Vurderer å gå fra samboer av disse grunnene:

[Anonym bruker]

Etter 3 år sammen:

*Vet han ennå ikke om han vil ha barn(noe jeg er helt bestemt på å få,har en fra tidligere)

*Han kan ikke si at han elsker meg,og vil ikke gifte seg,men han sier han vil være sammen med meg pr i dag,og kanskje resten av livet.

*Han sliter i perioder med depresjon som sliter veldig på begge to,og han vil ikke ha hjelp med det.

*Han har en inntekt på ca 2,5mill i året,jeg har 300 000,og han skiller veldig på "mitt og ditt",så jeg bruker opp alle pengene mine på dagligdagse ting,mens han kan kjøpe hva han vil..

*Vi har stor forskjell på sexbehovet,han vil ha mindre enn meg

*Han er usosial,og mener også at jeg ikke skal gå ut på byn/treffe venner.

*Vi er uenig i hvordan min datter skal oppdras.

 

Vi er 32 og 33 år.

[Anonym bruker]

Om det er som du skriver, så skjønner jeg ikke engang hva du vurderer.. Jeg hadde ihvertfall ikke giddi å vært sammen med en sånn mann...

[Anonym bruker]

Ikke liv laga det forholdet der

[Anonym bruker]

Er det et spørsmål her?

 

Om du ikke helt vet hva du vil så venter du. Gi han listen din og spør om noe her vil forandre seg, og gi han en tidsfrist. Han bør etter 3år vite svarene her og trenger ikke lange fristen.

[Anonym bruker]

Normalt er ikke jeg en som sier run for the hills med en gang det dukker opp problemer i et forhold, men ut i fra det du skriver her, så tror jeg at jeg vil anbefale deg akkurat det... Jeg ville ikke vurdert barn engang med en mann som du beskriver her. Han virker lite moden.

[Anonym bruker]

Still er ultimatum så får han velge selv (om du vet at du vil da), om han velger deg og en framtid med deg så får du vissheten om at han virkelig vil ha deg og hvis han ikke gjør det, ja så vet du ihvertfall hva du har.

 

Tror ikke jeg hadde holdt ut med en sånn fyr i lengden. Hadde aldri akseptert å bli holdt på pinebenken så lenge.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke et spm her,men ville vel bare høre fra andre at jeg har reelle grunner..

Og det er faktisk akkurat slik jeg har det:/Bare syns det er vanskelig å ta steget,har vært igjenom ett brudd før,og det frister ikke akkurat til gjentagelse..

 

HI

[Anonym bruker]

Vil du ha barn med en mann som har et så ulikt syn på så mange ting?

[Anonym bruker]

punkt to på listen er en dela breaker. Har selv vært sammen med en som ikke klarte å si at han elsket meg og ikke klarte å forplikte seg til meg (ville ikke si om vi hadde en fremtid sammen). Fant ut at han rett og slett ikke var så forelsket i meg som jeg var i ham, og da forlot jeg ham. Det var nok det beste jeg har gjort. Takk og lov for at vi ikke fikk barn sammen. Nå har jeg en som elsker meg, det er STOOOOOR forskjell! Selv om livet ikke er perfekt hele tiden, så vet jeg ihvertfall at jeg er elsket og ønsket 100%!

 

[Anonym bruker]

det skulle stå Deal Breaker ;) Går litt fort i svingene...

[Anonym bruker]

Samlivsbrudd er aldri lett, hva er verst egentlig? Å bli med han eller å gå? Du vet ihvertfall hva du går til og hva du må gjøre, om du går fra han.

 

Å ja, grunnene dine er så absolutt gode grunner.

[Anonym bruker]

Dere har selvsagt helt rett:/

[Anonym bruker]

Han sier alltid at jeg må være glad for det jeg har,og ikke bare fokuserer på det jeg ikke har..

 

Men man må jo ha drømmer og ønsker her i livet,man vil vel føle at livet er komplett,eller?

 

HI

[Anonym bruker]

Har vært i samme situasjon og burde gått lenge før jeg gjorde. Kan jo godt hende han elsker deg og alt det der, men han virker som en skikkelig raring. Bra du ser det nå, er lettere å se galskapen når man har fått det løitt på avstand.

[Anonym bruker]

Herregud, for et drivanker. Hadde aldri orket å trekke på noe slikt. Enig med hun over her; si til ham at du trenger endring, ellers må du videre. Hvis han sier at du må være happy som det er, får du vel bare si adjø. Ingen felles barn, ingen felles økonomi - enkelt! Lykke til i det nye, kuule livet ditt

[Anonym bruker]

Dette er gode grunner til å gå hver til sitt, men du skriver ingen ting om hvorfor dere fremdeles er sammen (du må jo ha grunner for å være sammen med han også?)..

 

Ut fra dette ville jeg dratt min vei....

[Anonym bruker]

Har du tid til å vente på han tenker jeg... Hvis du ønsker flere barn? Han høres skikkelig egosentrisk ut og lite moden!!!

 

Slutt å kaste bort tiden din på denne karen. To viktigste tingene jeg ser her er at det kanskje ikke er en mann du vil ha barn med uansett, hvis han sliter psykisk og ikke vil ha hjelp... OG dere har forskjellige meninger om barneoppdragelse! Det vil bli kjempekræsj hvis dere skulle få felles barn!!!!!

 

Dessuten virker dere altfor forskjellige. Ut å finne en bedre match sier jeg bare!!!

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Dere har som sagt helt rett,hjelper på å lufte tankene sine og se at jeg ikke er helt på bærtur i min egen hjerne..

Tusen takk!

 

Men er redd for hvordan jeg skal klare meg alene,går på skole og har ikke rett på noe særlig støtte.Så da må jeg bo hos mine foreldre og satse på deres hjelp..Ikke så gøy i så voksen alder:/

[Anonym bruker]

Du... jeg hadde ikke tenkt meg om to sekunder en gang på det her!!!!!

 

Jeg hadde vært long gone!!! Reist for leeenge siden med andre ord!!!!

 

Kjipe jævel... både på den emosjonelle siden og den økonomiske siden!!! Helt uakseptabelt for min del!

[Anonym bruker]

Takker for svar og innspill,hjelper som sagt å få andres tanker om ting:)

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke vært sammen med ham... så lenge dere ikke har barn sammen ville jeg ikke satset på ham nei!

[Anonym bruker]

Gått etter og ha lest punkt 2

[Anonym bruker]

signerer 20.12 etter punkt 2 så hadde jeg dratt jeg å... Tulling! Egoist! det er hva han er!!

[Anonym bruker]

I første omgang synes jeg først og fremst det er naturlig å tenke om du egentlig vil være sammen med ham?! For om du egentlig vil det, så ville jeg begynt med å ta tak i enkelte ting som må endres i forholdet deres for at det skal gå.

 

Samtidig er det kanskje enkelte ting du må kunne leve med. Det er ikke naturlig for alle å si at de elsker hverandre, men om det er så viktig for deg at du ikke vil være sammen med ham på grunn av det, er det bare du som kan vurdere. Det er også du som vet om han vil kunne gå med på enkelte ordninger, f.eks. ift. økonomi, slik at begge sitter igjen med penger de kan bruke på seg selv.

 

Grunnen til at jeg sier som jeg gjør, er fordi jeg lever (lykkelig) med en mann som passer inn under mange av de tingene du her begrunner et mulig brudd med. Vi sier aldri at vi elsker hverandre, men det betyr ikke at vi ikke viser det på andre måter. Vi er fortsatt ikke gift, og har vært sammen i betraktelig flere år enn dere (men det er heller ikke så viktig for meg). Han visste ikke om han ville ha barn før graviditeten var et faktum, men er den mest fantastiske pappa i dag. Vi trives begge med frihet i forhold til å gjøre sosiale ting hver for oss (men da må jo begge kunne akseptere det), men er også flinke til å finne på ting sammen og med felles venner. Vi er forresten midt i 30-årene...

 

Men du er den eneste som vet grunnene til at du i dag er sammen med denne mannen. Har dere det bra sammen? Ville du forblitt sammen med ham dersom du ikke hadde like mange "ankepunkter", eller er du så grunnleggende forskjellig fra ham at disse tingene vil forbli et stort problem uansett? Elsker du ham og vil du ha barn med ham? Eller er du sammen med ham fordi det er praktisk eller vanskelig å bryte ut? For meg er det naturlig å spørre sånne grunnleggende spørsmål framfor å lure på om dette er grunner "gode nok" til å gå fra ham...