jeg er gravid, ikke syk....

[lol:-)]

Nei, man er ikke syk om man er gravid, men noen av oss får plager som gjør at man ikke kan jobbe. Jeg er så og si aldri borte fra jobb, men nå som jeg er gravid har jeg vært sykemeldt 50% fra uke15, og 100% fra uke 22. Sover over 12 timer i døgnet, og et veldig kranglete bekken. Kunne muligens ha klart å jobbe, men da hadde jeg kjørt meg selv ned, og hadde ikke hatt overskudd til noe annet.Overskudd må jeg ha, da jeg har flere barn som trenger oppfølging. Den oppfølgingen er minimal, men jeg får i dem greie middager og fulgt med på leksene. Tror de fleste som er sykemeldt heller vil jobbe, det vil iallefall jeg:) Men jeg mener også at barna mine er viktigere enn jobb, og da blir set sånn som dette:)

[Rose -3. troll i 2012]

Ser ikke helt hva du vil med dette innlegget..

 

At du er sykemeldt pga bekken er da helt normalt.

Selv mener jeg også at graviditet ikke er en sykdom.

At man er trøtt.... ja, ingen grunn til å sykemelde seg for det om.

 

Barna er viktigere enn jobb, ingen tvil om det, men mange er faktisk nødt til å ha en jobb for å kunne overleve.Jeg tenker at hvis jeg sykemelder meg pga trøtthet, så kan arbeidsgiver bli irritert. Ikke sikkert at jeg vil merke noe konsekvenser til det, men når jeg kommer tilbake etter endt permisjon, så kan jeg risikere at de ser må meg som en som gir opp, og at jeg dermed ikke får de mulighetene som jeg hadde fått om jeg hadde stått på litt mer. Det som skjer da er at jeg begynner å mistrives i jobben, og da går det ut over psyken min. Går det ut over psyken min, går det også ut over ungene... Det vil være mer langvarig enn noen måneder med svangerskap...

Det er ikke bare bare å finne ny jobb...

 

Jobber selv 100 %, er i uke 19, har barn som trenger middag, oppfølging av lekser, treninger, kamper og bursdager.

 

Trenger selv 11 timer søvn...har lavt blodtrykk og har ubehag pga dette.

Men ikke tale om at jeg sykemelder meg pga trøtthet...

Mener alt for mange gravide kaster inn håndkleet for alt for lite, og da er ikke trøtthet noe som skal få meg til å gi meg.

 

Det er en kamp hver dag å jobbe 8 timer, komme hjem og få i ungene middag og få unna leksene før diverse aktiviteter starter kl 17.. Som regel går det VELDIG BRA med litt planlegging...

 

Ja -ungene får lite oppmerksomhet, men de har også godt av å forstå at de har en pappa. Han stiller opp så godt han kan... Ungene dør ikke om de en liten periode i livet ikke får mammas fulle oppmerksomhet. Det er kun snakk om noen måneder... 7,5 mnd (fra uteblitt mens til permisjon) er ikke mye i løpet av ungenes liv..Jeg neglesjerer ikke ungene mine, stort sett husarbeid det går ut over. Ingen har vel dødd av rot og støv?? Men nå har jeg også en jobb hvor sjefen min godtar og aksepterer at jeg ikke fungerer 100 % selv om en liten feil i mitt arbeid fort kan koste andre bedrifter ti-talls millioner kroner. Sier ikke at en feil vil gjøre det, da kun en liten del av mitt arbeid blir brukt, men blir akurrat det arbeidet brukt, og jeg har gjort en feil, så blir det fort flere ti-talls mill,.. Hadde jeg ikke hatt en så OK sjef, så hadde nok ikke det gått å være i jobb...- Alt er ikke helt svart/hvitt...

 

Men klart, kommer jeg tilbake der hvor jeg var for et par uker siden, med masse kynnere på kvelden pga stress, så må jeg nok kaste inn håndkleet.. Men da er det ikke pga trøttheten...

 

Man skal ikke tro at det er en dans på roser å gå gjennom et svangerskap, og man må ofre litt for å oppnå det man ønsker...