AD/HD hos voksne

[Anonym bruker]

Jeg har alltid trodd at det har vært noe galt med meg og jeg har aldri forstått hva. Så kom jeg over en artikkel på nett om AD/HD hos kvinner og googlet litt. Da fant jeg dette:

 

http://www.lommelegen.no/322931/adhd-hos-kvinner-og-jenter

 

Det passer meg perfekt, jeg har hele livet funnet opp unnskyldninger for at jeg ikke klarer finne konsentrasjonen, fiklete, biter negler, har mye frustrasjon, glemmer ting, sier ting jeg angrer på, grubler for mye osv. Dette er noe jeg har slitt veldig med fra jeg var liten, men har aldri trodd at det kunne være en forklaring på det. Jeg har ofte sagt at jeg skulle hatt noe for å roe grublingen, uroen, frustrasjonen og at jeg prater som en foss og ofte avbryter andre og angrer forferdelig etterpå.

 

Nå står jeg i et dilemma, skal jeg gå til legen og fortelle om mine mistanker og risikere en diagnose på papiret (samt kunne få mulighet til å prøve medisinger som kan hjelpe) eller skal jeg fortsette uten legetime og uten medisiner. Jeg har yrkesfaglig utdanning og har hatt 3 forskjellige arbeidsplasser fra jeg ble utdannet pga jeg aldri finner roen der jeg jobber, så jeg har ikke noe økonomisk lidelse av disse "symtomene".

 

Hva tenker dere? Hvor negativt vil det være å ha det på papiret at jeg har AD/HD (hvis jeg blir utredet og det kommer til den konklusjonen)

[Anonym bruker]

Jeg er der du er nå. Eller, dvs, jeg har tatt mitt valg.

 

Hele livet mitt har jeg følt meg annerledes. Jeg merket allerede da jeg var barn at jeg ikke passet inn med "normale" mennesker og jeg blir lett dratt mot outsidere. Jeg har store problemer med motivasjon, selvdisiplin, konesntrasjon, tenker og grubler mye, tolker ofte feil i samtaler etc. Det er veldig plagsomt, og til tider flaut. Jeg er også som deg og bytter jobb ofte. Jeg holder ut i ca ett år hvert sted. Nå har jeg vært samme sted i 1,5 år og planlegger å hoppe videre nå...

 

Lenge funderte jeg på hvorfor jeg er som jeg er og hva "feilen" er. Helt til sønnen min fikk aspergerdiagnose, og alt jeg leste om det var som å lese om meg selv! Dette er nå tre år siden og jeg har i de tre årene virkelig vært usikker hva jeg skal gjøre ang meg selv. Men nå har jeg tatt steget, jeg skal be om utredning. Dvs, jeg har vært hos legen allerede og forrige uke ble henvisningen sendt til en nevropsykolog. Jeg er veldig spent og gledegruer meg til å få vite om jeg i det hele tatt får utredning og hva svaret blir.

 

Det kan naturligvis være negativt med en diagnose hvis man skal ha personforsikring, men utover det tror jeg ikke det har noe å si egentlig.. For min del blir det utrolig godt å evnt få en knagg å henge problemene på.

[Anonym bruker]

Så fremt du ikke tenker deg en fremtid i forsvaret er ikke en AD/HD diagnose noen fremtid arbeidsgiver har noe med!

 

Jeg ble utredet i år, i en alder av 28. Jeg har prøvd alle alternativ til sentralstimulerende som finnes, uten effekt.

Neste uke begynner jeg på rithalin, blir spennende å se.

 

Irriterende å føle at en f*** aldri lærer og at men lager sitt eget liv vanskelig for seg selv pga egen adferd.

 

Men uansett så er det litt godt å ha på papiret, jeg var ikke en "jævelunge" fordi jeg var et dårlig menneske, men fordi jeg har en lyte som gjør at jeg har dårlig impulskontroll samt at jeg har problemer med emosjonsregulering. Ikke så forbanna enkelt å takle når man ikke vet hvor det kommer fra...

 

Under utredning fikk jeg også ENDELIG diagnotisert lærevansker, noe som gjør meg enda mer stolt over mastergraden jeg er ferdig med til jul. Jeg har tatt flere tester som barn, men pga svært høy score flere deler av testene ble alltid konklusjonen at jeg lå innenfor "normalen"

 

 

 

 

 

Anbefaler deg å snakke med legen!

Lykke til

[Anonym bruker]

Skulle jo legge ved link, ang forsvaret holdning til adhd.

 

Noe jeg selvsagt glemte når jeg var kommet til slutten av innlegget....

 

20.48

[Anonym bruker]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7811556

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to :-)

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det kan nok tenkes at du har ADHD siden symptomene stemmer godt, og du selv kjenner deg igjen i det.

 

Omtrent 1 jente av 100 antas å fylle kriteriene for ADHD, mens omtrent 1 av 2000 jenter antas å fylle kriteriene for Aspergers, så det er langt større sannsynlighet for ADHD. I tillegg til at symptomene stemmer bedre med dette.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg har asperger, har lest en del om det når jeg mistenkte sønnen min for å ha det.

 

HI