Er det min mor eller jeg som er tussete?

[Anonym bruker]

Så her er saken!

 

Jeg hadde vært på personalmøte i flere timer ( på en søndag, ja), mens hun passet min sønn på 11 mnd. Mens jeg var der, fant jeg noen utrolig tøffe klær som jeg satte på personalkjøp og tok med meg hjem. Jeg kom inn døren hos min mor og sa " Vet du hva! Jeg har fått noen helt utrolig råstilige klær. Satte de på personalkjøp, og det trekkes neste måned"

 

Min mor : " Jaha? Og hvem skal betale for dem, mener du?"

Jeg : " Hæ? Det trekkes jo fra min lønning..."

Min mor ler hånlig og sier :" Det får vi nå se på. Jeg føler at jeg betaler alt"

 

Da jeg bodde hjemme for halvanne år tilbake, så levde jeg selvfølgelig på dem. Men etter at min samboer og jeg flyttet til eget sted, så har vi klart oss selv. Så her tok hun feil! Da jeg påpekte dette, hevet hun stemmen veldig og mente at jeg var så utakknemlig. Jeg svarte rolig at jeg ikke helt forsto hvor hun ville hen. Akkurat da kom min søster opp med sønnen min som hadde våknet. Så tok jeg ham og klærne mine og tuslet ut i gangen igjen. Da eksploderte min mor!

 

Hun sa at jeg skulle se å komme meg inn på badet og skifte, slik at hun fikk se disse klærne som " jeg maste så mye om". Jeg sa som sant var, at jeg egentlig ikke hadde så lyst å vise dem lenger. Da begynte hun å virkelig heve stemmen, og sa at dette var uakseptabel oppførsel. Da sa jeg at jeg virkelig ikke forsto hva hun mente. Hun sier " At du skal komme her å gjøre så mye oppstyr av klærne dine, og så blir du bare sur når jeg kommer med én kommentar, og så går du bare!"

Da svarer jeg, utrolig nok fortsatt rolig : " Jeg? Sur? Men mamma, hvem av oss er det som hever stemmen sin her?"

Til slutt fikk jeg på meg selv og sønnen min mens min mor sto å kjeftet. Jeg svarte ikke tilbake, fordi jeg syntes det ble altfor dumt. I tillegg syntes jeg ikke at det var nødvendig å holde på sånn foran min sønn, så jeg ville bare gå. Da jeg går ut døren brøler hun : " Kom tilbake hit å rydd opp i dette her"

Men jeg fortsatte å gå uten å si noe, fordi jeg mener at dette var ikke mitt rot å rydde opp i. Da skriker hun " Det er siste gang jeg hjelper deg" med gråt i stemmen og slengte igjen døren i ansiktet på meg.

 

 

Jeg begynte faktisk å gråte når jeg kom hjem. Jeg syntes dette var blodig urettferdig oppførsel, og jeg forsto ikke hva jeg gjorde galt.

 

 

[Anonym bruker]

Dere er tussete begge to og burde kanskje ta en pause fra hverandre

[Anonym bruker]

forsto ikke så mye jeg heller...men men

[Gulltopp&Lillebjørn]

Til dere over :

Hva i alle dager var det dere ikke forsto?

 

Jeg synes absolutt at din mor overreagerte... Så leit for deg!

Ser ikke helt hvorfor hun ble så sint?

 

Har du prøvd å snakke med henne? Eller er det første gang hun er sånn?

[Anonym bruker]

Jeg lurer vel egentlig på hvor gammel du er, siden din mor behandler deg som en tenåring. Mulig det er akkurat det du er, en tenåring. Uansett høres moren din litt ustabil ut...

[Anonym bruker]

Hvorfor levde du på den for 1,5 år siden da du bodde hjemme? Var du under 18 år?

 

 

[Anonym bruker]

Moren din høres ikke god ut, men det slår meg at hun kanskje er bitter fordi du levde på dem for kort tid siden. Har du takket ordentlig ?

 

Skylder du henne penger ?

 

 

[Anonym bruker]

Synes kanskje det var snodig at du levde på dine foreldre mens du var gravid....

 

Bruker moren din penger på ting til dere eller til barnet ditt? Har du lite penger igjen når utgiftene er betalt slik at du har dårlig råd? kjøper hun mye utstyr ol til sønnen din?

 

I såfall kan jeg kanskje skjønne at hun reagerer på at du handler mye "unødvendig". og om du betaler de der og da eller om det trekkes fra lønna di er vel egentlig samme sak. har du brukt penger du egentlig ikke har?

[Anonym bruker]

for meg så høres det ut som din mor over reagerer for ingenting.

 

har det skjedd nor på forhånd mellom dere??

 

høres ut litt som din mor har lagret dette litt opp.

 

utrolig trist at det er slik..

[Anonym bruker]

Helt klart din mor som er på viddene her!Høres ut som min til tider,hun kan lage bråk av de merkeligste ting..

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som om det ligger MYE mer bak, og at din mor har bygget opp en "aggresjon" over lengre tid.

Kanskje hun bruker mer penger på deg og sønnen din enn hun synes er greit?

Kanskje hun forventer litt mer takknemlighet av deg?

Kanskje hun synes at dere har dårlig råd og at du derfor ikke burde bruke penger?

 

"Da jeg bodde hjemme for halvanne år tilbake, så levde jeg selvfølgelig på dem". Hvorfor er det en selvfølgelighet? Du levde på din mor mens du gikk gravid, og det synes du var helt OK?

 

Og selvfølgelig hjelper du til med opprydding når barnet ditt har vært borte på besøk og rotet!

[Anonym bruker]

HI her!

 

Nei, jeg levde ikke på dem da jeg var gravid.

Min samboer jobbet borte det første halvåret av graviditeten, så vi hadde egne penger, men jeg bodde hos dem fra januar til juli. Så flyttet jeg ut i juli.

 

Og før det har jeg også bodd borte i tre år, men kom tilbake midlertidig. Så flyttet jeg ut igjen da samboer og jeg fikk hus.

 

Jeg er ikke tenåring, jeg er i midten av tyveårene.

 

Nei jeg skylder henne ingenting! Hun bare, som hun over sier, lager bråk av de merkeligste ting!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nå misforsto du!

 

Da hun sa" Rydd opp i rotet" mente hun det emosjonelle rotet. At jeg hadde skapt en krangel og en uoverenstemmelse som jeg da måtte gjøre godt igjen. Men jeg føler ikke at dette var noe jeg hadde gjort galt?

 

Jeg er utrolig takknemlig for all hjelp, og det sier jeg til dem daglig!

 

Jeg levde på dem, fordi de ba meg bo hjemme mens samboer jobbet borte. Slik at de kunne hjelpe meg i svangerskapet.. Jeg var veldig veldig dårlig! Og dette har jeg også takket gjentatte ganger for!

 

Vi har heller ikke dårlig råd. Vi klarer oss veldig bra, og jeg får 50% på personalkjøp, så det var ikke mye penger det var snakk om....

[Anonym bruker]

18:34 er meg

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes det er kjempeleit

Det bare eksploderte! Jeg forsto ingenting.. Og jeg prøvde virkelig så godt jeg kunne å holde situasjonen rolig. Spesielt siden sønnen min var der!

 

Jeg pleier vanligvis å hisse meg litt, men denne gangen hevet jeg ikke stemmen en eneste gang. Sa rolig at " vi kan ta det en annen dag" og prøvde å starte en samtale med min søster istedet for å dempe den ampre stemningen. Men min mor gav seg ikke!

 

 

 

HI