Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2011 #1 Skrevet 22. oktober 2011 Huff, litt klaging... Litt grinete og misfornøyd med tilværelsen, og sliten. Føler jeg jobber bestandig (lærer), og når jeg ikke jobber er jeg hjemme i huset mitt, ofte med grinete minstemann og mye krangling med de to minste. Ønsker egentlig å tilbringe fritiden mer sammen med andre, men har egentlig for få venner i nabolaget. Mannen er veldig flink til å f.eks ta med seg ungene, så det er ikke det at jeg er alene om alt, men synes faktisk det er litt kjedelig å bare jobbe og ikke se andre mennesker omtrent i fritiden. Vet at det er bare meg som kan endre situasjonen, men synes det er vanskelig. (Minsten er et krevende barn, tror en del ligger der, jeg kvier meg for å ta han med på mye, blir som regel mye trassing og skriking).
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2011 #2 Skrevet 22. oktober 2011 Alle føler det litt sånn innemellom . Det går over. Ta den en frikveld gjør noe enten helt alene eller sammen noen andre. Skal barnevakt og gå og spis middag du og gubben. eller bare gå en tur alene en time eller to på kvelden.
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2011 #3 Skrevet 22. oktober 2011 Nja, litt av problemet er vel at det ikke bare er innimellom. Er egentlig værst på helg, for da ønsker jeg at det skal være vellykket. Er ofte ute og går en time, flere ganger i uken, er veldig fint når det er sol, dessverre nesten litt deprimerende når det er grått.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå