Hvor lang tid etter et dødsfall er det "normalt" å sørge?

[Anonym bruker]

Mistet bestevenninna mi i februar. Hun døde brått, uten noe forvarsel.

Samboeren min ble fort lei at jeg gråt på kvelden, osv. ca 2 uker, mente han det var nok.

 

Føler fortsatt en stor sorg inni meg. Har ikke så mange å prate med her vi bor nå. og som sagt samboeren orker ikke høre noe mer om det.

 

skal også si at jeg ligger ikke i senga og gråter hele dagen. Jobber 100%, gjør husarbeid, og morsomme ting med datteren og samboeren min.

Men ofte på kvelden kommer savnet, og tomhetsfølelsen, alle spørsmålene.

 

vel, ihvertfall mente samboeren min at 6 mnd er max sørge tid. Har lest det på nettet et sted, og etter det er det unormalt med denne sorgen.

 

ah, blir bare så lei og frustrert.

For for at du leste dette.

 

 

[Anonym bruker]

Trist at hun døde, kondulerer så masse...

 

Det finnes ingen normal sørgeperiode. Dette er helt individuelt. Alle sørger på sin måte, om det er ei uke, eller 1 år.

 

Siden samboeren din er lei, kan du ta kontakt med familien hennes? De vil sikkert høre på deg: felles sorg, felles trøst?

 

 

Klem til deg :-)

 

[Anonym bruker]

Å... sååå fælt !!

 

Hva som er "normalt" er forskjellig fra person til person og hvor godt forhold man har til den personen som faller fra!

 

Sender deg mange trøsteklemmer!!

[Anonym bruker]

Det eneste jeg har å si er at samboeren din er egoistisk.

Spark han i ræva og sørg i vei.

 

Kondolerer.

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på hvor nær den personen var. Det er tydelig at denne venninnen har stått deg veldig nær. Kanskje den nærmeste foruten samboer? Det blir som en kjæreste uten sex, og da er man veldig glad i hverandre.

Jeg synes samboeren din burde vaske munnen sin. Hva hvis han hadde dødd, skulle du måtte ha tenkt på fast sørgetid da også? "Max 1 år"

 

Etter Utøya sa en psykolog at noen foreldre sørger så lenge som 25 år når de mister en ungdom. Det normale er ca 5 år. Bare et eksempel på at mennesker er forskjellig og at ingen kan diktere hvordan lenge du skal sørge, sørg så lenge du trenger, og helst med samboer som støtte:)

 

Klem

[Anonym bruker]

Over 6 år siden mamma døde, og hender fremdeles at jeg feller en tåre eller 10.

Visse ting vil alltid være trist.

[Anonym bruker]

Blir helt skremt når jeg leser om sånne som samboeren din, sorry at jeg må si det. Snakk om empati!! 2 uker??? Hallo.... Skal du liksom være ferdig med sorgen etter 2 uker, er det det han mener?

 

Sorg er sååå individuelt. Til sammenligning...jeg mistet HUNDEN min for 1 år siden. Kan fortsatt være kjempe trist når jeg tenker på alle de årene vi hadde henne...

Sørg på DIN måte. Du trenger noen å prate med, det er helt klart. Ville absolutt tatt kontakt med familien til venninna di. Der møter du forståelse og empati - noe du burde fått på hjemmebane.

[Anonym bruker]

Synes to uker er helt horribelt kort... hva er det for slags samboer?

 

Nå har jeg aldri opplevd å miste noen yngre enn besteforeldre generasjonen, men selv en kraftig kjærlighetssorg kan jo vare i et år. Så det er jo klart at å sørge over noen som har gått bort kan ta lang tid og når du ikke får delt sorgen med dine nærmeste vil jeg tro det tar mye lenger tid!

 

Sørg du :-) det er helt normalt!

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Samboeren min kan være litt kynisk, han skal være så realistisk, >blir ikke bedre av å gråte, og prate om ting (ihverfall slike ting)

 

jeg er derimot et veldig følelsesmenneske. Får vel bare ta det som det er.

Bestevenninna mi har jeg hatt fra jeg var tre, vi har vært nære venninner hele barndommen, ungdomstid og tidlig voksen. Det er et forferdelig stort tap for meg å miste henne.

Familien hennes ønsker ikke snakke med noen. De er litt lukkede mennesker, og det respekterer jeg.

 

Takk for svar. Godt å kunne lufte ting her:)

[Anonym bruker]

"Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til og begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer drønningene, men det blir aldri mer havblikk"

Iben Sandemose.

 

Samboeren din må gi deg litt mer tid. Det er gjerne om kvelden når mørket kommer at tankene kommer snikende. Vonde og gode tanker om hverandre. Fortell samboeren din at du trenger han. Om ikke annet enn for å gråte på skulderen hans. Du har mistet venninna di!!

 

Stor klem;)

[Anonym bruker]

Jeg kan på en måte forstå samboeren din. Venninnen din kommer jo aldri tilbake selv om du velter deg i selvmedlidenhet.

Når broren til mannen min døde i en ulykke for 6 år siden, trodde jeg at jeg skulle gå på veggene til slutt. Aaaaalt skulle handle om broren hans. Man må tross alt komme seg videre i livet.

 

 

[ROFL]

Kondulerer så mye.

 

Det går ikke an å sette en tidsfrist på sorg. Du har mistet en av dine nærmeste, og det tar lang tid å komme over. Spesielt siden dette var et ungt menneske som døde brått.

 

Jeg mistet en av mine beste venner i en ulykke, og det var lenge jeg gråt daglig, etterhvert ble det bedre, men sorgen kunne komme hoppende på meg, og få meg til å sitte hele kvelder å gråte opp til 6 år etter ulykken. Nå i høst er det 7 år siden, og dette siste året har vært lettere, men sorgen er jo ikke borte av den grunn.

 

Ta vare på deg selv, og gi deg selv tid til å bearbeide sorgen. Oppsøk profesjonell hjelp om du trenger noen til å lufte tankene hos.

 

Stor klem fra meg!

[Anonym bruker]

For en dust mann du har! Jeg mistet mamman min (selvmord) for 3,5 år siden og sørger fortsatt! Ingen kan fortelle meg hvor lang tid jeg skal bruke på dette, det samme gjelder deg!

 

stor klem til deg