Jeg er hjelpepleier, tar vare på gamle mennesker. Sannsynligvis tar jeg godt vare på noen i din familie!

[Anonym bruker]

Kanskje tar jeg vare på din mor, bestemor, far, morfar osv..

 

Disse menneskene er grunnen til at faktisk DU er født! Hvorfor kan ikke du ta vare på dem? Hvorfor kan ikke DU stelle dem, gå turer med dem, mate dem og være sosiale med dem? Det er jo DIN familie!!!

Man blir født, lever sitt liv, men skal man være takknemlig for de som faktisk har gitt sitt liv til deg? Å, nei da, man stuer dem inn på et omsorgssenter og attpåtil KREVER at man skal følge dem opp og gi dem masse omsorg?!? Makan!

[Anonym bruker]

For dere er utdannet til det. Dere kan møte kravene til en som er f.eks. dement.

 

Mamma og pappa vil ikke på noe pleiesenter/eldrehjem med mindre de ikke klarer seg selv hjemme når den tid kommer.

 

 

Om du ikke liker jobben din, så finn en annen.

MAKAN!!!!!!

[Anonym bruker]

Ser du din hverdag? Hvor god tid har du til alt det der?

 

Vet du også at en del mennesker har litt mer i hverdagen enn kanskje du har på din fritid fra jobben?

 

Jeg elsker min farfar som bor på sykehjemmet nå. Jeg vet han hater det, men han kan ikke bo hjemme, for da hadde han vært alene. Vi prøver å støtte han og la han være sosial, men hverdagen vår tillater ikke at han får sitt liv tilbake slik det var. Han må faktisk bare leve med at han blir eldre, og at døden er utgangen på livet.

 

Vi har ikke lenger "gamle dager" med mange generasjoner i et hus, selv om vi prøver.

 

Jeg har erfaring med å jobbe på sykehjem, og ser det du ser. Men en må ta verden og hverdagen med i det en ser. Det er ikke slik du ser det, HI. Det var det en gang i tiden, men det var før sykehjem/aldershjem.

[Anonym bruker]

Hadde vi gjort alt det der du beskriver hi, så hadde du vært uten jobb

[Anonym bruker]

Jeg mener også at vi må ta hensyn til at vi som mennesker styres mye ut fra samvittighet. Som pårørende gjør vi hva vi kan for å møte den pleietrengendes behov. På den andre side er det sjelden at en pleietrengende ønsker å være avhengig av familien, de kan føle seg som en belastning.

 

Vi må også vektlegge at familier, også de som inbefatter pårørende ofte er avhengig av en inntekt, og ikke har anledning til å være hjemme med den eldre generasjon også av den grunn. Det blir jo litt som med våre egne barn, vi er hjemme med de sålenge økonomien tillater det, så betaler vi for stell og pass av de etterpå.

 

Før var det nok annerledes, da var det ikke godt utbygd barnehagetilbud og eldresenter/sykehjem, man jobbet gjerne hjemme, og besteforeldre passet barna i en periode, for så at de eldre ble passet på av sine barn da de ble gamle.

 

Vi lever i et annet samfunn nå enn da..

 

Hilsen Sykepleier

[Anonym bruker]

Å herregud, håper virkelig ikke du kommer til å pleie min gamle farmor, HI.. hehehehe

 

[attpåtil KREVER at man skal følge dem opp og gi dem masse omsorg?!? Makan!]

 

Ja, skam oss som krever at dere viser omsorg for våre kjære gamle.. Dere får lønn for det, det er deres jobb. Akkurat slik hun over sier vi gjør med våre barn; vi betaler noen for å dekke deres behov når vi er forhindret!

 

 

For en dustete tråd..................................

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis ingen på sykehjem eller eldrebolig osv, mine foreldre er fortsatt under 60 år, så jeg håper det blir lenge til de trenger pleie. Min svigerforeldre er litt eldre, men fortsatt spreke. Alle besteforeldrene mine er døde.

 

Den dagen min mor trenger tilsyn som jeg ikke har mulighet til å ta ansvar for, må hun nesten inn på en institusjon der mennesker er utdannet for å kunne hjelpe henne. Ser for meg at jeg kommer til å dra på hyppige besøk, ta henne med ut. Antagelig er jeg omtrent femti år selv når den tid kommer, er ferdig med små barn, og tid til å ta meg av min mor. Min far mistet jeg kontakten med for mange år siden, så hvordan det eventuelt blir når vi kommer så langt, det er ikke godt å si.

 

Syns det er fryktelig å tenke på at mamma, som er hjelpepleier selv, skal måtte bo på et hjem der noen har slike tanker som deg, HI. Så jeg håper hun kan få tilrettelagt lengst mulig så hun kan bo hjemme hos seg selv, med stor hjelp av meg og mine brødre!

[Anonym bruker]

Tja, hvem skal jeg velge? Mitt barn med handikap, eller en i familien som bor på aldershjem? Er det vanskelig?

 

Du er bare så alt for ung og uerfaren, HI.

[Anonym bruker]

Jeg jobber også på sykehjem og må si at jeg aldri har tenkt tanken. Og det du skriver har overhodet ikke påvirket meg til å tenke som deg heller.

 

For det første; De aller fleste pårørende er lettet over at deres kjære endelig får plass på et sykehjem slik at de pårørende kan både få avlastning og ro. Mange av de har gjerne i 2 år hjulpet deres mor/far/besteforeldre mens de har ventet på at den de er glad i skal bli "hjelpeløs" nok til å kunne få fastplass. De har bekymret seg hver dag for å komme på besøk til de i tilfelle noe har skjedd siden de sist var der (evt. hjemmesykepleien). De er redd for at vedkommende har falt, satt noe i halsen, gått seg bort, fått illebefinnende o.l.

Når de selv er på jobb er tankene ofte hos denne personen, og lurer på hvordan han eller hun har det.

 

I de tilfellene vedkommende er enke/enkemann er pårørende redd for at de skal være ensom osv. I de tilfellene vedkommende har kone eller mann boende hos seg, er man redd for at det skal bli for mye "jobb"og ansvar for ektefellen.

Man ønsker det beste for våre gamle/syke familiemedlemmer, og man bekymrer seg når de er svak, gammel og/eller syke.

 

For det andre; De pasientene jeg har som fortsatt kan prate for seg, sier at de helst skulle bodd hjemme, men er klar over at de ikke var frisk nok til å bo der. At det beste for de var å komme på hjem der de har ressursene, medisinene og fagligheten de trenger for å være trygg. De kan tilkalle hjelp hele døgnet og hjelpen kommer med det samme. Om det så bare er for å få rettet litt på puten.

 

De sier også at de ikke vil legge det ansvaret flere pleiere gjør for dem i løpet av et døgn, hver dag - over på sine nærmeste. De ønsker at deres pårørende skal få leve sitt liv, bruke tiden sin på seg selv, barn/barnebarn, reiser, jobb, hus og hjem, men selvfølgelig komme på besøk.

 

Du må også tenke på at hadde det ikke vært for pasientene, så hadde ikke vi to hatt jobb. Det ville tydeligvis ikke gjort noe for deg, men for meg og veldig mange andre ville ikke fått gjort noe vi liker så godt. Nemlig å hjelpe de gamle som har som du sier bragt oss til verden, bygd opp landet osv.

 

Jeg vil også poengtere at (hvertfall der jeg jobber) har de eldre en mye bedre livskvalitet når de er på et hjem. Der får de drevet med håndarbeid, spille bingo, dra på turer, osv - de som kan det. Mens de andre får tilbud om andre ting som passer for dem. Vi har fysioterapauter, ergoterapeuter, leger, prest, frisør, tannlege, musikkterapeut, aktivitør, kokk, og mennesker med erfaring, kunnskap og omsorg, rundt pasienten som sørger for at beboerne får det de har krav og behov for.

 

Noen pårørende kommer ofte, andre kommer sjeldnere, noen kommer aldri. Det er uansett ikke noe vi skal legge oss opp i.

 

Håper du finner deg en annen jobb, eller ihvertfall at du tenker over at vi har folk i alle yrker som vi trenger for å få dagene til å gå rundt.

Eller kanskje du slakter din egen mat, syr dine egne klær, klipper ditt eget hår, stiller din egen diagnose, fikser din egen bil, leverer post til enhver adresse selv osv. ?

 

[Anonym bruker]

Fordi hun er bipolar og schizofren. Hun er grunnen til at jeg er født, men også grunnen til at jeg har hatt en jævlig oppvekst. Hun terroriserer meg og hele min familie den dag i dag. ja, hun er syk, men det er begrenset hvor mye man kan finne seg i, og tålerere

. jeg har tross alt egen familie.

 

Selvom hun mottar hjelp fra hjelpepleiere betyr ikke det at vi ikke hjelper og tar vare på henne, heller.

[Anonym bruker]

Hater du jobben din?

 

Jeg kan fortelle deg at jeg har tatt vare på min bestemor. Jeg sa opp jobben min og flyttet over 100 mil for å ta vare på min bestemor. Men det kom til det punktet, etter 2 år, der bestemor ikke ville mer. Husk: Hun har også sin verdighet og hun syns ikke det var noe morsomt å bli dusjet av sitt barnebarn, å bli tørket i rompa av sitt barnebarn osv. Hun ønsket å bli gammel med verdighet, å bli gammel i et sosialt lag og hun ønsket å bli gammel med familie som familie. Hun skammet seg over å måtte vise seg som gammel, skrøpelig, naken og slikt for meg. Hun ønsket å være bestemor og at jeg skulle være barnebarn - ikke at vi skulle være pasient og pleier.

 

Åhh, jeg kunne skrevet en hel roman om de to årene med bestemor, men jeg skal stoppe her.

Heldigvis så bor hun veldig bra og de som jobber der er fantastiske folk. Tviler sterkt på at du, med din holdning, er en av dem.

[Anonym bruker]

ps. Er dette kanskje et motinnlegg til barnehage-innleggene? At vi burde være hjemme med våre eldre som vi burde være hjemme med våre barn?

[Anonym bruker]

godt sagt!

[Anonym bruker]

Er selv hjeplepleier HI, og må si du har en merkerlig holdning til DIN jobb!

Hvorfor tok du denne utdanningen, når du så tydelig mener at du ikke skal gjøre noe av det som er vår jobb?

Jeg tok dette yrket av enkel grunn: Jeg ville ikke likt at mine bsteforeldre/foreldre ikke fikk den hjelpa og pleien de trengte når de ble eldre, er desverre ikke alle som har tid/energi til å ta seg av sine egene eldre, og da er det et stort pluss med hjelpepleier, vi har ikke bare tid til å ta vare på de og vise de omsorg, vi får betalt for å gi dem en god og verdig slutt på livet!

Håper virkerlig kke du pleier noen av mine besteforeldre, for om de ender opp med noen som er SÅ lite innforstått med egen jobb, så kan det gå dem ille.

 

Du og jeg er trent opp til å vite hvordan vi skal løfte dem, uten å ødelegge egene knær/rygg, vi er lært opp i hvordan vi skal takle demente, de med konstant korttidshukommelse osv, vi føler oss trygge når vi går inn på et rom,og vet hvordan alt skal gjøres, og hva som er i vente bak døra.

 

Tror du bør revurdere kariera di, en god hjelpepleier har BÅDE hjerme og hjerte med i arb.dagen sin.

[Anonym bruker]

Håper du ikke tar vare på noen i min familie, for som utdannet pleiepersonell så vet man et og annet om hvordan behandle og snakke til pårørende og du viser jo her at du har et behov for å klage og du snakker som om du passer på hunder.

 

Du mater ikke eldre, du bistår dem til å ta til seg næring, du går ikke tur med eldre, du bistår dem i å være fysisk aktive, du steller dem ikke du bistår dem i stell. Å være sosial er en del av jobbeskrivelsen din. Du tjener penger på dette.

 

Du viser jo at hjelpepleiere trenger mer utdanning.

[Anonym bruker]

All ære til de som hjelper de gammle og syke!

 

Men jeg tror nok dette har litt med samfunnet vi bor i å gjøre, jeg hadde ikke råd til å være hjemme 24 timer i døget de siste 6 årene av min bestemors liv. Men jeg besøkte henne flere ganger i uka. Og jeg (og familien min) var veldig glade for det fine hjemmet hun var på, med så mange koselige ansatte.

 

De som jobbet der var stolte av jobben sin, det høres ut som du ikke er så glad i din jobb.

[Anonym bruker]

Fordi jeg har små barn som løper i beina til alle som er her, huset mitt er ikke tilrettelagt og jeg tviler på at nav vil gi meg støtte til det samtidig som de vil gi meg lønn for å ta vare på mamma.

 

Jeg håper veldig at DU ikke er en av de som skal gi mamma omsorg for det virker ikke som om du har evne til å vise hverken empati eller sympati for andre personers virkelighet.

 

Vær så snill, finn deg en ny jobb!!

[Anonym bruker]

Oj.... Og du jobber med eldre mennesker? Burde skaffe deg noe annet høres det ut som...

[Anonym bruker]

Ja, endelig noen som skjønte det

 

HI

[Anonym bruker]

 

 

Dette var ikke et seriøst innlegg, det var rett og slett et motinnlegg til barnehage-innleggene i går.

 

HI

[Anonym bruker]

Tror du virkelig at alle gamle og syke hadde det så godt før da de bodde hjemme med familien? De ble da lagt på rommet sitt, satt i en stol, og ble det ille ble man innestengt. Jeg tror faktisk at de fleste gamle har det bedre nå til dags:)

Og joda, jeg har hatt og har fortsatt besteforeldre på sykehjem. Jeg er imponert over de som arbeider der, den tiden og det engasjementet de legger ned i jobben sin.

:-)