Noen her som har mistet pappa i ung alder?

[Anonym bruker]

Husker dere noe?

Eller tenker dere ofte "skulle ønske han var her nå, da hadde hadd vært stålt" osv osv..?

 

Vi har ei jente på 6 mnd, og pappa'n (min mann) er alvorlig syk. Vet ikke hvor lenge han har igjen.

Jeg vil jo selvfølgelig at jenta skal huske sin far, men hva tenker dere som har mista pappa'n sin?

 

Dere har kanskje hatt en stefar som har vært som en far for dere?

 

hm... bare noen taker fra meg i dag...

[Anonym bruker]

ingen?

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert hun kommer til å huske ham, dessverre. Hun er så lita, og hun vil såvidt jeg forstår fortsatt være det når han dør. Har dere noen som helst anelse hvor lang tid dere har igjen sammen - dreier det seg om uker, måneder, kanskje et år? Det betyr jo litt for hva dere kan få til. Dersom det er snakk om veldig kort tid, må du nok hjelpe minnene litt på vei.

 

Hvordan er tilstanden hans? Hva orker han? Kan han gå ut? Noen ting kan man kanskje huske; et spesielt sted, en lukt, en farge, en sang... Hvis dere tenker ut noe som dere kan gjøre om og om igjen, noe som får henne til å le, noe som du siden kan gjenta for henne/ minne henne på.

 

Hva med å forsøke å lage et slags fotodokument til henne? Hvis dere er åpne og kan være naturlige rundt en fotograf (en venn eller en profesjonell), kan dere få noe fantastisk verdifullt til ettertiden. Det kan hjelpe til å viske ut linjene mellom hva hun faktisk husker og hva hun har blitt fortalt -- sånn har i alle fall jeg det med en del minner om pappa, jeg vet liksom ikke om jeg husker situasjonen eller om jeg tror jeg husker det fordi jeg har fått det fortalt så mange ganger.

 

Ellers er det jo en del ting som avhenger av dere som personer. Kanskje han vil skrive et brev hun kan lese når hun blir eldre? Kan hende han vil snakke til henne på film? Mange muligheter, men det skal jo være naturlig for dere. Kanskje dere skal snakke dere i mellom om hva som er riktig. Om hva han vil at du skal formidle til henne senere. Det viktigste er uansett at hun - når han er borte - forstår at han elsket henne.

 

Føler med dere i en vanskelig tid!

[Anonym bruker]

19:58 fortsatt:

 

Det virker kanskje konstruert å filme eller skrive brev, men... Dette er noe jeg virkelig skulle ønske jeg hadde hatt etter min pappa. Noe som var bare til meg fra ham!

[Anonym bruker]

uff, så trist å høre om mannen din. jeg har mistet begge mine foreldre, men jeg var ikke så liten. jeg var 21 da mamma døde og 23 da pappa døde...

 

siden barnet deres er så liten enda, vil det jo være vanskelig for det å huske sin far. jeg så en dokumentar en gang, der var det moren i huset som hadde kreft. uhelbredelig... hun lagde en liten "boks" til datteren sin. der hadde hun bilder av de to sammen, fra fødselen og frem til "dagen idag". hun lagde og små lapper og korte brev som hun la i boksen. hun filmet og, tok opp korte beskjeder. alt fra hvor høyt hun elsket datteren sin, dager hvor hun bare følte for det - si ett par ord. og råd og tips til datteren ble eldre. som kjærester, sminke, skolen, venner og andre ting mammaer vil snakke med jentene sine om...

 

kan ikke tenke meg hvor tøft dere har det nå, men ønsker dere likevel all verdens lykke og hel vidre i livet....

 

stor klem til deg og din familie

[Anonym bruker]

Huske ham vil barnet ikke hvis det skjer innen noen år.

 

Jeg så en mamma på Oprah show for en tid tilbake som visste hun skulle dø. Hun valgte å lage timesvis av film av seg selv sittende å snakke om alt mellom himmel og jord. På den måten fikk datteren bli kjent med moren sin når hun ble litt større. Hun verdsatte det veldig.

 

Bilder er en annen mulighet, men film med stemme, ansiktsuttrykk, bevegelse osv gir jo mer kjennskap til en man ikke kjenner.

 

Hva er mannen din komfortabel med å gjøre? Hva synes han er greit å gjennomføre slik at barnet kan bli "kjent" med ham?

 

Leit å høre om dette

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg selv ar ikke opplevd det, men min sønn på 9 år mistet pappan sin for snart to mnd siden. Vi var ikke sammen, men sønnen vår var mye der og han var en god pappa.

 

Det sønnen min (og jeg) savner veldig, er bilder og bekreftelse på at pappa var glad i han og at han betydde mye for pappa. Det skjedde veldig plutselig for vår del, og vi sitter igjen med mange spørsmål. Det dere kan sørge for er jo at jenta får bilder, minner, brev, kort, opplevelser og forklaring på det som har hendt. Det virker sikkert litt hollywoodfilm-aktig å drive å dokumentere, ta bilder, filme eller skrive dagbok til et barn på den måten, men jeg tror det kan bli deres datters mest dyrebare eiendeler når hun vokser til. Samtidig må du hjelpe henne med å skape minner om sin far, så du kan også skrive dagbok i tiden frem til hun blir eldre, både frem til, og etter at pappa er død. For da setter dine minner seg bedre og du kan komme på ting som til vanlig og ellers i en hektisk hverdan kan bli borte. Små ting som hva pappa likte å spise til middag, favoritter han likte å servere, bilmerke han elsket, favorittgenser, yndlingsserie, musikk osv. Og små episoder fra hverdagen, som den gangen han skulle skifte dekk og en bil kjørte forbi å sprutet tonnevis med sølevann på, eller den gangen han hadde det så travelt at han dukket opp på Rema 1000 i tøfler. Slikt syns barn er hysterisk morsomt. Og det er viktig å få frem det positive, ikke bare hvor trist det er at pappa er borte.

 

Dette ble nok rotete, men kanskje du fikk litt hjelp. Håper det går bra med dere.

[Anonym bruker]

Uff, noe så trist:-( Sender HI en megastor klem! Skulle ønske jeg hadde noen tips, men eneste veldig nære personen jeg har mistet er min bestefar (som døde for 10 måneder siden).

 

Men om mannen din orker kan han kanskje snakke litt til en film der han forteller om seg selv, eller bare gir tips etc. Og forteller at han elsker barnet deres mye. Ellers har jo bilder også stor verdi, særlig bilder der barnet er sammen med pappaen..

 

Ønsker dere alt vel! Stor klem til dere i en tung tid<3

[Anonym bruker]

det var der jeg så det, på oprah!!!! den mammaen som var syk og filmet seg sev til datteren sin... var utrolig rørende å se...

 

 

hilsen 20.01

[Anonym bruker]

HI her

 

Tusen takk til alle som har svart, og for gode tips, ord og klemmer

 

Jeg beklager om det virker som at min mann skal dø snart, .. det er alvorlig (kreftdiagnose - kommet aaaalt for langt..) men han er i kjempeform pr i dag. Ingen som ser at han er syk, men hvem vet - en dag blir han plutselig dårligere - eller at et mirakel skjer og han overlever..

Så det kan jo hende at han har flere år igjen, eller måneder. Vi vet ikke, men gjør det beste ut ifra situasjonen

 

takk igjen til dere som har svart!

 

HI