsteren min og faren min sier faktisk hadet.. Hva har jeg gjort.. :s