Er dere lykkelige, dere som er alene med barn????

[Anonym bruker]

Hvordan er din historie?

[Anonym bruker]

Hvordan det.del din historie da..

[Anonym bruker]

Nei vil ikke påstå at jeg er det.

Jeg gikk i fra barnefaren. Har det vanskelig men greit nok.

Lite penger.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lykkelig:-) Jeg er alene med datteren min og vi har det veldig bra. Vi hverandre, vi har det morsomt, vi ler mye, vi har gode venner og vi har et godt liv. Vi har alltid hverandre og bare det er nok til å gjøre meg lykkelig.

[Anonym bruker]

Barnefar er alkoholiker.

 

Ja, jeg er lykkelig uten han hvis det var det du mente? Vet ikke hvordan det er å være to om barnet, men jeg stortrives alene med barnet mitt, og barnet har det veldig bra (forstår forøvrig ikke så mye enda).

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var minst like lykkelig mens jeg rodde alene som nå når jeg har funnet verdens beste mann. Det er noe med den friheten, det å ta valg på vegne av kun meg selv, det å spise den maten jeg vil ha og det å legge seg når jeg er trøtt. Barnet har jeg jo uansett. Ikke slik at jeg i dag ville vært singel igjen, vi prøver på barn og har et godt liv. Men til tross for verdens beste mann ved min side hender det at jeg lengter tilbake til den tiden det var kun meg, et barn og en hund.

[Anonym bruker]

Ja, er jo det.Men savner jo noen og dele ting med. Savner litt kjærlighet:P. Men er godt og bare tenke på seg selv (og ungene selvsagt) og ta egne avgjørelser. Og enda bedre..er godt og ikke ha en mann og rydde etter!!!!

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lykkelig. som alenemor.

Gikk fra en sadistisk psykopat av en samboer som i ettertid har samvær med tilsyn

 

Men etter mange år alene , så må jeg ærlig innrømme at jeg føler meg litt enson iblandt, hadde vært fint å kanskje hatt en kjæreste.

Men når jeg tenker tilbake på forholdet med bf, så sitter skrekken så pass godt i enda, at jeg ikke tør å innlede forhold til en ny mann:(

[Anonym bruker]

Nei, jeg har en megastressa hverdag med heldigvis bare ett barn.. Sliter med å få alt til å gå opp i opp. Logistikk med henting, økonomien osv. Men ellers er jeg glaD JEG er kvitt drittsekken av en eks, angrer ikke et snev. Har truffet en ny mann så kan alt i alt ikke klage!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke singel lengre, men har vært alenemor i to år, og det var en fantastisk tid!

 

Båndet til barnet ble helt utrolig, jeg ble veldig voksen, ansvarlig, selvstendig, økonomisk+++ på den tiden. Ville aldri vært den epoken foruten:)

 

MEN, når det er sagt. jeg har det enda bedre nå, i et stabilt og lidenskapelig forhold til min fantastiske mann...

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lykkelig, men sliten. Økonomien er grei - (ikke allverden, men vi har så vi klarer oss:)

Jeg og bf kommuniserer greit - men han har barnet lite pga jobbsituasjonen.

[Anonym bruker]

Lykkelig på et plan. Totalt ulykkelig og knust på et annet.

 

Jeg elsker å være singel og være eneste voksne i huset, men hater arbeidet jeg må gjennom alene. Siden barnefar ikke stiller opp, så faller alt på meg. Og det er mye.

 

Men totalt sett er jeg meget fornøyd, for mine følelser overfor det som skjer med barna har ikke med partner eller ikke å gjøre. De hadde vært det samme uansett.

 

Jeg vil nok ikke skaffe meg en mann i huset noengang. En kjæreste og en å finne på ting sammen med, er noe annet

[Anonym bruker]

Tjaa.. Ble gravid ung og har vært alene hele veien.. Siden jeg var innstilt på dette fra start så har det gått bra. Jeg har vel ikke en eneste gang klagd på mye slit og lite fritid. Hadde forventet mer slit enn det er. Jeg har perioder med depresjon og angst (angst om jeg er usosial i perioder og om jeg er altfor mye alene om kvelden etter barnet har lagt seg). Var en del deprimert ifjor mørketid, så det trakk litt ned på lykken.

 

Men nå merker jeg at jeg er mye mer fornøyd med livet. Har flyttet nærmere familie og venner, og barnet er ikke lenger baby. Snart kan hun sikkert snakke også.

 

Jeg er lykkelig når jeg er sammen med barnet mitt. Hun gir meg ganske mange latterkuler pr dag, og jeg tilbringer mesteparten av tiden min til å bare leke, kose og se på henne. Hun gjør meg virkelig glad hver eneste dag<3

 

Men når jeg tenker på økonomi blir jeg nedstemt igjen... Holder på å søke på bidrag nå, noe vi ikke har fått snurten av tidligere. Håper på å få en fet sum tilbakebetalt, men det skjer nok neppe, er jo jeg som må ta ansvar for det fra dag en. Har veldig dårlig råd, men er super takknemlig for det jeg faktisk får! Til tross for ingen utdannelse og jobb. Snart begynner jeg å jobbe, og jeg regner med at selvfølelsen stiger + at vi får bedre råd. Ønsker også å kjøpe en billig, liten leilighet så vi har en stabil boplass, for per i dag flytter vi omtrent hver 6-10 mnd. Leie leilighet er noe dritt!

 

Men akkurat idag er jeg lykkelig:-) Det kommer nok til å snu seg når den verste depresjonen kommer, men i år skal jeg ta bedre vare på meg selv enn jeg gjorde ifjor når datteren min var baby.

[Anonym bruker]

21.12 igjen

 

Innlegget mitt ble litt rotete, men må bare få sagt at jeg er lykkelig som alenemor ja. Jeg føler ikke noe savn etter en kjæreste eller samboer. På en annen side vet jeg jo ikke hvordan det er å være to når man har et barn sammen...

[Anonym bruker]

Jeg er lykkelig. Datteren min har aldri bodd sammen med pappa. Hun vet ikke bedre. Men vi har det fint. Noen ganger savner jeg han, men han ville ikke så da blir det som det er.

[Anonym bruker]

Jeg har nå ny mann men har vært alene med barn i 6 år før dette.

 

Jeg var veldig lykkelig. Hun var/er hos sin far annenhver helg og hadde da alenetid. og enda bedre var de siste 25 dagene i mnd hvor vi hadde kun hverandre. Elsket den tiden.

 

eneste var at vi hadde mindre penger.

[Anonym bruker]

Min historie er slik.

vært alene før med de to eldste barna. Traff ny mann som jeg fikk to barn med. Har vart lykkelig frem til for to-tre år siden. Har nå tatt ut seperasjon, og alt er litt kaotisk,men jeg håper at jeg blir lykkelig når ting har roet seg litt.

 

Hi