Flere med venner som ikke helt aksepterer at du prioriterer familien?

[Anonym bruker]

Fikk barn da jeg var veldig ung, og har derfor en del venner fremdeles som ikke har barn. Hyggelige og morsomme venner som jeg trives godt med, men det som ødelegger litt for meg er mangelen på forståelsen vedr mitt familieliv.

 

Jeg forventer ikke at folk som ikke har barn skal forstå hvordan det er, og jeg bruker heller ikke timesvis på å snakke i vei om nattsøvn, bleier og babymat. Men det gjør meg trist at jeg alltid må gjennom et forhør når jeg f eks sier at jeg ikke kan være med på fest fordi jeg ikke har barnevakt. Må jo forklare hva alle potensielle barnevakter skal akkurat den helgen for at det skal bli godtatt. Samme er om vi finner på noe sammen selv om jeg er hjemme med barna. Da er det forventet at jeg sitter oppe halve natten for å snakke med de, mens de sover vekk hele søndagen og jeg må klare med på 3 timer søvn. Alternativet å legge seg til normal tid og dra tidlig ut på tur dagen etter er tydeligvis heeeelt uaktuelt.

 

Det er litt synd, for det er egentlig veldig trivelige venner, men jeg orker ikke denne forventningen om at jeg skal oppføre meg som en barnløs 20 åring for å ha noe som helst med de å gjøre.

[Anonym bruker]

Hva med å si det til dem?? Ikke sikkert de har tenkt sånn på det;-)

[Anonym bruker]

Har tatt det opp før, men det hjalp lite, siden det fortsatt er sånn.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg bare drite i hva de måtte mene. Når de blir sittende til sent på kveld, må du bare si at du må legge deg! De bryr seg tydeligvis ikke om du bare får 3 timers søvn, så lenge de kan sove halve dagen.....Du får bare fortsette å si det litt i klartekst. Dersom de er gode venner, så tar de det til seg. Hvis ikke - vel - da har du kanskje ikke tapt så mye egentlig....Hvem trenger venner som ikke viser forståelse for andre seg selv?

[Anonym bruker]

Vet du hva, du har helt rett. Trengte vel egentlig bare å høre noen flere si det. Jeg er desverre født litt for medgjørlig, så har vanskelig for å "kreve" forståelse fra andre. Men du har helt rett.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Har barna en far i huset?

 

Jeg fikk også barn tidlig men har heldigvis en fantastisk samboer og far til mine barn. Vi bytter på å være med venner, stå opp med ungene osv så vi begge kan prioritere venner innomellom. Selfølgelig er ikke livet som før barn, og så klart hender det at vi må eller vil prioritere familien eller hverandre, men ordner som regel noe vist det er noe som vi har lyst til.

 

Har derimot venniner med barn og mann, som aldri kan være med på noe... fordi mannen ikke tar sin del av kaken. Det synest jeg er irriterende! På mange måter opplever jeg at de bruker barna som unskyldning for ikke å være med på ting, og da kunne de heller bare sagt at "Nei jeg har ikke lyst."

[Anonym bruker]

bor du sammen med barnas far? Vist du gjør det synest jeg du også er litt urimelig og forventer av dine barnløse venner at de skal oppføre seg som kjerringer (legge seg i rimelig tid) når du kan tilpasse deg innimellom også.

[Anonym bruker]

Ja, jeg bor sammen med far, men vi jobber begge fulltid, han enda mer. Og helgen er eneste tiden vi har sammen med familien. Og jeg har alltid tilpasset meg dem, dvs ofret nattsøvn eller skaffet barnevakt.