Dere med skolebarn

[Anonym bruker]

Hvor leker barna deres mest? Hos dere eller hos andre?

 

Jeg har en 9 år gammel jente og vårt hus (og hage) er det foretrukne stedet. Mye fordi de får lov til å være her, og fordi mange andre foreldre ikke vil ha barnas venner der.

 

Men kjenner jeg er litt lei av at det alltid er en hel skoleklasse her! Vi har to yngre barn, den yngste er baby. Jeg er student i tillegg, så jeg har nok å gjøre...

 

I hverdagene, HVER dag er det minst to til her. I helgene, gjerne fem-seks. Supert at hun er populær og har masse venner, men hvorfor gidder ikke de andre foreldrene å dra sin del av vennelasset?!

 

Nå "kastet" jeg dem nettopp ut fordi jeg skal lese til eksamen og må benytte tiden mens baby sover. Barna kom fort tilbake igjen, for ingen andre foreldre lot dem være der. Så nå herjer de sånn i hagen at jeg sitter her og klager i stedet for å lese. Får ikke konsentrert meg et sekund heller, siden døren stadig rives opp og en av ungene spør etter vann, mat, toalettet etc etc etc.

 

Bah! Fy skam til foreldre som ikke vil la barna sine ha venner på besøk! Utrolig urettferdig for de andre foreldrene som ender opp med å underholde barna deres, for ikke å snakke om fø på dem, vaske opp etter dem, bruke ark etter ark og blekkpatroner opp på dem.

 

Lei.no

[Anonym bruker]

Hva med å invitere de flittigst besøkene MED foreldre en dag. Så kan dere sammen lage en plan om hvilke dager de er hvor;)

[Anonym bruker]

Vet du hva? Du kan fint gi barna beskjed om at dem må gå hjem og spise, gå på do, drikke osv. For nå skal døren være igjen hos deg fordi du skal lese. Du kan også be dem gå et annet sted og leke også sånn at du får fred til lesingen din. Det er ikke din oppgave og holde åpent hus for de andre barna i nabolaget.

Veldig fint at barnet ditt har mange venner, men du må ha lov til å si nei du også.

[Anonym bruker]

Disse foreldre er ikke så "normale".

 

Barn 1: Utenlandske foreldre, snakker ikke norsk, ikke engelsk, har en temmelig annen kultur på barneoppdragelse enn det jeg er vant med.

 

Barn 2: Foreldre som NEKTER barnet å besøk inne (og den ene gangen datteren min fikk være der, så var hun sjokkert over rot og skitt. Hun er 8 år, og da skal det en del til...) I tillegg sender de jenta ned til oss HVER dag og når hun overnatter, så ringer de ikke engang og etterlyser henne. Når det er leggetid er det jeg som må følge henne hjem.

 

Barn 3: Mine, dine, våre barn. Barnet er annenhver uke hos mor, og hun får ikke ha besøk inne for det kan forstyrre babyen... (som er 6 måneder eldre enn vår baby. Mor jobber ikke og går heller ikke på skole).

 

Barn 4: Skilte foreldre, fri oppdragelse, far er mest på jobb og mor har flyttet 5 mil bort. Storebroren på 17 er den som har "styr" på 9-åringen.

 

Så nei, disse foreldrene går det ikke an å prate med, og dess mer jeg tenker på det, så synes jeg det er greit at datteren min ikke er så mye hjemme hos dem.

Det er vel bare eksamensnervene mine som blomstrer, normalt sett synes jeg bare at det er koselig at barna søker seg hit. Tenker langsiktig, når de er tenåringer så vil de gjerne fortsatt henge her og da kan jeg ha litt kontroll på dem...

Men i dag hadde det vært fint om de var et annet sted :-)

[Anonym bruker]

* datteren min var 8 år da hun fikk være på besøk hos det barnet.

[Anonym bruker]

Det var det jeg sa og når de ikke fikk være hele gjengen hos noen, så kom de tilbake her.

Vil jo ikke være like "kjip" som de andre foreldrene. Nå er det uansett snart middag og da får resten av gjengen gå hjem. For i dag er det kun husets egne som skal sitte rundt bordet (en stund siden det bare var oss fem rundt bordet).

[Anonym bruker]

Jeg er en slik mamma som ikke orker at barna er her til en hver tid.. men barna mine er ikke hos andre til en hver tid heller. De avtaler og spør, og takler fint å få ett nei. De er så mange timer sammen på skolen, at det trenger ærlig talt ikke nødvendigvis å være sammen med alle de andre hver dag!!! Men når de har besøk, da koser vi oss ekstra!! Da har jeg nemlig overskudd, og orker lyd. Det er kvaliteten og ikke kvantiteten som er viktig. Også helt lov å leke UTE sammen!!!! slik vi pleide å gjøre da vi var små, mine barn elsker det.

[Anonym bruker]

Men du kan fortelle ditt barn at i dag er det ikke noe besøk.... Dere kan heller ha besøk igjen i morgen... Barnet ditt trenger også å lære at ikke alt går barnets vei hele tiden, så det er ikke noe stress. Du er jo ikke kjip bare fordi du setter noen grenser innim ellom...

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke nekte henne å være med vennene sine, fordi at jeg ikke orker å ha hele gjengen her. Det blir bare kjipt og urettferdig mot henne. Skal hun straffes fordi at de andre foreldrene ikke orker å ha dem der?

 

Og nå har hele sovestunden til babyen flydd forbi i dette vennestyret, så lesingen min blir utsatt til i kveld etter alle er lagt.

 

Ikke lett å være mamma og student, nei

[Anonym bruker]

barnet ditt må faktisk lære å ta hensyn. Også til familien sin. Av og til passer det ikke at hun har besøk. Da må hun besøke andre evt eller være ute uten å rase inn hele tiden. Greier hun ikke må hun aktivisere seg alene. Det er ikke noe problem det hvis det skjer bare innimellom. Jeg vil snarere si at det er et problem hvis hun alltid får gjøre som hun vil jeg da... Det er da du er kjip, for da lærer ikke barnet at andres behov også er viktige..

[Anonym bruker]

Morsomt at tråden utviklet seg til at det barnet mitt som må lære seg å ta hensyn og at jeg ikke setter grenser! :-) Typisk dib!

 

Barnet mitt tar hensyn, og vi har grenser. Det er vennene hennes som river opp døra og maser. Datteren min holder seg i hagen, og de er i vår hage fordi ingen andre foreldre lot dem være i sin.

Jeg synes ikke det er riktig å fjerne henne fra leken og vennene fordi jeg ikke orker besøket hennes. Og besøket hennes får ikke ha besøk selv, så da ender de dessverre her.

 

Om noen burde tatt hensyn her, så burde det vært de andre foreldre som sender barna deres ut i gata for å være et annet sted enn hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 6år som kan være ute/inne hos venner hele dagen. Skulle ønske at andre foreldre sendte både han og sine egne mer hjem til oss. Vi har nok av plass. Men gutten min synst det er mer spennende med nye leker og rom, enn sitt eget. Ser også at foreldre med barn i denne alderen er glad for å ha sine barn hjemme.

Så selv om min gutt koser jeg føler vel kanskje vi foreldre at de nyter goden av å ha han som barnevakt.

[Anonym bruker]

Hvis du ikke ser selv at du ikke lærer henne å ta hensyn når du selv sier at hun ikke skal fjernes fra venner og lek fra din syn, så kan jeg ikke si så mye mer...

 

Det er åpenbart at de andre foreldrene burde gjort mer, men det gjør de ikke og det greier ikke du å styre. Det eneste du kan styre er ditt barn. Da kan du enten lære henne at hun må ta hensyn til deg en sjelden gang og leke ute (med venner) eller inne (uten venner), eller du kan la hennes behov komme foran i alle situasjoner og la henne gjøre som hun vil. Jeg ville ikke anbefalt deg å alltid la henne gjøre som hun vil, men det er meg.... Det er jo du som er frustrert over at du ikke får gjort skolearbeidet ditt, og anonym over prøver å hjelpe deg med å oppnå det. Men hvis du egentlig ikke vil ha råd, men vil klage over de andre foreldrene, så må du nesten klage over de andre foreldrene og ikke spørre om hva du kan gjøre

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

... men jeg spurte ikke hva jeg kunne gjøre. Det eneste jeg spurte om er hvor deres skolebarn leker.

 

Det var aller mest et klageinnlegg, noe jeg også skrev i HI. Så les nøyere før du uttaler deg :-)

[Anonym bruker]

Hos oss er de stort sett inne hos oss, til tider holder jeg på å KLIKKE!! vi har 3 unger i alderen 6 - 10 år, bor på 65 kvm nå når vi holder på å bygge hus og ungene deler ett rom!! Hvor skal vi gjøre av alt dette besøket egentlig!! Gleder meg til vi kommer inn i vårt eget store hus, da skal ungene få ha besøk så ofte de vil :-) For nå må vi begrense det veldig egentlig. De blir ofte "kasta" ut herfra for å si det sånn siden vi rett å slett ikke har plass!

[Anonym bruker]

Vi har også ett hus som er fylt opp av våre barn og veldig mange andre barn støtt og stadig. Nå har vi begynt å siifra til ungene om morran at idag skal vi ikke ha besøk, og noen dager er det greit de har med besøk hjem etter skolen men frem til ett vist klokkeslett bare. Dette setter ungene faktisk pris på, litt alenetid bare vi i huset.

 

Nermeste naboen tusler inn og ut her nesten som han skulle bodd her, men det er bare hyggelig for våre unger går inn og ut der også. De spør om det passer og han spør om det passer. Men utover han så orker vi ikke huset fult av unger hver dag hele tiden.