Noen her som er/var plaget med fødselsdepresjon?

[Anonym bruker]

Jeg er kjempe plaget med depresjoner. Tror det er fødselsdepresjon men har vært plaget med det før graviditet og var nødt å gå på medisin mot det. Jeg har født en liten baby for noen dager siden og er kjempe plaget med depresjoner. Noen med samme plager etter fødesl som kan gi noen råd eller tips? Pga amming kan jeg ikke ta medisiner. Jeg er svært fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre for at det skal gå over...

[Gjest ->>-]

Gratulerer med babyen!

 

Du skal kontakte helsesøster eller fastlegen din og si det som det er. Dette er de vant med, og det finnes god behandling å få.

 

Om det er riktig ille er det mye viktigere at du får medisiner som kan hjelpe deg å fungere enn at du ammer, men det er mye som kan gjøres også uten medisinering.

[Anonym bruker]

Jeg har moderat fødselsdepresjon som ble utløst etter 6 mnd med en veldig krevende baby som spiser meg med hud og hår. 6 måneder med søvnmangel, isolasjon i hjemmet pga bilnekt og vognnekt, mange timer med babygråt (og mammagråt) hver dag, umulig å innføre rutiner, osv. Sluttet å amme etter sterk anmodning fra lege og helsesøster, da jeg aldri fikk pause fra babyen (ammet hver 4. time døgnet rundt de siste par mnd, dobbelt så ofte og enda oftere før det).

 

Hva slags tanker har du; hva gjør hverdagen tung? Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta kontakt med helsesøster slik at dere kan begynne å jobbe med dette. Selv har jeg fått kontakt med psykolog på helsestasjonen, og helsesøster har jeg også mange lange og gode samtaler med, som hjelper meg å sette ord på tankene og å bearbeide dem.

 

IKKE gå med dette; dersom du har en krevende baby vil du møte veggen raskt da du allerede er sliten og deprimert! Dette kan gå sterkt utover dine følelser for babyen, så ta tak i det fort. Det tar lang tid å få bukt med, og komme seg over, slike tunge tanker.

 

PS: syns forøvrig det er drøyt at din diagnostiserte depresjon ikke følges opp av fastlege/helsesøster nå etter fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg hadde svangerskapsdepresjoner, og depresjoner før det igjen, men måtte slutte med medisiner da jeg ble gravid. Da er man litt mer i faresonen enn andre.

Jeg var så teit at jeg ikke oppsøkte hjelp for depresjonen min. Jeg gråt daglig, og fikk selvsagt verdens mest krevende baby i tillegg - og var alene.

Heldigvis fikk jeg noe hjelp med familien min.. Men når det er sagt, er jeg veldig lei meg for jeg ikke fikk nyte babytiden. Jeg tror det hadde vært lettere om jeg hadde vært modig nok til å fortelle det til helsesøster.

Det tok nesten 2 år før det gikk over. Det er for lenge.

[Anonym bruker]

Tusen takk ) Jeg har snakket med helsesøster om det og har fått beskjed om hvis det ikke går over av seg selv kan jeg få en henvisning til psykolog. Kan ikke gå på medisiner så lenge jeg ammer. Det er skikkelig ille synes jeg for jeg har så mange negative tanker oppi hodet som ikke vil gå vekk. Tenker så mye på at det skjer noe med jenta mi og vet ikke hvorfor jeg har sånne tanker og bekymrer meg sånn. Har ingen grunn til å tenke sånn men tankene er der hele tiden. Blir så fortvilet. Gråter hver dag pga det. Synes det er helt grusomt å ha sånne tanker. Jeg er så glad i lille jenta vår. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen min har fødselspermisjon i 2 veker men skal begynne på jobb igjen neste uke. Jeg er så redd at jeg ikke klarer hverdagene uten han siden jeg er så plaget og føler meg helt forferdelig om dagan:( Jeg vurderer å slutte å amme og begynne på medisin igjen men har igrunn så lyst å fortsette å amme... huff. Det er jo veldig spesielt for mor og barn å amme. Veldig spesielt. Masse kos. Vil ikke miste kontakten med barnet om jeg slutter å amme... Det er ikke enkelt...

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Hei jeg har selvsvangerskapsdepresjon og er redd for fødselsdepresjon, da jeg enda sliter litt i svangerskapet...Er blitt bedre nå på slutten, men er enda ikke bra. Går heller ikke på medisin da jeg er gravid og forstår det slik at man ikke kan gå på antidepressiva da..

Det du skriver om negative tanker som ikke vil gå vekk og tanker som dreier seg om at det skjer noe med jenta de og at tankene bekymrer deg..dette er tanker som er helt normalt å ha når man har en fødselsdepresjon.. Tankene kan dreie seg om fæle ting som skjer med barnet, at man ser for seg at man selv skader barnet og/eller andre fæle ting som kan skje med barnet osv... Alle disse tankene er helt normale hvis man har en fødselsdepresjon og hvis de plager deg og skremmer deg veldig, vil jeg tro at det er bedre for både mor og barn at du tar medisiner som kan hjelpe deg og eventuellt ikke ammer... Tror det beste for barnet er at mor har det bra istede for å gå gjennom spedbarnstiden med angst osv.... Lykke til. Håper det ordner seg :-)

[Anonym bruker]

dytt