Gå til innhold

Mannen min syns eg bør sykemelde meg.. Noen synspunkter?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen min vil at eg skal sykemelde meg 50% slik at eg kan få halle dager på jobb. Kunne godt tenkt meg å jobbet mindre selv, for eg er veldig trøtt etter jobb, legger meg ofte ned på sofan for å kvile.

Har lite energi og overskudd til mannen og sønnen vårs på 2,5 år, noe som er veldig kjedelig.

 

De siste dagene har eg hatt konstant vondt i hode, parasett hjelper ikke, og er sover dårlig om natta (gjore eg sist svangerskap også).. Å være på jobb går helt greit, så lenge hodepinen ikke er så sterk, men når eg kommer hjem er eg helt strøken.

 

Jobber (100%) med psykisk/fysisk utviklingshemmede noe som kan være tungt på flere måter. Så har forberedt meg på at eg kommer til å bli sykemeldt en gang i svangerkskapet uansett, men kansje ikke før nermere jul, eller etter det. Nå er eg 19 uker på vei, så syns det er litt tidligt, men ser at noen sykemelder seg tidligere..

Dumt at eg sykemelder meg nå, eller skal eg vente litt til?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hei hei :0) sånn var jeg også, mannen ønsket jeg skulle sykemelde meg fordi jeg ikke klarte noen ting når jeg kom hjem fra jobb, mye hodepine osv, og klarte tilslutt ikke ta kvelds stell og legge sønnen min :0( men jeg sto på mitt jeg er bare gravid ikke syk osv... jobber i bhg og hadde dårlig samvittighet ovenfor jobben med tanken på å sykemelde meg. Har også slitt med vond rygg og bekken men gjorde ikke så mye med det. I dag er jeg 29 uker på vei sitter med min 5 infeksjon i kroppen, har hatt 4 pencelin kurer de siste 10 ukene, legen er usikker på om jeg skal starte på nr 5 nå..... gikk til fysioterapaut og etter første timen der ringte hun legen min og sa at jeg ikke fikk jobbe mer.......

 

Jeg ble kjempe deprimert med en gang for jeg ville ikke gå hjemme, men nå er jeg super lykkelig for det. har vært sykemeldt 1 uke nå og er en ny person!! sliter fortsatt med den siste infeksjonen, men den kom før jeg ble sykemeldt så jeg håper den gir seg snart uten medisin bruk :0)

 

Skal til legen i dag for å vurdere sykemelding frem til permisjon nå og jeg kommer til å bli glad nå hvis jeg får det!!

 

Så min erfaring nå er hør på kroppen, og pass på å nok overskudd til barnet ditt som alerede er her!! Her er stemningen i huset også blitt mye mye bedre...... og går du til legen nå og får 50% så holder du sikkert lengre enn jeg som var så dum og sleit ut kroppen totalt.... det er deilig å kunne være litt på jobb ;0)

 

Lykke til :0)

Skrevet

Jeg er streng med meg selv når det gjelder sykemelding.

Har blitt tilbudt sykemelding av lege men takket nei.

 

Er sinnsykt trett, svimmel og får kynnere på kvelden pga stress. Besvimte på et skolearrangement til eldstemann

 

Takket nei til sykemelding for mange grunner.

* jeg er gravid, ikke syk

*Jeg er trett og det er ingen sykdom

* Ikke jobben sin feil at jeg er gravid og ikke klarer å gjøre noe hjemme, og da er det ikke rett at jeg skal sykemelde meg for å klare å gjøre ting hjemme. Klarte nå i helgen å gjøre rent, for første gang siden ferien, og du kan tenke deg hvordan det så ut... Samboer har støvsuget og vasket gulvet av og til, men er ikke så nøye som meg hehe

* Dersom vi gravide ønsker å bli behandlet som vanlige arbeidstakere må vi også oppføre oss som vanlige arbeidstakere. Jammen ikke rart at arbeidsgivere kvier seg for å ansette gravide. Alt for mange gravide (generelt) som sykemelder seg alt for tidlig og for ingenting.

* har ikke vært en skikkelig samboer på mange måneder, men sånn er det...

 

Som jeg sa til legen min, jeg er steintrøtt og trenger 11 timer søvn for å fungere på jobb. Det er så og si umulig med små barn da det resulterer i at jeg må legge meg før dem, men sånn er det bare...

 

Dette er mine meninger. Du må selv bestemme når du skal sykemelde deg, ikke la mannen din avgjøre det. Å sykemelde seg fordi du ikke har overskudd til sønnen din og mannen din synes jeg er helt feil. La mann være mann, og la han være far for sønnen din fram til du er på beina igjen. Forstår du synes det er kjedelig, det synes jeg også. Jeg synes det er helt forferdelig å gå rundt å være sinna på ungene hele tiden fordi jeg er så sliten, (4 og 7 år). Gubben får kjeft så ørene flagrer om han ikke setter skoene rett, eller jeg misforstår noe. At jeg i det hele tatt får bo hjemme er et under så hormonell som jeg er.

 

Men jeg er gravid, ikke syk, så derfor er jeg ikke sykemeldt. Er en annen ting om kynnerene hadde blitt "farlige eller jeg hadde hatt bekkenløsning eller noe... en er gravid i 9 mnd, og da får mannen trå til litt ekstra...

 

Dette var ikke ment som noe skjennepreken mot deg, men jeg blir så matt når jeg hører om venninner av meg som bestemmer at fra den og den datoen skal de være 50 % sykemeldt og 100 % fra den og den datoen... Har selv opplevd å miste jobben pga svangerskap, så jeg vet hvordan det er å oppleve konsekvensene av unødvendige sykemeldinger.

 

Lykke til, og husk at kun du kan bestemme hva som er rett for deg.

Skrevet

Mitt synspunkt på dette er at det ikke er DU som sykemelder DEG! Det er det faktisk legen som gjør. Dra til legen, si at du er i tvil, og så er det opp til han eller henne om det blir sykemelding, og evt hvilken grad. Enkelt og greit!

Skrevet

jeg mener du skal høre på hva du selv føler og tenker =) Ikke bry deg om hva alle andre mener! Ring legen, be om en samtale bare... hør hva h*n mener og synes... diskuter det med de som vet litt bedre enn oss.... =)

 

Jeg er også typen sta! Min fysio sa først at jeg måtte sykmelde meg 50% i første omgang... Venta litt (følte det var for tidlig) men måtte bare gi etter... uke 26.

 

Så sa legen neste mnd at nå må jeg sykmeldes 100%, jeg sa nei, ikke mer enn 70%.. etter 2 uker måtte jeg likevel kaste inn hånkle og ringe legen igjen.... Da var det 100% på flekken ellers kunne jeg risikere fldsel før uke 36!!! Så i uke 32 ble jeg 100% sykmeldt!

 

En ting du skal huske på er at selv om barnet hjemme har en pappa som skal og bør stille opp (litt mer nå) så trenger han mamman sin mye også... =)

Skrevet

Hvis jobben ikke klarer å tilrettelegge for deg i svangerskapet så skal du over på det som heter svangerskapspenger, for det er jo ingen sykdom du har. Du er overbelastet pga graviditeten og jobben i kombinasjon.

 

Snakk med legen din (de vet ikke så mye om svangerskapspenger, men det er verdt å ta en prat). Snakk med nav (hør hva som skal til for å få svangerskapspenger og hva lege og jobb må bidra med)

Og så snakker du med noen på jobben din, HMS ansvarlig, verneombud eller noe sånt.

 

Si det som det er at du makter ikke jobben din sånn som den er nå og at det er arbeidsgivers plikt å forsøke å tilrettelegge og hvis du ikke kan settes til andre arbeidsoppgaver så skal du søke svangerskapspenger.

Skrevet

det er riktig det at det er ikke arbeidsgiver sitt problem at man er gravid og ikke orker å gjøre noe hjemme, men når jeg snakket men min arb giver så har de mere bruk for en som kan være der 100% og gjøre alle arb oppgaver, er man gravid kan de sette inn vikar med en gang og får støtte fra nav fra dag 1 i sykemeldingen( nå er det jo forskjellig hvilke jobber man har og hvor lett det er å få vikar)

 

Jeg er 100% enig i at man er gravid og ikke syk, men noen ganger går det på helsen løs og da synes jeg det er viktig å høre på legene hvis de sier at du bør bli sykemeldt. Leger gir ikke ut sykemeldinger uten grun lengre.

 

Snakk med legen din for det er til slutt h#n som bestemmer om du blir sm eller ikke :0)

 

Min erfaring er hvertfall lytt til kroppen, jeg gjorde ikke det forje svangerskap hadde bekkenløsning nektet og sm meg og har nå ett bekken de ikke får på plass og har slitt med dette i 3 år nå og kommer nok aldri til å bli kvitt de problemen.... (jobber 100% og er deltidstudent frem til forje uke, nå sm fra jobb men studerer)

 

Lykke lykke til

Skrevet

Man kan ikke sykmelde seg selv, synes det er en av de merkeligste oppfatningene her inne (og i samfunnet ellers forsåvidt)

 

LEGEN sykemelder ut i fra hva som er best for sin pasient, og så tilpasser man seg.

 

Håper det ordner seg for deg :)

Skrevet

Litt info fra NAV sine sider om svangerskapspenger.

Det er ikke i alle tilfeller man kan få dette. I noen tilfeller er det riktig å bli delvis sykemeldt, ikke at graviditeten er en sykdom i seg selv, men symptomene kan få kan være av sykdomsrelatert art. Det er også viktig å påpeke at hvis man er så sliten at det går utover jobb og familie(f.eks at du er sint på barna din fordi du er så sliten, så er dette nærmere sykdom enn å være en 'frisk gravid'. Jeg synes at hensynet til barna skal gå foran din egen stahet. JEG ville aldri tillatt at mitt sinne få lov til å gå utover 2-åringen fordi JEG er sliten og absolutt skal stå i 100% jobb). At man er utmattet er ikke en sykdom i seg selv, men en følge av miljøet rundt seg og de oppgavene man har i samfunnet. Jeg tror at de fleste arbeidsgivere synes det er greiere at du er i 80% jobb hele veien enn at du går på trynet i uke 30.

 

 

Hilsen gravid 1-barns mamma i 100% jobb.

 

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.

 

Hvem kan få svangerskapspenger?

Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

 

Dette gjelder for eksempel

 

■arbeid med kjemiske stoffer

■fysisk slitsomt arbeid

■arbeid med stressbelastning

■psykososial forhold

Du må ha vært i arbeid i minst fire uker for at du skal ha rett til svangerskapspenger. Inntekten din må på årsbasis utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Svangerskapspenger gis fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet, og fram til tre uker før forventet fødsel. Etter det får du foreldrepenger, hvis du har opptjent rett til det.

 

Hvis du kan redusere arbeidstiden, og fortsatt være i jobb, kan du få graderte svangerskapspenger. Hvis du ikke kan arbeide under svangerskapet fordi du er syk, kan du ha rett til sykepenger

 

Du kan lese mer om rettigheter og plikter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på Arbeidstilsynet.no

 

Hva kan du få?

Det gis ikke stønad for inntekt over seks ganger grunnbeløpet.

 

■For arbeidstakere beregnes svangerskapspenger som hovedregel etter inntekten du har når du må slutte i arbeidet. NAV-kontoret vil regne ut hva du får.

■For selvstendig næringsdrivende beregnes svangerskapspenger som hovedregel på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt for de siste tre inntektsårene. Svangerskapspengene utgjør 100 prosent av det beregnede inntektsgrunnlaget.

■For frilansere beregnes svangerskapspenger på samme måte som selvstendig næringsdrivende. Svangerskapspengene utgjør 100 prosent av det beregnede inntektsgrunnlaget.

Hvordan søker du?

Legen eller jordmoren din må alltid foreta en medisinsk vurdering av risikoen for at fosteret kan bli skadet hvis du fortsetter i arbeidet.

 

Er du arbeidstaker søker du på Arbeidstilsynets skjema "Omplassering/ tilrettelegging pga graviditet" (nr 474 B). Lege/jordmor fyller ut sin del av skjemaet. Skjemaet tar du med til arbeidsgiveren din.

 

Dersom arbeidsgiveren din ikke kan omplassere deg, skal arbeidsgiveren fylle ut sin del av skjemaet før du sender det til NAV. Til søknaden skal det følge med en førsteside, som du får laget i skjemaveilederen på nav.no.

 

Hvis arbeidsgiver utbetaler full lønn i den perioden du har rett til svangerskapspenger, regnes avkrysning om dette på blanketten "Inntektsopplysninger for arbeidstaker" - NAV 08-30.01 som framsetting av krav om refusjon fra folketrygden. Refusjonen er likevel betinget av at også arbeidstakeren setter fram eget krav om svangerskapspenger til rett tid.

 

Det gis ikke ytelser for lengre tid tilbake enn tre måneder før du søker. Dersom du søker senere blir utbetalingen redusert.

 

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser søker du på skjemaet ”Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser - NAV 14-04.10” . Både du og lege/jordmor må fylle ut skjemaet.

 

Du må beskrive forholdene ved arbeidssituasjonen din som du mener innebærer risiko for fosteret. Samtidig må du gi en vurdering av mulighetene for å tilrettelegge arbeidet slik at den risikofylte situasjonen opphører.

 

Når du har valgt skjema kommer du til skjemaveilederen. I denne veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du må legge ved søknaden. Du får også opp en førsteside. For at NAV skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, ber vi deg sende inn det som står nevnt i førstesiden. Legg førstesiden øverst i brevet.

 

Du får ikke dekket for lengre tid tilbake enn tre måneder før du søker. Dersom du søker senere blir utbetalingen tilsvarende redusert.

 

 

Skrevet

Nei, en kan ikke sykemelde seg selv, men det jeg mener med å å sykemelde seg selv -er å gå til legen og be om sykemelding.

Det er veldig mange som går til legen og ber om sykemeling og da mener jeg at en har sykemeldt seg selv...

Skrevet

Det er greit nok at graviditet ikke er en sykdom, men det er faktisk en "jobb" i seg selv og en påkjenning i større eller mindre grad å bære fram et barn. Er selv sykemeldt nå (uke 30) da jeg fikk problemer med ryggen etterhvert, har en fysisk tung jobb. Skjønner ikke at jeg skal ha dårlig samvittighet for det, jobben får refusjon for sykepenger fra første dag og de har mer bruk for en arbeidstaker som kan gi 100% enn en som ikke kan gjøre ditt og datt, slik tilfellet var med meg på slutten. Vil bare tilføye at jeg "aldri" er borte fra jobb til vanlig. Sånn som det er nå får jeg vondt i ryggen av bare en bytur f.eks, og må holde meg i ro resten av dagen etter den minste anstrengelse. Er jo ikke snakk om at jeg kunne ha greid å fortsette å jobbe, da hadde jeg vel gått på krykker nå. Tenker i tillegg på de som har barn fra før som krever sitt. Hvorfor skal mentaliteten være at man skal presse seg til smertegrensen, vi lever i en velferdsstat som skal være likestilt, og de fleste av oss er ikke gravide så mange ganger løpet av sitt yrkesliv?

Skrevet

Graviditet er ingen sykdom i seg selv, men kan medføre mange plager og lidelser som kan gjøre det vanskelig å fungere 100% i jobb. En kan sammenligne det med aldredom. Alderdom er heller ingen sykdom, men medfører veldig ofte at arbeidsevnen blir betraktelig redusert. Noen klarer å fortsette som vanlig på jobb, andre har ikke sjans. Noen har jobber som gjør at det går ann, andre har jobber som gjør det helt umulig.

 

Jeg syns det er litt "farlig" å spørre andre hva en skal gjøre. Andre har faktisk ikke peiling på hvordan du har det i helsetilstand eller på jobb. Og vi har så veldig forskjellige forutsetninger for om vi klarer det eller ikke. For en person som jobber på kontor, har fleksitid, ikke er kvalm, som ikke har bekkenløsning, ikke har barn fra før osv blir det fryktelig enkelt å mene at sykemelding er tull. For andre som kanskje har "trøste- og bæreyrker", sliter med kvalme, bekkenløsning, har flere barn fra før osv oppleves et svangerskap helt forskjellig, og kan kanskje være raskt ute med å oppfordre deg til å utelukkende tenke på deg selv og be om sykemelding. Vi har som sagt alle veldig forskjellige forutsetninger for hva vi kan klare i et svangerskap, og vi må derfor selv kjenne hvor grensen går. Så får vi heller bare prøve å la være å irritere oss over tilfeller der vi mener at en har for lav terskel for å be om sykemelding. Vi er forskjelige, og vi vet heller ikke alt om alle.

 

Dette med å be om sykemelding må utelukkende være DIN avgjørelse, og så er det opp til legen å avgjøre om det er grunnlag for det. Viss det er mannen din som ønsker det pga at han føler du bidrar for lite hjemme, så syns jeg det blir helt feil. Han må klare å ta din del i de 9 månedene det står på. En sykemelder seg ikke for å "avlaste" mannen.

 

Men viss du selv synes at det sliter veldig, så er det en annen ting. Det går jo f.eks ann å forsøke i to uker med redusert stilling for å se om det hjelper på hodepinen. Kanskje opplever du at det var det som skulle til for å ha det bedre, å da var det jo verdt det. Kanskje du opplever at det ikke blir bedre av å være mer hjemme, men at det faktisk "avleder" litt å gå på jobb. Jeg har opplevd begge deler :-) Lykke til og god bedring!

Skrevet

Enig med de over her som sier at det er legen som sykemelder og ikke deg... Klart man kan gå til legen og si at man lurer på om en sykemelding er lurt i sitt tilfelle, men når man er 19 uker er det som regel snakk om enten en gradert sykemelding i en periode, eller full sykemelding i feks 2 uker. Slik at man få en liten stund til samle krefter.

 

Og så må jeg bare kommentere det med at mannen syns du skal få deg sykemelding.. virker som det er flere menn som forventer at damen skal gjøre "alt" i huset i tillegg til egen jobb. Og om man er gravid og dermed sliten, ja da skal hun sykemeldes.. Kan ikke mannen ta i litt mer hjemme da??

 

Har en mann selv som av og til kan komme med en liten slengbemerkning på om ikke en sykemelding hadde vært lurt (feks med førstemann), men han har heldigvis lært at han selv må hjelpe litt mer til i huset nå når jeg er gravid. Jeg klarer jo jobben min fint, men må legge meg tidlig og gjerne slappe av litt ekstra hjemme.. (ligger du flat på sofaen etter endt arbeidsdag er det litt annet igjen, for da er det jo mer eller mindre jobben som sliter deg ut). men man kan ikke forvente å ha samme energinivå som når man ikke er gravid.

 

en ting å huske på er jo at om du blir sykemeldt tidlig i svangerskapet vil du ikke få feriepenger av sykepengene utover et visst antall dager (les på NAV sine sider).. selvsagt må helsa gå først, men er ikke alle som er klar over de økonomiske sidene ved sykemelding heller.

Skrevet

-ja du kan jo sykemelde deg en stund på hjemmebane (også), så kan mannen være vikar:) Pleier jeg å gjøre...-har vært gravid 3 ganger på 5 år;)

Skrevet

Jeg har hele tiden fått høre fra sjefen min, legen og jordmor at jeg må lytte på kroppen og det er bare jeg som kjenner kroppen min.

Jeg fikk også høre titt og ofte fra alle tre om at jeg skal faktisk fungere utenom jobb og. At det er ikke bare jobben som er viktig, jeg skal trossalt ha energi til resten av dagen og orker å gjøre disse daglige gjøremålene.

 

Jeg ble først 50% sykemeldt, tror det var i uke 27 eller 28. Etterhvert økte bare sykemeldingen og i uke 34 ble jeg 100% sykemeldt. Følte meg litt slem i begynnelsen, for jeg var jo bare gravid og det er ingen sykdom. Men nå angrer jeg ikke på at jeg ble sykemeldt. 3 uker unna termin og takket vært sykemeldingen har jeg faktisk litt energi i disse dager.

 

Jeg vil anbefale deg å lytte til kroppen din. Du kan jo prøve med en mindre sykemelding først, før du eventuelt sykemelder deg 50%.

Men husk på at du skal ha energi til fødselen og tiden etterpå og. Dumt hvis du bruker opp alt nå da.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...