Kjære Trude Mostue og dine hjemmeværende meningsfeller...

[Anonym bruker]

Småbarnsmødre burde være hjemme med barna, er deres mening. Hvis de ikke har anledning til dette, burde de latt være å få barn.

 

Jeg lurer på noen ting i den forbindelse.

Er dere villige til at barna deres skal få et enda dårligere tilbud på skolen som følge av dette? Vil dere at vi skal få enda større lærermangel her i landet? Større klasser, færre lærere?

 

For ikke å snakke om sykehusene... skal vi sende hjem alle sykepleierne og leger med små barn, slik at deres egne håpefulle må stå enda lengre i helsekø? Få et dårligere helsetilbud?

 

Hva med deres gamle, syke foreldre. Skal dere pleie dem selv? Ta dem inn i huset deres og sørge for at de får omsorg, pleie og stell? Dere går jo hjemme allikevel, så dere har full anledning til å ta av dere deres egne pleietrengende.

 

Hva med kontantstøtta og barnetrygden, er dere villige til å ofre denne til fordel for småbarnsmødres hjemmetilværelse? Det sier jo seg selv at når en så stor del av arbeidsstyrken skal gå hjemme i flere år, så vil dette gå kraftig utover Norges skatteinntekter, og det vil selvsagt alle lide for.

 

Er dere villige til at Norge skal ta inn enda flere arbeidsinnvandrere, personer som OGSÅ skal ha sin del av fellesskapets ressurser?

Er dere villige til at skoleveien til barna deres skal være utrygg pga manglende penger til å oppgradere veiene?

 

Ønsker dere et svekket barnevern? Mindre ressurser, personalmessige og økonomiske, til å ta seg av de barna som trenger det mest?

 

Og ikke minst: ønsker dere et samfunn der bare de rikeste skal få lov til å få barn? Et samfunn der likestillingskampen må gå tapt, fordi døtrene deres ikke får seg jobb?

 

Noen ganger kan det lønne seg å se ting i en litt større sammennheng.

 

Hjemmeværende mødre: Jeg synes det er flott at dere har anledning til å gå hjemme med barna deres når det er det dere ønsker. Helt sant. Jeg unner dere det. Virkelig.

Kan dere vise den samme storheten tilbake? Kan dere prøve å innse at ikke alle har samme muligheter, eller ønsker, som dere selv, uten å fortelle oss at vi aldri skulle fått barn?

 

Kan dere, i stedet for å tråkke oss ned i søla med påstander om at vi "bare prioriterer feil", "driter i barna våre" og "er opptatte av luksus", fortelle oss hardtarbeidende kvinner som sjonglerer mellom arbeid og småbarnsliv etter alle kunstens regler, at dere setter pris på at vi er der ute og bidrar i samfunnet til alles beste? At vi underviser barna deres? Tar vare på deres gamle? Bidrar til at landet har et solid velferdssystem? Sørger for at dere har godt tilbud innen de fleste områder?

 

 

Kan vi være gode medsøstre, som støtter og backer hverandre opp, selv om vi ikke gjør de samme valgene her i livet? Gjøre våre mødre og bestemdøre, som kjempet hardt for de mulighetene kvinner har i dag, stolte, enten vi benytter valgfriheten de kjempet frem for oss til å jobbe, eller til å gå hjemme med barna?

 

 

[Anonym bruker]

For å sette det litt på spissen, så er det mange som har vært misjonærer og sykepleiere, mens de satte igjen barna sine på internatskoler. Barna var ikke alltid så takknemlige for dette, selv om foreldrene jo fylte en viktig oppgave i samfunnet.

[Anonym bruker]

Men her snakker vi ikke om sykepleiere og misjonærer som setter igjen barna sine på internatskoler.

 

Har du noen kommentarer til innlegget for øvrig?

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det meste du skriver. Det jeg reagerer med når det gjelder trude (i tillegg til mangelen på god takt og tone, og forståelse for at enkelte ting holder man for seg selv) Er at hun slenger øksen etter alle som ikke er hjemme med sine barn og ute av arbeidslivet i 6 års tid (2-3 år med hvert barn...) for å være med sine barn - MEN HUN HAR EN AU-PAIR SOM TAR TRILLETUREN MED UNGEN. Ansett vaskehjelp og kokk og gartner - bruk pengene slik du vil, men når man mener at mor har puppen og skal være med ungene så får hun sannelig passe ungen sin selv.

 

[Anonym bruker]

Bra og saklig innlegg HI, er ikke altfor mange av de på dette forumet!

[Anonym bruker]

Ja, akkuratt frøken Mostues meninger om arbeidende mødre, sett i forhold til hvordan hun selv bruker au pair til å ta vare på ungen sin, blir egnetlig for dumt å forholde seg til.

[Anonym bruker]

Hei !

Takk for at du unner de som ønsker det å være hjemme Det er ikke mange som gjør det. Jeg er hjemme med mine 2 barn på 1 og 3 år. Fordi jeg tror det er bra for akkurat dem, og fordi jeg alltid har ønsket meg barn samt kunne ha tid til dem.

Jeg opplever ting helt motsatt av deg; jeg opplever at hjemmeværende mammaer kritiseres for å være late, at man ikke stimulerer barna godt nok, at barna har det bedre i barnehage etc. Jeg opplever å nesten hver gang jeg snakker med andre om temaet, måtte forsvare at mitt barn ikke begynte i barnehage som 1 åring.

Jeg kritiserer ikke de som velger å jobbe. Jeg forstår godt at de fleste må eller ønsker det.

Men la oss i det minste være ærlige å si at samfunnets behov for arbeidskraft/likestilling etc, ikke er barnas behov.

Jeg tenker at det er en konflikt mellom barnas behov og samfunnets behov. Og så gjør de fleste av oss det beste vi kan for å løse dette i sin familie. Alle barn er heller ikke like. Slik at det passer ikke for alle å begynne tidlig i barnehage.

 

Det er et langt innlegg du har skrevet, så jeg svarer ikke på alt. Men la meg bare si at jeg ønsker på ingen måte at samfunnet skal gå under, eller et samfunn uten likestilling.

 

Hilsen hjemmeværende, som er takknemmelig for støtte fra Trude Mostue

[Anonym bruker]

Jeg reagerte også på dette med au pairen... Så fint at hun kan leve sitt overklasseliv på Bygdøy med 3 barn, arbeidende mann og være hjemmeværende *og* ha hjelp hjemme. Hun er jammen flink, får man si!

 

Ellers et bra og saklig innlegg fra hi, synes jeg.

[Anonym bruker]

Takk for ditt innspill.

Vi er vel begge "medlemmer" av hver vår gruppe, som hver for seg føler seg stigmatisert og undervurdert.

Jeg er glad for at du ser at ikke alle har de mulighetene du har. Jeg har inntrykk av at mange hjemmeværende mødre tror alle har råd til å leve på bare en inntekt.

 

Men en liten ting. Når du skriver "fordi jeg alltid har ønsket meg barn samt kunne ha tid til dem". I denne sammenhengen vi snakker nå, ser du ikke at den setningen kan oppfattes som nedlatende? At du mener at arbeidende mødre ikke ønsker å ha tid sammen med barna sine?

Du vet, vi gjør det. Derfor prøver de fleste av oss etter aller beste evne å tilpasse tiden slik at vi får mest mulig tid med våre små.

 

Og jeg er helt overbevist om at mine barn har det godt i barnehagen. Hadde jeg ikke vært det, så hadde jeg gjort ALT jeg kunne for å skaffe oss en annen tilværelse. Men akkuratt som hjemmeværende mødre kjenner sine barn best, og ønsker det beste for dem, så gjør arbeidende mødre det også.

 

Jeg er også uenig i at det nødendigvis er konflikt mellom samfunnets og barnas behov. Gitt at barna trives i barnehagen så klart.

Det gagner også våre barn at det skapes verdier. At det er folk ute i velferdssystemet til å ta vare på syke, på barn, på gamle. Og ikke minst til at det kommer inn skattekroner til de som skal bygge landet videre.

 

Det er INGEN samfunn, noen sinne, hvor det har vært vanlig at mødre har gått hjemme utelukkende for å ta vare på barna sine. Selv om lønnet arbeid ikke har vært vanlig, så har mødre til alle tider måttet sette barn hos andre for å bidra i det daglige arbeidet. Kanskje med unntak av de aller rikeste, og disse har vanligvis hatt barnepike de også.

I dag har vi godt tilrettelagte barnehager med utdannede pedogoger med barnas beste som mål til å ta vare på barna våre mens vi er på jobb. DET er et bedre tilbud synes jeg.

 

Og jeg tror ikke Trude Mostuen gagner saken deres noe særlig med sine uttalelser:)

 

 

 

[Anonym bruker]

11.47:

 

Akkurat slik føler jeg det også!! Jeg må alltid forsvare mitt valg for å være hjemmeværende mor for mine 4 barn. Jeg tør ikke annet enn å støtte alle som velger å jobbe, men må likevel tåle kritikk for mitt valg dagelig.

 

Nå til HI.

Da barnebidrag og kontantstøtten ble innført, så var det langt fra så mange som sendte barna sine i barnehagene i så ung alder. Likevel klarte de å finne rom i statsbudsjette sitt til denne stønaden. Den har i midlertidig gått ned i takt med antall norske kvinner som har valgt jobb.

 

Så var det skoler/leger/sykepleiere og alt annet du ramset opp. Før i tiden, la oss si 12-15 år siden, da de aller fleste barna var hjemme i de første 2-3 årene så fungerte disse utmerket, hvorfor kan de i følge deg ikke gjøre det idag??

 

Så var det at man må ofre sine barn for å se ting i en større helhet?? Jeg ser ting i en større helhet, jeg er meget bekymret for barnas lojoalitet og tilhørighetsfølelse når de i så stor grad blir passet av andre i så ung alder. Vi pleide å ha storfamilie, den ble kuttet ned til kjernefamilien, som i så alt for mange ganger blir delt opp i mor/barn -far/barn eller halve søskenparet hos mor og handre halve hos far El. I tillegg bruker barna og foreldre største delen av den vokne tiden sin på hver sin jobb/instutisjon. Barna da i hver sin avdeling/klasse... for vi vil nødig ha aldersblanding for barna våre. (!!!!!) Og om ikke det er nok så blir unger og foreldrene skippet hit og dit alle kvelder og helger til alle aktiviteter de skal være med på for å få ett verdig liv. Og når man endelig er hjemme så må man jo ha venner på besøk/dra til venner for å holde det sosiale ved like... Jeg tror barna våre blir overstimulert, stresset og mister all form for familietilhørighet med den nermeste familien som de da ser toppen 2 timer dagen...... og er man heldig så spiser alle i familien middagen samtidig.. men slett ikke hver dag...

Hvordan kommer denne generasjonen til å behandle oss når vi blir gamle?? Det blir spennende å se.... Hvordan kommer barna til å være på arbeidsplassen når de er vant med at man ikke har lært å ha noen tilhørighet?? Jeg tror vi gjør samfunnet en bjørnetjeneste ved å separere mor/barn såpass tidlig. Det strider mot alle mine instinkter kjenner jeg.... OG i største delen av verden er mor og barn sammen, og mødre er STOLTE over å oppdra sine barn. Det kan man ikke si over norske mødre, de er ikke mye stolte over å oppdra egne barn. (men om de jobber i barnehage/skole kan de skryte av å være god pedagog..... da er de stolte over jobben de har som innebærer å oppdra andres barn. !osv) men altså ikke på hjemmebane..for det er blitt ett tabu...

Om jeg hadde satt bort mine fire barn og jobbet i familiebarnehage hvor man også hadde hatt ansvar for fire andres barn hadde jeg ikke blitt uglesett av samfunnet, men fordi jeg velger bort inntekt, og tar vare på mine egne fire barn blir jeg stort sett uglesett... desverre.

 

Så hi.. du også bør tåle å bli uglesett i ny og ne... alt for skjeldent at noen i offentligheten er skeptisk mot det samfunnet vi er i ferd med å skape. Det at denne kvinnen jobber tett med dyr, og ser hvor viktig der er for barna å ha ett nært bånd til mor ... det spiller visst ikke noen rolle... vi er nemlig mennesker.. og det er anderledes, eller hva?? (sånn når vi ser bort ifra at vi faktisk er pattedyr...)

[Anonym bruker]

Fantastisk godt skrevet! Dette skulle vært publisert i en avis!

[Anonym bruker]

Ja jeg skriver at jeg ønsker tid sammen med barna, og de er første prioitet for meg. Jeg tror så klart at andre også ønsker tid, men av ulike gode grunner velger de å kun se barna kveld og helg.

Jo jeg tenker det er viktig å kalle en spade for en spade og innse at det ofte er konflikt mellom barnas og foreldrene/samfunnets behov.

Du skrev jo selv om en rekke negative konsekvenser for samfunnet om mor er hjemme med barn (selv om jeg syns du overdriver en smule). Og jeg er den første til å innrømme at jeg for en periode velger barna. Og sånn sett ikke gjør en stor innsats for mange goder i samfunnet. Men gi meg i hvert fall respekt og anerkjennelse for at jeg gjør noe godt for barna mine.

 

På samme måte tenker jeg at "du og dine" bidrar til veldig mye nyttig og verdiskapende. Samt er sterke og selvforsørgende kvinner. Men ikke argumenter med at dere er i jobb fordi det er så fint for de små å gå i barnehage. Det er å snu det på hodet. Jeg forstår at mor og far må jobbe fordi de trenger penger. Men du virker lite oppdatert hvis du mener at mor bør jobbe fordi et-åringen har det så bra i barnehage. Har du i det hele tatt fått med deg forskningen på stress/tilknytning og små barn?

 

Forøvrig syntes jeg anonym 13.30 har mye fornuftig å si

[Anonym bruker]

Det JEG finner ekstremt provoserende 14:33, er hvordan du og dine hele tiden skal skrive ting som at "barna er første prioritet for meg". Og med det mer enn antyder at barna IKKE er første prioritet til mødre (ikke fedre tenker jeg?) som jobber.

 

Vet du hva, når jeg går ut om morran og på jobb, så gjør jeg det FORDI JEG PRIORITERER BARNA MINE! Fordi jeg vil at barna mine skal ha gode klær, et sted å bo, sunn mat på bordet og ellers en hverdag der de har det de trenger! Fordi jeg ønsker å kunne legge av litt penger til dårligere tider (som alle med et snev av innsikt vet kommer); jeg ønsker ikke å sende barna mine tomhendte ut i verden den dagen landet ikke er så velstående som nå.

 

Og for at vi skal få til dette, så må altså både jeg og mannen min jobbe! DERFOR JOBBER VI, FORDI BARNA ER VÅR FØRSTE PRIORITET!

Så kom for pokker ikke her og antyd at arbeidende foreldre ikke prioriterer barna sine, det er så sykt arrogant!

 

Forresten syns jeg det er merkelig om norske barn er blitt så skjøre at de må henge i skjørtene til mor hele dagen. De aller, aller færrste mødre opp igjennom historien har hatt mulighet til å dulle hjemme med barna sine hele dagen. Og barna i dag har LANGT bedre forutsetninger i barnehagen med trygghet og et godt pedagogisk opplegg, enn de barna som ble passet av bestemor eller gikk for lut og kaldt vann. Så jeg synes du overvurderer din egen viktighet litt.

 

Og du, du vet hva lærerne på småskolen sier om de barna som ikke har vært i barnehage...?

[Anonym bruker]

Her viser bare Trude Mostue, for meg, en total mangel på forståelse av det norske samfunnet og hvordan det er bygget opp? (Og andre land forøvrig) Og tro og mene at dette handler om et reelt valg: være hjemme med barna eller ikke - er jo helt borti alle staur og vegger. Noe helt annet hadde vært å politisk engasjere seg/ta til orde for å gi enda flere muligheten til å være hjemme sammen med barna sine. Dette er bare diskriminering av samfunnslag.

 

Håper ingen av "leirene" støtter seg eller lar seg støte av hennes utsagn. Dette var bare trist.

 

Og du 15:10 lærere på småskolen burde holde seg for god for å stigmatisere barn som ikke har vært i barnehagen. Det vokser opp barn over hele kloden som klarer seg utmerket uten barnehagen. Forskning støtter opp om begge deler her også, det kommer vel til syvende og sist an på hvem som subsidierer forskeren...!!

[Anonym bruker]

Jeg er så enig i det 15.10 sier!

 

[Anonym bruker]

For et utrolig bra innlegg HI! Dette vil jeg gjerne se flere steder enn bare inne på dette anonymforumet!!!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke hi, men mener faktisk at de fleste 1åringer har det bra i barnehagen! ja har fått med meg denne såkalte stress forskningen, som man ikke vet så mye om enda. Men man vet feks at dette"stress" hormonet som var høyere hoss barnehagebarn henger sammen med læring. Jeg har også lest litt i den eneste langtidsstudien som er gjort i norden (vi kan ikke sammenligne oss med resten av verden) som viser at barn som går i barnehage gjør det bedre på skolen, får bedre utdanning, og skjelnere skiller seg enn dem som ikke har godt i barnehage.

[Anonym bruker]

Godt skrevet, HI, og jeg er veldig enig med deg!

[Anonym bruker]

Tror du virkelig alle som går hjemme gjør det fordi de absolutt vil?

 

Og TROR du alle kvinner vil jobbe innen omsorgsyrket???? Er du gal, eller bare later du som om du er det?

 

Jeg har gått hjemme i mange år fordi jeg har måttet, og ALDRI i livet om jeg velger omsorgsyrket den dagen jeg kan få jobbe utenfor hjemmet!!! ADLRI!!! Da går jeg heller uten inntekt, og lever på sosialen. for omsorgsyrket er jeg FERDIG med!! Alt i meg vrenger seg bare noe sier ordet omsorg!

[Anonym bruker]

Hvis du leser overskriften og innlegget mitt for øvrig, samt setter dette i sammenheng med Trude Mostues uttalelser i Dagbladet, så ser du at det er HENNE, og HENNES MENINGSFELLER, jeg sikter til i innlegget mitt. Ikke "alle som går hjemme".

 

Som en middels engasjert samfunnsborger så har jeg selvfølgelig fått med meg at det finnes kvinner som av ulike grunner, som for eksempel sykdom eller arbeidsløshet, er ufrivillig hjemmeværende. Men jeg tror jeg gjorde det ganske klart i innlegget mitt hvem det er jeg prater om: Trude Mostue og hennes meningsfeller...

 

Og nei, jeg tror selvfølgelig ikke alle kvinner vil jobbe innen omsorg. Det ville vært rart. Men det er ikke til å komme bort i fra at mange kvinner jobber innen nettopp omsorg, og at vi vil få store problemer i denne sektoren om alle med småbarn skal gå hjemme i stedet. Det er selvsagt ikke bare på skolen og i omsorgssektoren vi vil se stygge konsekvenser om store deler av arbeidsstyrken skal velge bort jobb.

 

Jeg håper du finner deg en jobb utenfor omsorgsektoren.

[Anonym bruker]

Nå er det jo ikke snakk om at barna skal være hjemme med mor fra den dagen de er født til den dagen de begynner i 1. klasse, men til de er 3 år gamle (det er det Mostue mener)

 

Selv er vi så priviligerte, at mannen min tjener det 20 dobbelte av meg, så det får ingen økonomiske konsekvenser at jeg er hjemme med barna til de er ca 2.

Da syntes JEG at MINE barn har vært klare for barnehage.

Kudos til dere som jobber, kudos til dere som er hjemme. Vi er alle forskjellige, og kanskje vi skal begynne å respektere hverandre for de valgene vi har gjort i stede for å rakke ned på hverandre..

Vi gjør alle det VI mener er best for VÅRE barn!

[Anonym bruker]

Jeg må jo si at jeg faktisk etterlyser heksejakten på mannfolkene her inne... Fruen i huset skal være hjemme, passe barn, lage næringsrik mat til mannen som kommer sliten hjem fra jobb og leser avisen. Trodde vi var ferdig med dette jeg...

 

Hvis vi har råd og mulighet fra jobbene våre sin side, kommer vi begge til å jobbe 80% til høsten når minstefrøkna skal i barnehagen. Da vil vi at han skal ha en dag hjemme, og jeg skal jobbe kortere dager. Er ikke sikkert vi får det til, men vi håper veldig!!

 

Hvis flere mannfolk la litt mindre i karriæren sin, og reduserte stillingen på linje med mor etter permisjonen, så ville barna vært mindre i barnehagen, og likestillingen på arbeidmarkedet vært bedre.. Men det er vel unaturlig??

 

Hvis likestillingen har kommet for langt bare fordi det har blitt litt mer likestilling, så skjønner jeg ingenting.

 

Og til de som er hjemme på heltid frivillig: husk å sikre dere økonomisk! Dersom forholdet ryker og dere ikke har bidratt økonomisk, kan dere ende på bar bakke. Mange stygge saker der....

[Anonym bruker]

Veldig enig med 20:26.

Jeg antar at mødre med disse holdningene også mener at mor skal ha 100 % av foreldrepermisjonen, og at det ved samlivsbrudd alltid skal være mor som sitter igjen med barna. For det er jo mest naturlig.

 

Når det er sagt, så tror jeg det stort sett er her inne Trude finner de som er enige. Det er vel derfor vi ikke har sett noen store reaksjoner på uttalelsene hennes i media; Ute i den virkelige verden ser de fleste av oss at hun er så bak mål at det ikke er noen vits i å motsi damen engang.