Er det feil av meg å tenke sånn? "Drømme" om den tiden man var barnløs.

[Anonym bruker]

Ja jeg er litt i underkant av 23 kan jeg si, og har en datter på straks 3. Så mye til ungdomsstid fikk jeg ikke oppleve! Elsker datteren min over alt på jord ( er blitt alene med henne for 9 mnd siden) men innimellom på de mest slitsomme dagene drømmer jeg om tiden der jeg kunne dra hjem fra jobb/skole uten å hente i barnehage først, eller sove en time extra på morningen. Å gå på butikken kl 22 på kvelden. Å dra ut en Lørdag uten å planlegge det flere uker i forveien. Å la reiser og andre store happeninger kun bli med tanken siden jeg må prioritere barnehageregninga og vinterdressen til vesla først.. Eller reise som backpacker i Europa, eller bo i utlandet ett år! Er så mye jeg skulle ha gjort før jeg fikk barn..

[Anonym bruker]

Slutt å drøm og kom deg tilbake til virkeligheten:)

 

Det er den som er reell, og drømming er ikke noe poeng når det ikke er oppnåelig.

[Anonym bruker]

Jeg er 10 år eldre enn deg og har gjort mye av det du skriver om, men jeg tar meg fortsatt i å drømme om friheten man hadde før. Det å kunne gjøre ting spontant, slippe å tenke på barnevakt osv.

Tror det er ganske vanlig;)

[Anonym bruker]

Tro meg, lever gjennom virkeligheten min hver dag jeg:) Min datters smil og latter er ikke noe jeg kunne tenkt meg å vært foruten.. Men på de mest slitsomme dagene er jeg så slem at jeg tenker inni hodet mitt; HVORFOR venta jeg ikke med å få barn??! Og da føler jeg meg superslem.. Ingen barn kan noe for at de er satt til verden.. HI

[Anonym bruker]

Dette er ganske vanlig.

Gjør det selv, selv om jeg aldri ville vært foruten mine herlige små krek.

"Trøster" meg da med at det kommer en tid da jeg kan gjøre alt dette igjen, og da kommer jeg til å drømme meg tilbake til da de var små...

Men blir rett og slett aldri helt fornøyd.

[Anonym bruker]

Feil eller ikke feil.... poenget er at det uansett ikke er dét livet du lever, og at nettopp fordi du allerede HAR barn, så er ikke disse tingene en mulighet.

 

Gjør deg selv en tjeneste; ikke drømme om det du IKKE har. Gjør heller det beste ut av det du HAR! Omfavn alle de tingene i livet som gjør deg glad og lykkelig - og søk etter opplevelser og situasjoner som lar seg gjøre selv om du har barn!

 

Se mulighetene - ikke begrensningene!! :-D

[Anonym bruker]

Samme her. Er 15 år eldre enn HI og drømmer om en hverdag uten små barn stadig vekk. Hadde vært godt med bare en kveld uten barn, men det er ikke lett... Uten familie i nærheten og 3 små som skal plasseres bort. Mer pes det enn hygge som kommer ut av det... Ville ikke skrudd tiden tilbake, i alle fall ikke helt tilbake. Kanskje tilbake til da vi bare hadde to barn...

[Anonym bruker]

Godt sagt 21.22.. Datteren min var på ferie 3 uker i sommer med faren sin og besteforeldrene på hans side.. Og jeg våknet opp hver dag med en tom følelse inni meg. Ingen jente som ropte "Mamma, jeg vil se på barne-tv".. Jeg savna henne utrolig mye faktisk. Kunne aldri tenkt meg et liv uten jenta min. Jeg kan ikke engang huske hvordan det er å ha et liv uten barn, fordi det er så mange år siden sist.. Enkelte dager misunne rjeg de som er barnløse og kun kan tenke på seg selv, andre dager tenker jeg at de er synd på de fordi de ikke får føle den kjærligheten/kjærlighetsbånd en forelder og barn har sammen

HI

[Anonym bruker]

Dette er en grunn til at det er lurt å vente med å få barn. Hadde du vært 27 istedet for 19-20, hadde du rukket alt det.

[Anonym bruker]

Ja jeg veit det 10.08.. Men nytter ikke "angre" 3 år etterpå. Men det er helt klart ikke lurt for jenter å få barn i tidlig alder. HI

[Anonym bruker]

Er like gammel som deg, HI og jeg "drømmer" stadig vekk tilbake til den tiden man var barnløs. Misforstå meg rett, jeg elsker barna mine og kunne ikke tenke meg et liv uten de, men tankene vandrer jo selvsagt litt innimellom og da blir det litt sånn "hva hadde jeg gjort i dag dersom jeg ikke hadde fått barn?", savner også å kunne dra til byen og finne på noe spontant, gjøre forskjellige ting uten å tenke på barnevakt. Samtidig er jeg enig med noen over her; når man blir litt opp i årene og barna er voksne kommer man til å "lengte" tilbake til de årene barna var små Man blir aldri fornøyd

 

Annie 10:08 - selv om man venter til man er +/- 30 år er det ikke dermed sagt at man får tid til alt man ønsker å gjøre, dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg er 15 år eldre enn deg, har 4 barn jeg er alene med, og TRO MEG; hender jeg drømmer meg bort, jeg også

[Anonym bruker]

Drømmene dine kan ingen ta fra deg, selv ikke snerpete damer på en nettside. Jeg tror det er viktig å drømme seg bort innimellom. Hverdagene er fulle nok av virkelighet og hverdagsliv.

[Anonym bruker]

Jeg er 22 år og tenker aldri slike tanker, men det er ikke feil av deg eller andre å gjøre det Alle er vi forskjellige. Våre barn har vært godt planlagt og etterlengtet. Vi gjorde mye sprell før de kom til verden og hadde sett oss lei av dens slags før vi bestemte oss for å prøve. Dessuten er jeg en veldig hjemmekjær person. Borte bra, men hjemme best Jeg går ikke på veggene om jeg holder meg hjemme over lengre tid, for å si det sånn...

[Anonym bruker]

Er vel ikke feil å tenke sånn;) Alle dagdrømmer vi og tenker "hva hvis" ....

 

Jeg kan også tenke litt på livet før barn.. At jeg kunne "kaste" bort penger på spontane weekender, dra på byturer, bruke en hel helg på å ha ringenes herre maraton, eller bare ligge rett ut på sofaen og ikke gjøre noe som helst... He he.

 

Men samtidig så elsker jeg lillegull å gleder meg til årene fremover:-)) Dagene flyr jo unna og jeg kjeder meg ALDRI mer! Jeg er 25 år så føler jeg har fått rast fra meg og spontan kan jeg være nå og, bare at vesla må kunne være med:)) Angrer ingenting å gleder meg allerede til å få flere barn, om jeg skulle være så heldig;-D

[Anonym bruker]

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det HI

 

Jeg er inne i en periode nå hvor jeg savner det gamle livet mitt. Før jeg fikk barn studerte jeg i utlandet, reiste rundt og gjorde masse gøy. De fleste jeg kjenner har enda ikke fått barn og lever ett ganske fritt og bekymringsfritt liv forsatt

 

Jeg er 28 år, har fått to veldig tette og har hus med stor gjeld.

Akkurat nå er jeg sliten, lei og litt trist. Men det er nok en liten fase jeg er inni nå. Gresset er alltid grønnere på den andre siden;)

Tror noe av grunnen til at jeg "savner" det gamle livet mitt er at det siste året har vært veldig tøft på veldig mange plan og da er det lett å minnes lettere tider med mindre bekymring.

 

Men jeg har verdens søteste barn og nå som yngste begynner å bli mer selvstendig og ikke så "krevende" ser jeg lys i enden av tunnellen. Om ikke lenge ser jeg for meg at jeg skal begynne å få ett liv igjen som ikke utelukkende handler om barn, mann og hus