Jeg har rotet til livet mitt noe så sinnsykt!:(

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har 3 nydelige småtroll! Vi har det greit sammen, får ting til å fungere...MEN, jeg elsker han ikke. Er veldig glad i han, og synest han er en utrolig flink pappa og han er en god mann! Men følelsene er ikke der de skal være... Dette har jeg følt siden rett før vi fikk førstemann faktisk (ble uplanlagt gravid..). Men etter at vi fikk første, følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. At jeg måtte være sammen med han resten av livet. I min familie har det alltid blitt snakket nedlatende om de som går ifra hverandre, og som har barn med forskjellige menn.. Så pga det følte jeg at jeg bare måtte være sammen med han..Fasade...!

 

Før jeg traff min samboer hadde jeg rotet litt med en annen. Men det ble ikke noe der, pga at han var litt yngre enn meg, og akkuratt da var den aldersforskjellen litt betydelig.. Det er den ikke nå lenger. De siste 6mnd har vi fått mer kontakt igjen (bor på samme sted), og siden i sommer har vi rotet på fester, skrevet mye mld, har gått så langt at vi har hatt sex noen ganger. Det er helt forferdelig!! Og totalt uakseptabelt. Er fullt klar over det. Men vi klarer ikke å holde oss unna... Jeg har ikke sagt til sambo hva jeg har gjort...men sagt til han at jeg er veldig usikker på følelsene mine, og vet ikke hva jeg vil. Vi har ikke noe sexuelt forhold lenger, hele forholdet er "på vent"... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Det er jo ikke pga han andre jeg er usikker på følelsene mine, for jeg har jo følt det slik lenge før dette begynnte.

 

Jeg mener jo at det er verdt å kjempe for forholdet siden vi har barn sammen. Men, hvordan kan jeg være utro om alt hadde vært riktig?? Om jeg hadde elsket han og han hadde vært den rette kunne jeg vel ikke gjort noe slikt?? Jeg er så totalt forvirret! Aner ikke hva jeg skal gjøre! Og om det blir slutt, hvem vil vel ha en 3 barns mor?? Alene resten av livet, tenker jeg...

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk dere skal vurdere å flytte, så du får litt mer avstand til ham du roter med. det er altså hvis du har tenkt å fortsette med mannen din.

 

Husk at selv om det virker som om han har akseptert at du har en annen, så kan du være sikker på at det gjør vondt, både i stoltheten og hjertet hans. HVIS han fremdeles vil ha deg, da.

 

Hvem vil ha en trebarnsmor? Hva med han du roter med? Hvis han BARE er interessert i sex, så synes jeg faktisk du gjør deg selv en skikkelig bjørnetjeneste gjennom å gi ham det. Er han seriøst interessert i deg, så tar han barna også. Med glede.

 

Ellers så er det nå mange her i verden som lever alene og er fornøyde med det.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Har vært igjennom akkurat dt samme....

 

Jg fikk barn med den mannen jeg trodde jeg skulle leve restn av livet med. Ting begynte å gå i helt feil retning, og vi fikk ikke snudd det. Vi hadde ett mer kompisforhold enn noe annet. Jeg elsket han ikke.... Så fikk ejg kontakt med en gammel kompis/flamme.... Vi møttes på en fest og siden hadde vi kontakt. Men det var ikke noe utroskap i bildet, ikke ett kyss engang. Men jeg tenkte på han, drømte om han og når ejg våknet og skjønte alt var en drøm ble jeg så utrolig skuffet!!! Slik var det i over ett år... Min samboer og jeg prøvde alt, va hadde tross alt barn sammen. Om når man har barn sammen SKAL man prø litt ekstra!!! MEN man skal ikke være sammen KUN for barna sin skyld. Er det det du hadde ønsket for dine barn? At din datter er sammen med faren til barnet hennes kun for barnet sin skyld? Eller hadde du ønsket at din datter skulle vært lykkelig? (satt litt pa kanten vistnok!)

 

Kjenn på det. Prøv å koble ut han du er utro med nå, og kjenn påmhvordan det hadde vært å leve uten mannen din.

 

Det er utrolig dårlig gjort å være i ett forhold hvor man frarøver den andre i å være elsket..... Mannen din fortjener og å være med en som virkelig vil være med han.... Også noe å tenke på....

 

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Nå må du være veldig forsiktig.

Du må være klar over at det er slett ikke alle forunt å gå rundt å elske partneren sin høyt, uansett hvem man får som partner.

 

Det er ikke sikkert denne nye flammen blir så gjev etterhvert han heller.

Han vil ikke garantert avlaste deg på natten når dine barn ligger våken og er syk. Eller hente de og kjøre rundt på de på all slags fritidsavtiviteter. For det er ikke hans barn.

Ikke sikkert han gidder å passe de når du skal ut å kose deg en lørdag en gang, når det har gått en tid.

 

Jeg går ikke rundt å svermer for min mann.

I blant dukker det opp menn som får det til å kile litt i magen. Som oftest nykommere i miljøet.

Men jeg har lært meg at forholder man seg passiv og ikke firer disse følelsene så går de over av seg selv. Og etter 6-12 måneder er siste sommerfugl i magen dø. Og jeg ser faktisk at min mann er en mye bedre partner enn de. Og ikke minst; far til mine barn.

 

Så jeg må si at om din samboer ikke har direkte fatale feil ville jeg virkelig tenkt meg NØYE om.

 

Har du derimot så lite følelse for din samboer at du med glede hadde godtatt at en by skjønn jente kom sammen med han, ble en super stemor for dine 3 barn som de forguder og som i et smekk blir gravid så han, barna og hun ser ekstatisk fram til en baby og er overlykkelige.. DA er du over han.

(dette skjedde nemlig en veninne av meg nylig. Hun var fin og populær, dritlei mannen. Nå sitter hun aleine og bitter. Eksen har fått drømmedama, venter baby og er superlykkelig..)

[Anonym bruker]

Jeg er i noe av samme situasjon som deg. Jeg ble sammen med en, var forelsket, men følelsene forsvant tre år etter. Vi hadde da en sønn på ett år, så jeg måtte ta et valg! Enten måtte jeg gå fra han og barnet vårt ble et skilsmissebarn, eller jeg måtte bli hos han og innstille meg på at jeg kom til å være med min beste venn, uten følelser, resten av livet.

 

Brukte nok et år på å bestemme meg, men jeg valgte han! Jeg valgte å være 100% ærlig med han for jeg synes han fortjente å vite at jeg ikke elsket han slik som han fortjente å bli elsket. Men han valgte meg, og nå, 7 år etter er vi bestevenner og lever et flott familieliv sammen.

 

Da jeg valgte mannen min valgte jeg også å ikke gå å tenke på hvordan livet mitt KUNNE ha vært. For jeg har VALGT! Jeg har ikke mannen min til noe "bedre" dukker opp! Vi har sex og har det fint sammen. Lidenskapen er hel borte, men vi fungerer så fint sammen at jeg angrer ikke på valget jeg tok. Ting går litt opp og ned i perioder, men kunne ikke hatt en bedre mann å leve livet sammen med:-)

 

Jeg kjenner jeg blir litt irritert på deg. Skjønner tankegangen din og forstår følelsene dine, men at du er utro kan jeg ikke respektere. Synes du er respektløs mot mannen din.

[Anonym bruker]

Ta konsekvensene av dine handlinger. Det var en grunn til at dere flyttet sammen og du må finne tilbake til den grunnen. Den andre kutter du ut. Gresset er sjelden eller aldri grønnere på den andre siden.

 

BLI VOKSEN!

[Anonym bruker]

IKKE SATS PÅ EN MANN SOM KNULER EN TREBARNSMOR I FORHOLD.

 

Det er søppel fra nederste hylle.

En skikkelig mann som er verdt å samle på venter med kuken til du er singel.

 

Men i grunn fortjener dere hverandre. Du bedrar.

Stakkars mannen din. Hadde jeg gjort det der hadde vi ikke hatt forholdet på vent.

Jeg hadde blitt kastet lodrett ut døra og svermeren min hadde blitt tannløs.

 

Synes du opptrer umodent.

Gjør det slutt før du involverer andre. Det fortjener samboeren din. Stakkars fyr.

[Anonym bruker]

Er helt enig i at det er umodent, utilgivelig osv. Skal ikke argumentere mot det.

Jeg har IKKE sagt til samboeren min hva jeg har gjort...da hadde jeg nok ikke vært her lenger..heller ikke han jeg har vært utro med..!

Vet at jeg egentlig bør flytte ut..skjønner ikke hvordan jeg skal klare å ha sex, eller være intim, med samboeren min igjen... Vet jo ikke om jeg VIL det en gang :/

 

HI

[Anonym bruker]

Tragisk er du!! Burde skamme deg som behandler mannen din sånn.

[Iiiiik]

Du må jo i hvert fall slutte å oppsøke den andre. Det er klart mannen din er kjedelig sammenlignet med det ulovlige og nye forholdet. Først etter å ha kuttet ut den andre temmelig lenge, kan du vite hva som er hva i samboerskapet ditt. Jeg har vært i samboeren din sine sko og det som var verst var at eksen min ikke klarte å holde seg unna den andre dama mens han prøvde å sortere.

 

Det kan hende det har rent for mye vann i havet til at dette skal kunne snus, men det skylder du barna dine å være helt sikker på før du tar avgjørelsen.