gruer meg litt til jula

[Anonym bruker]

særbehandling når det gjeller gaver er så sjukt irreterendes.

 

Første dattera mi har en annen far. Men jeg å far'n tok det slutt med så fort han fikk vite jeg var gravid.

Så jeg ble ilag med han som jeg er ilag med idag. Vart ilag siden største jenta var 2 mnd. Og i dag er hun 8. Så stort sett hele hennes liv. Nå venter vi nr 4. Min mans biologiske nr 3.. hvis noen ikke helt henger med

 

Mannen min har ikke den beste kontakten med sin fars side av slekta. Men de kommer da vid bursdager og julaften med gaver . Vel å merke .. på de bursdagene til farfar'n sin biologiske barnbarn.

Læl om gubben min kaller seg selv pappa til størst jenta å. Og hun sier pappa til han. Så ser vel ikke den siden av slekta at det er helt rett i deres øyne.

 

I fjor vid gaveåpningen på julaften så kom vi liksom til gavene fra farfar m/fam.

De minste fikk hver sin elektsiske tannbørste! Mens størst jenta fikk en .. hold i hatten!

En kjærlighet på pinne.

 

Greit det finnes dem som ikke kjøper gaver til sine "uekte " barnebarn og vi skal kanskje være gla over at hun als fikk noe. Men .. nei...

Kjenner jeg bare blir lei av hele situasjonen.

Året før kom de med nye senger!! Til de minste selvsagt. Størst jenta fikk ikke noe.

 

Kjenner at jeg gruer meg skikkelig til julaften når det skal være sånn særbehandling.

Er bare dem som holder på sånn å.

All andre behandler og ser størst jenta som dattera til mannen min.

 

Og spør folk hvor mange barn han har. Så sier han stolt at han har tre og venter nr 4. Aldri hørd han engang forklar med.. nei hun største er eeegentig ikke min biologiske eller noe sånt.

 

Så jeg står egentlig bare som et stort spørsmålstegn når det gjeller særbehandligen som de gjør på barna VÅRRES.

 

[Anonym bruker]

Det er tragisk, når det er slik.

Men det er så lite man kan gjere med det.

 

Har din eldste ingen kontakt med sin fars familie?

 

Om det ikkje er noken kontakt der så skjønner eg endå mindre av at dei kan gjere som dei gjer.

[Anonym bruker]

Tror jeg ville bedt samboeren min ta dette opp med sin far og hans familie. Og hadde de ikke skjønt det, så hadde jeg bedt dem la være å gi gaver i det hele tatt. Selsagt er det kjekt for de minste å få fine gaver, men tenk så hjerteknusende for din eldste.. De yngste klarer seg uten gaver, selvom de ikke liker det, men tenk så psykisk nedbrytende for din datter i lengden.. hun legger nok merke til det, og hvem vet hva hun tenker om seg selv.

 

Det hadde nok jeg gjort, men jeg skjønner deg uansett.

 

hadde i hvert fall tatt det opp med dem på en ordentlig måte. hun er som en datter for din mann, da burde hun være som et barnebarn for din svigerfar.

[Anonym bruker]

Arrg, hater når slikt skjer. jeg har to egne + to stebarn og nå venter vi en til. Mine foreldre og søsken gir like mye til alle om det er penger eller hva det er. Men mine svigerforeldre gir mest til de "rette" barnebarna. De får feks, helt nytt slalomutstyr med ski,staver,hjelp,sko,jakker + en 1000 lapp. mine får kanskje ei bukse eller en genser. Greit nok de tenker mest på sine egne men de har bare de to barnebarna siden min mann er enebarn. Det er så gale av og til at barna mine reagerer på det.

 

Og det jeg tenker er om denne nye babyen får like mye som hans barn eller om det blir regnet som "mitt" barn. vi har vært sammen i over 5 år og er gift. Når noen spør mine foreldre om hvor mange barnebarn de har så sier de antallet på de rett og pluss to bonus barnebarn men de regner de som sine egne de og. Svigerforeldrene mine sier TO og sier de to guttene er ikke deres.

 

De må våkne snart, jeg fatter ikke hvorfor enkelte holder på slik. De sier til barna at de kan til nød kalle de besta og besten men ikke noe mer.

[Anonym bruker]

Synest det er synd det er slik. Det er ikke bare respektløst ovenfor ditt barn, men også ovenfor din mann og også deg.

Synest du skal snakke med din datter om dette. Om hun er eldst av firebarn går hun vel minst siste året i barnehagen? Kanskje også skolejente?

 

Fortell henne at slik er det, de ser ikke samme bånd til henne, og at dere også synest det er dumt, og at det er vanskelig å akseptere, men ingenting dere kan gjøre noe med. Men at dere kan kjøpe tilsvarende til henne.

 

Få mannen til å snakke med sin familie, om at dere planlegger adopsjon(?), og at hun også er hans barn, og at det er fint om de begynner å inkludere alle, og slutte ned forskjellsbehandlingen.

 

Hvordan er hennes forhold til fars familie? Sin egen farmor og farfar?

[mokkemikka12]

Jeg regner med at elstejenta ikke har kontakt med sin biologiske farsfamilie.

 

Hva mener "pappa" når han ser situasjonen? Snakk med familien hans. Si klart ifra at om de ikke kan eller ønsker å behandle ungene likt, så får de holde seg unna. Dette er hovedsakling pappas jobb å informere at forskjellsbehandling ikke er akseptabelt.

 

Dere som foreldre må sette ned foten og sette grenser.

 

Har opplevd en lignenede situasjon der jeg sa tydelig ifra at det var uaktuelt. Om de ikke forandret på forskjellsbehandlingen ble jeg nødt til å hindre kontakt og gå igjennom gavene før ungene fikk åpnet dem.

 

Å se over gavene og plukke dem ut av haugen før julaften er og en mulighet. Spesielt etter at giverene er informert om at det må dere gjøre fordi unger ikke forstår hva som gjør dem mindre verd. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg må si meg både enig og uenig med de kommentarene som har kommet på innlegget. Dette fordi det er så mange ulike konstellasjoner, mht hvor mye de ulike besteforeldrene bidrar.

 

Min samboer har barn fra før, og sammen har vi to. Mine svigerforeldre har forskjellsbehandlet våre felles barn helt fra starten, med tanke på oppmerksomhet osv. Men heldigvis ikke med gaver..., selv om det har blitt gitt gaver og midler til ex-kone bak vår rygg. På den andre siden har mine foreldre tatt i mot dette bonus-barnebarnet med åpne armer. De har vært så opptatt at det ikke skal være forskjell, at det nesten har gått andre veien. Alle kjekke ting som planlegges må alltid skje i samværsperioder, og bonus-barnebarnet for mer oppmerksomhet ved besøk. Dette syns både jeg og min søster er i det meste laget, da vi føler at hele familien er styrt av annenhver helg, annenhver jul osv osv. Klart at bonus-barnebarnet skal bli med når kjekke ting skjer, men det er ikke h*n som skal stå i sentrum for hverken planlegging eller type aktivitet.

 

Når det gjelder julegaver, så har jeg hatt en laaaaang diskusjon om dette med mine foreldre og annen familie. Jeg syns ikke at det er rettferdig at bonus-barnebarnet skal få 3 besteforeldre-gaver/skiutstyrs-pakke til jul, pluss ekstra tante/onkel-gaver, mens de biologiske barnebarna får 2 og kun fra siden biologiske tanter/onkler. Dette ser de biologiske barnebarna, og syns er urettferdig. Klart de skal ha gave, og det skal ikke være en kjærlighet-på-pinne....men det finnes en mellomting.

 

Jeg og mine foreldre har også snakket om at de hadde nok ikke syns det hadde vært noe særlig hvis de skulle "konkurrere" med en bonus-mormor og morfar...bonus-barnebarnet har sine besteforeldre som stiller opp og gir gaver. Og det kan ikke bli slik at dette bonus-barnebarnet skal ha 5 påskeegg, dobbelt opp med julegaver, feire bursdag 5 ganger, feire jul 2 ganger, bli tatt med på kjekke forestillinger/kino/reiser opptil flere ganger. Ofte har særkullsbarnet sagt "åh...det er kjedelig, jeg har jo vært på det teater-stykket to ganger før"...mens våre fellesbarn knapt nok får gått på kjekke ting i en travel hverdag, og gleder seg henrykt over å få kunne gå.

 

For å oppsummere; klart at bonus-barnebarn skal bli med på kjekke ting, klart de skal ha gaver....men husk; de har sitt sett med besteforeldre og alt skal ikke planlegges rundt dem...det blir ikke rettferdig ovenfor de andre.

 

I tillegg så ønsker vi vel heller ikke å oppfostre barn som blir vant med å få alt dobbelt? Det er opp til de biologiske foreldrene å skape en så normal situasjon så lagt det er mulig.