Inspirert: Er det helt "ut" med avtaler og forpliktelser?

[Anonym bruker]

HI i "seriøst forbanna"-tråden får så ørene flagrer fordi hun blir sint når mannen ikke holder en avtale om når han skulle være hjemme. Hun blir beskyldt for å prøve å kontrollere og bestemme over ham. Mannen må få lov til å bestemme over seg selv osv. Bare det at de i det hele tatt hadde en slik avtale er visst et overgrep av dimensjoner.

 

Hva er egentlig problemet med å inngå avtaler og å forvente av hverandre at man holder det man lover? HI i den andre tråden ville ikke at han skulle bli sen, og han lovet å være hjemme til et visst klokkeslett. Er det virkelig for drøyt når hun da forventer at han faktisk er hjemme til det klokkeslettet han har lovet? Er det for drøyt å inngå slike avtaler i det hele tatt? Krenker man hverandres frihet hvis man ikke bare lar ting skure og gå?

 

I min familie gjør vi avtaler og inngår forpliktelser stadig vekk, det gjelder både store og små, både hankjønn og hunkjønn. Ikke nok med det: vi forventer av hverandre at vi skal holde det vi lover. Hvis jeg sier at jeg skal være hjemme da og da, så har mannen min lov til å forvente at jeg er det. Hvis vi avtaler å møtes et bestemt sted til en bestemt tid, så har jeg lov til å forvente at mannen min er der når han har sagt han skal være der.

 

Det er faktisk dette som er hele poenget med en avtale: At man skal kunne forvente at ting gjøres som avtalt. Og vet dere hva? Vi lever helt fint med å gjøre det på denne måten. Vi inngår avtaler og vi holder dem; og det får oss ikke til å føle oss undertrykt og kontrollert. Faktisk så hjelper det oss til å unngå problemer og å ha enklere og bedre liv.

[Anonym bruker]

Og hvis man er forhindret fra å overholde avtalen, så ringer man og gir beskjed om det.

[Anonym bruker]

Greia med den tråden var vel hvorfor HI i utgangspunktet formante mannen om at han måtte komme tidlig hjem og legge seg, for ikke å bli for trøtt neste dag.

 

Voksne menn bør klare / få lov til å bestemme leggetidene og innetidene sine selv.

 

 

 

Avtaler der det er hensiktsmessig forøvrig er ikke ut, og de bør holdes.

 

Men når de er fremtvunget av en sur megge, som sier at "Du må være hjemme til 2300, for da skal du legge deg" - da hadde ihvertfall min mann gitt litt f.

[Anonym bruker]

Men hele greia er at det var jo han selv som hadde lovt å komme hjem til elleve. Det var ikke noe hun som bestemte tidspunktet.

[Anonym bruker]

Etter at hun hadde formant han om å komme tidlig hjem ja.

 

 

[Anonym bruker]

Hva er så galt med å be om det?

[Anonym bruker]

Dessuten skulle han komme hjem i 23 tida. Det er litt mer diffust.

 

Og kl 23.38 var hun DRITFORBANNA med store bokstaver og hadde ringt og sendt gjentatte sms. Det blir da i overkant når det er snakk om en voksen mann.

 

[Anonym bruker]

Hvorfor skal vi fortsette å diskutere det her egentlig? Da kommer de samme inn her, og fortsetter med det samme...?

 

Vi har avtaler, og holder oss til de så godt vi kan. Om vi ser at vi ikke rekker å være hjemme til tiden, ringer vi for å gi beskjed, eller sender sms, og da er alt i orden

[Anonym bruker]

Vår familie hadde i hvert fall ikke gått rundt om ikke vi holdt forpliktelsene våre og overholdt avtaler. Da hadde anarki rådet tror jeg.

 

Vi er voksne mennesker og har innsett for lengst at våre individuelle ønsker og behov må vike for fellesskapets beste.

[Anonym bruker]

Enig. Var ikke meninga å flytte diskusjonen fra den andre tråden inn hit. Jeg ville ta opp et mer generelt spørsmål.

 

Hvis noen vil diskutere om det var galt eller riktig av HI i den andre tråden å inngå avtale med sin mann, om hun overreagerte, reagerte for tidlig osv., så kan de gjøre det i den tråden.

 

Om avtaler kanskje ikke så mye mer å si enn du gjør her? Vi har dem, vi holder oss til dem så godt vi kan, og vi gir beskjed hvis vi ikke greier å holde dem. Ingen kan vel være uenig i det?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Om avtaler generelt ER det kanskje ikke så mye mer å si, skulle det stå

[Anonym bruker]

Er det virkelig så mange her som ikke vet at dib forumet går tilbake gjenom tid til 60 tallet?

Slik at det faktisk er den gjengse holdningen at fruen faktisk ikke skal bry seg med hva mannen sier å gjør, men holde seg hjemme å ikke tenke så mye over brutte avtaler, mangel på husarbeid fra hans side.

Å hvis mannen vil drikke på termindato om så er så må han få lov til det. Menn er trossalt ikke nødvendig på føden.

[Anonym bruker]

"Dessuten skulle han komme hjem i 23 tida. Det er litt mer diffust."

 

- Hvor har du det fra? "Han lovte å være hjemme til elleve", skrev hun. Når du lover å være hjemme "til elleve", betyr det at du er hjemme senest klokka elleve.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke akkurat det var mindre vanlig å inngå avtaler på 60-tallet enn det er nå. Tror ikke det er noe nymotens påfunn at man skal forvente at noen holder det det de lover heller.

[Anonym bruker]

Nå er det faktisk STOR forskjell på å komme litt for sent hjem etter å ha vært på besøk hos en kompis, og det å komme forsent til et møte man har avtalt. En avtale om å møtes et sted kan ikke sammenlignes med avtalen til HI og mannen. Selvfølgelig er ikke avtaler noe man skal bryte, men det er da stor forskjell på avtaler også. At man slenger ut at man er hjemme i 23-tiden når man besøker en venninne eller møter en kompis på en pub er i mine øyne klokkeslettet man antar man kommer hjem. Om besøket derimot drøyer ut fordi man har det hyggelig så er det VELDIG sært at vedkommedes partner slenger seg på tlf når klokka bikker over 23 og bombaderer han eller henne med sms og telefoner. Greit nok at det går an å sende en melding om at man blir litt senere enn planlagt, men det får da gå en grense. Man er faktisk voksne mennesker og skal da vel ikke måtte bryte opp når man har det hyggelig med venner fordi man på tro og ære har lovet partneren at man skal være hjemme til et eksakt tidspunkt.

 

Tipper mannen til HI i den andre tråden syns det var pinlig at hun drev å ringte og styrte på, og at han skrudde tlf på lydløs så ikke kompisen skulle få med seg hvor voldsom hun var.

[Anonym bruker]

"Bombarderer han med telefoner"

 

Er kanskje ikke så rart at hun ringer flere ganger, når han ikke svarer?

[Anonym bruker]

Hos oss er det i alle fall helt normalt og mer forventet at vi gjør avtaler om tidspunkt eller fravær av tidspunkt.

 

Vi spør ikke hverandre om lov, vi ber om synspunkter, tar de til rette, diskuterer og gjør kompromiss sånn at begge er fornøyde.

 

Hvis mannen skal ut så spør jeg når han forventer å være hjemme, er han ikke sikker så sier han omtrentlig og at han skal si ifra når han vet. Sier han et tidspunkt så sier han ifra om han kommer senere eller før også for den saks skyld. Hvis han vil ut så spør han om det er greit, dvs han spør om jeg har noen motsetninger. Hvis jeg mot all formodning skulle ha motsetninger så kan han velge å ta de til etteretning eller ikke (med de konsekvenser det har... Jepp, jeg kan bli sur) og hvis jeg heller vil ha ham hjemme så kan han foreslå at han blir kortere vekke enn planlagt for eksempel og da har vi et fint kompromiss :-)

 

Dette gjør at hverdagen vår blir veldig smidig og ingen av oss sitter og surmuler og er lei oss. Å vite hvor den andre er til omtrent enhver tid er ikke en form for kontroll over den andre, det er normalt i et forhold synes nå jeg. En burde GI hverandre den informasjonen uoppfordret synes jeg.

[Anonym bruker]

Men hvorfor må du på død og liv vite når han kommer hjem? Er han ikke et voksent menneske som kan passe på seg selv?

[Anonym bruker]

Når det gjelder hverdagen og familielivet synes jeg det er på sin plass med informasjon om at man drar noensteder og når man forventer å være hjemme. Mannen min er aldri ferdig på jobb til samme tid, jeg hadde satt så enormt stor pris på om han sendte en SMS "idag er jeg ikke hjemme før 17", "slutter kl. 13 idag, kan hente barna", etc.

 

Når en av oss drar på besøk på hverdager kan vi si "blir ikke så sen" eller "ikke vent oppe på meg" - men dersom jeg våkner kl. 2 på natta uten at han har kommet hjem begynner jeg å ringe... og da ringer jeg til noen svarer... og dersom ingen svarer blir jeg KJEMPEBEKYMRET og SINT.

[Anonym bruker]

Vi lager også avtaler om vi drar bort, men det kommer jo helt klart an på hva det gjelder. Er det et vanlig kveldsbesøk, sier vi sånn ca når vi kommer hkem, men skal en av oss på byen, pleier vi ikke å avtale noe. Da drikker man gjerne, møter masse folk, og da er det kjedelig at man "må gå" fordi kl er 12.