Hvor ofte hører du at du er en god mor?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hørt det!

 

Var alenemor fra starten av, og kun noen overfladiske venninner sa (for å være grei) at jeg er en god mor.

 

Min mor kritiserer alt jeg gjør med barnet (selv bagateller som hvilke barnesanger jeg synger til min datter). Hun mener at hun ikke brukte å gjøre ditten og datten med barna sine, og at kun hennes måte er riktig måte å gjøre ting på. Har lært meg å ikke ta slik kritikk for øret, men når det pågår konstant begynner jeg å gå lei. Min mor har forøvrig kritisert min kropp så lenge jeg kan huske til tross for at jeg alltid har vært normalvektig (mens hun slet med anoreksia til jeg var ti år gammel). Nå har jeg lagt på meg en del, og hun er alltid ute med frekke og upassende kommentarer som "tykke folk er så ekle", "overvektige er så stygge", "jeg håper jeg aldri blir tykk" osv.

 

Over til temaet igjen... Jeg føler virkelig at jeg gjør en god jobb med min datter, og jeg roser ofte meg selv for det. Jeg holder meg godt oppdatert om barneoppdragelse, påkledning og stell, og spør alltid helsesøster/lege om jeg lurer på noe. Barnet har faste rutiner på det meste, jeg leker med henne ofte både inne og ute og prøver å lære henne ting gjennom lek. Gjør ofte aktiviteter som er "pedagogisk riktig" slik at hun lærer på riktig måte. Tror også jeg gjør ting riktig om barnet gjør noe hun ikke får lov til.

Dessuten setter jeg sikkerhet høyt! Jenta har bl.a. en god bilstol og sitter bakovervendt i bilen, er nøye på påkledning (unngår hette og bruker helst klær som er godt synlige i mørket, helst refleks) og jeg unngår lue med knyting da jeg er redd for at bhg ansatte knyter den altfor stramt.

Jeg har rett og slett viet mitt liv til min datter, noe jeg ser på som en selvfølge. På 1,5 år har jeg vært på fest én gang (barnefri en natt). Er selvfølgelig sosial uten barnet også, men da uten alkohol. Har bestemt meg for å holde meg unna alkohol i juleferien, påskeferien og andre ferier da jeg selv husker usikkerheten og redselen jeg følte når mange voksne drakk til maten og forandret væremåte.

Siden datteren min er mitt første barn har hun også fått f&b testvinnere, bilstol, vinterdress og vintersko er noe jeg har investert dyrt i slik at jenta mi skal ha det bra.

 

Jeg vet at jeg er en god mor for min datter, så jeg er ikke ute etter en bekreftelse. Men litt motivasjon ville ikke skadet da jeg er alene med min jente og kun 19 år gammel.

Bare å høre min mor eller annen familie si at jeg er en god mamma til min datter ville fått meg til å "vokse" noen cm og muligens bli en enda bedre mor.

 

Så, nå lurer jeg på... Hvor ofte hører du at du er en god mor? Hvilken følelse får du da? Og fra hvem hører du det fra?

[Anonym bruker]

Altså hun har fått testvinnere på ovennevnte ting fordi jeg ikke har prøvd ut noe annet, har null erfaring da jenta kun er 1,5 år gammelt og velger å gå for det sikre:-)

 

 

HI

[Anonym bruker]

Foreldrene mine sier ofte at jeg er en god mamma. Den ene tanten min, lillebror og min mormor sier også at jeg er en god mamma. Det varmer å få høre slikt:)

 

Synd at ikke din mamma kan se alle de gode tingene du gjør og gi deg positiv tilbakemelding. Uansett hvor gammel man er så gjør det alltid godt å få ros. Så da sier jeg til deg: Du er en god mamma! :-)

 

Klem

[Anonym bruker]

Takk 21.17! Kjente at det varmet hjertet til tross for at jeg ikke kjenner deg. Du er heldig som hører det ofte:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Glemte også å skrive at jeg gir datteren min masse kjærlighet og kos (og ros). Det er vel selve rota i alt jeg gjør, pga. den sterke kjærligheten klarer jeg å holde ut i tyngre perioder (sykdom, tannfrembrudd etc.). Har ikke skjult at jeg er sint eller lei meg noen ganger, men forklart til jenta mi hvorfor mamma gråter (selv om hun kanskje gir blaffen i det). Greit å ta det som vane allerede nå, snart vil hun kanskje forstå mer av det jeg forteller henne:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Heldigvis trenger jeg ikke bekreftelse utenifra om at jeg er en god mamma for jenta mi. Hun sier nesten hver dag at jeg er verdens beste mamma, at det er synd på andre barn som ikke har meg som mamma og det er alt som betyr noe for meg. I tillegg sier samboeren min at jeg er en veldig god mamma.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk inntrykk av at kvinner (fedre) som virkelig vier livet sitt til ungene og tenker nøye over oppdragelsen de gir til barna, sjelden får ros. Jeg tror janteloven har mye å si her; man skal ikke rose de som gjør ting veldig bra.

 

Jeg har fått høre av noen få venninner at jeg er en veldig god mor. Min far roste meg også veldig da han levde. Moren min roser meg ikke for noen ting, så der forventer jeg ingerting.

 

Selv om du kanskje føler deg som en god mor, høres du allikevel litt usikker ut. Du sier at du ikke hører på moren din sin kritikk, men for meg høres det ut som om du allikevel hører kritikken hennes selv om hun ikke engang er tilstedet..?

 

Det er fint at du er en god mor, men husk på deg selv også! Den som streber etter perfeksjonisme kan fort bli utbrent!

 

Når det er sagt; du høres ut som en god mor som er reflektert når det kommer til ditt barns oppdragelse, utvikling og sikkerhet

[Anonym bruker]

Om et par år så vil nok datteren din fortelle deg at du er verdens beste mamma og at hun elsker deg over alt i verden. Ingen komplimenter varmer mer enn disse :-) Det er selvsagt koselig å høre fra andre også at man gjør en god jobb, men jeg vet ikke om det er så vanlig med slike tilbakemeldinger..? Tror folk er mye snarere med å skryte av en god pappa enn en god mamma. Det er liksom forventet at vi mødre skal gi alt for ungene våre til enhver tid ;-)

 

Når det er sagt så høres moren din usedvanlig kritisk ut - ville ikke ha hørt så mye på det hun har å utsette på det du gjør. Hovedsaken er at du selv vet at du gjør så godt du kan. Du høres veldig fornuftig ut til å være så ung - lykke til videre! :-)

[Anonym bruker]

Kanskje du skal høre med de barnehageansatte, de kjenner jo deg og barnet ditt.

de har sikkert en oppfatning og kan vel gi deg litt positiv tilbakemelding.

Du kan jo si at du er litt usikker og trenger en bekreftelse på at du er en god nok mamma.

 

Er ikke så mange som sier at jeg er en god mor heller, men jeg tror jeg er god nok ihvertfall..

[Anonym bruker]

Det har jeg hørt ofte fra familie og venner, og også gjennom barnehage. Vi er i tillegg besøks- og fosterhjem, og da har også barnevernet sagt at vi er gode foreldre, ressurssterke og rause.

Det er godt å få bekreftelse på det vi allerede vet, hehe

[Anonym bruker]

det hører jeg aldri, men får jo ikke kritikk heller.

 

Bortsett fra barna selv de. Fikk høre i dag at jeg var slem, men hører andre ganger at jeg er verdens beste :-D

[Anonym bruker]

Jeg får høre at jeg er god mor av min eks-svigermor faktisk. Sønnen min er mye på besøk hos dem, og han oppfører seg tydligvis veldig bra. For når dem leverer han tilbake til meg, så forteller dem hvor flink jeg har oppdratt gutten og at jeg er en god mor.

 

Har også fått høre det fra barnehageansatte og sfo lærerene, for gutten min er vist veldig høfflig og snill.

 

Så jeg er stolt både av meg selv og gutten min.

[Anonym bruker]

Jeg får høre det ofte av en god venninne av meg, og jeg vet hun mener det - det er ikke bare for å si noe koselig liksom. Moren min (som vanligvis er veldig kritisk til alt jeg gjør og sier) har også sagt det noen ganger. Svigermor + mannen hennes og svigerfar sier det også ofte. Det varmer Jeg vet av meg selv at jeg er en god mor, men det er veldig godt å høre det fra andre også...

 

Syns forslaget hun over kom med om å høre med de ansatte i barnehagen var en lur idé

 

Du er nok en god mor, HI! En dårlig mor ville aldri reflektert så mye rundt dette..

[Anonym bruker]

Jeg får aldri høre det... Selv om jeg føler at jeg er det.

På en annen side er det ingen som har klaget heller...

[Anonym bruker]

Bekreftelsen vil du få ifra barna dine når de blir større Det er kun de som vet om du er en god mor eller ikke og ikke de andre rundt deg.

Dessuten tar mange det for gitt alt man gjør med barna sine, det er naturlig at man prøver å gjøre det beste for barnet, ingen som gidder å skryte av det.

Du vil få bekreftelse fra barna din i form av at de vil være i ditt nærvær også når de blir eldre...i tenåringsalderen kan man jo aldri vite da de er litt ustabile. At de ønsker at sine egne barn skal ha god kontakt med deg som bestemor er et godt tegn på at de har vært fornøyde med deg.

 

At de deler sine følelser med deg er et godt tegn på at føler seg trygg på deg.

 

Du er helt sikkert en god mor på lik linje med de fleste andre. Jeg får sjelden høre at jeg er en god mor, men jeg vet at jeg er en god mor. Jeg vet også at jeg har mine negative sider som mor, f.eks så sovner jeg på sofaen når barna leker fordi jeg er så trøtt. Jeg kan ofte ikke være helt tilstedet fordi jeg er så trøtt. Men jeg er bevisst på dette og derfor prøver jeg å gjøre noe med det, ved å f.eks hvile og sove når jeg har muligheten. Men alt i alt så er jeg flink til å leke med barna mine, jeg prøver alltid å smile og være blid når jeg snakker til dem selv om jeg noen gang kan være irritabel. Prøver å investere det beste innen sikkerhet og utstyr. Gir dem masse klem og kos. Klemmer meg nesten ihjel, men det var lite klemming i min oppvekst, så jeg veier opp for det nå. Fikk faktisk en bekreftelse på helsestasjonen nylig, da helsesøster sa at hun så at det var et kjempefint samspill og tilknytning mellom meg, pappan og barnet.

Eller får jo barna mat, drikke, frisk luft, tørr bleie, en varm og god seng og det er ikke verst bare det

[Anonym bruker]

Hører det ganske ofte, egentlig....og er veldig stolt av det.

 

Du HI, Jeg er sikker på at du er en god mor for dine barn! Der fikk du høre det fra meg iallefall

 

 

[5 over natten!]

I dag er det liksom en selvfølge at en skal til en hver tid stille 100% og være en god mor - utenat det er alle som er det. Eg for min del har to lykkelige barn, og synst eg har gjordt en god 'jobb' men eg savner å høre innimellom at eg er ei god mor. Datter mi og et par veninner har sagt det flere ganger, men min far har aldri sagt noe positivt om meg som mor - men kommer hele tiden med hint om at eg ikke strekker til, som: skal han ikke ha lue på seg en gang, har du glemt at du har ei datter, klarer du ikke å få han til å tie, ol.

Ingenting direkte slik at eg kan 'ta han for det' men hele tiden med et underliggende hint om at eg ikke er god nok. Selv er eg vokst opp med ei god mor (som sier positive ting innimellom) og en far som kritiserte, truet og løy. Han var også voldelig når vi blei litt eldre. Alt dette har eg tatt sterk avstand ift. barneoppdragelse, og det er kansje akkurat det han har sett - at eg snakker positivt, skryter og respekterer mine barn.

Det eg tenker er at denne kritikken mot meg som mor er et slags skalkesjul - noe det kansje også kan være med din mor.

Med å fortelle deg tusen ting du kunne gjord bedre, psyker hun deg ned til å tro at du faktisk er ei mindre god mor, og på den måten 'var hun selv ikke så verst mor' ....vet ikke, men dette er min teori. Mange bruker kritikk for å forsvare seg selv, så inners inne kan det være hun føler på litt sjalusi, fordi hun ser at du håndterer morsrollen så bra som du gjør i så ung alder.

 

Ikke la hun trykke deg ned for egen vinning - stå på!

 

Eg trenger en super-duper barnevakt til minstemann på 2 - stiller du? Lykke til videre

[Anonym bruker]

Det er sjelden jeg hører det, og egentlig sjelden jeg hører folk si det om andre mødre også. Jeg er ikke flink til å si det selv. Er man normal mor, så er det ingen som sier noe spesielt. De fleste er jo gode foreldre for sine barn uansett. Det har jeg inntrykk av. Og alle foreldre har sine negative sider, noe som er helt menneskelig.

 

Mannen pleier av og til å si at jeg er en god mor for ungene, men jeg føler ikke at jeg trenger noen bekreftelse på det. Jeg føler at jeg er en GOD NOK mamma. Jeg er ingen perfekt supermamma, og har heller ingen intensjon om å være det. Tror det må være utrolig slitsomt for barna, når mor hele tiden streber etter det perfekte. Jeg anser meg selv som en avslappet mamma, som bruker sunn fornuft. Det florerer av velmente råd der ute! Så lenge jeg ser at barna trives og har det bra, så er det godt nok for meg.

 

Når barna blir store vil du kanskje få svaret

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hørt det! Var alenemor fra starten av, og kun noen overfladiske venninner sa (for å være grei) at jeg er en god mor. Min mor kritiserer alt jeg gjør med barnet (selv bagateller som hvilke barnesanger jeg synger til min datter). Hun mener at hun ikke brukte å gjøre ditten og datten med barna sine, og at kun hennes måte er riktig måte å gjøre ting på. Har lært meg å ikke ta slik kritikk for øret, men når det pågår konstant begynner jeg å gå lei. Min mor har forøvrig kritisert min kropp så lenge jeg kan huske til tross for at jeg alltid har vært normalvektig (mens hun slet med anoreksia til jeg var ti år gammel). Nå har jeg lagt på meg en del, og hun er alltid ute med frekke og upassende kommentarer som "tykke folk er så ekle", "overvektige er så stygge", "jeg håper jeg aldri blir tykk" osv. Over til temaet igjen... Jeg føler virkelig at jeg gjør en god jobb med min datter, og jeg roser ofte meg selv for det. Jeg holder meg godt oppdatert om barneoppdragelse, påkledning og stell, og spør alltid helsesøster/lege om jeg lurer på noe. Barnet har faste rutiner på det meste, jeg leker med henne ofte både inne og ute og prøver å lære henne ting gjennom lek. Gjør ofte aktiviteter som er "pedagogisk riktig" slik at hun lærer på riktig måte. Tror også jeg gjør ting riktig om barnet gjør noe hun ikke får lov til. Dessuten setter jeg sikkerhet høyt! Jenta har bl.a. en god bilstol og sitter bakovervendt i bilen, er nøye på påkledning (unngår hette og bruker helst klær som er godt synlige i mørket, helst refleks) og jeg unngår lue med knyting da jeg er redd for at bhg ansatte knyter den altfor stramt. Jeg har rett og slett viet mitt liv til min datter, noe jeg ser på som en selvfølge. På 1,5 år har jeg vært på fest én gang (barnefri en natt). Er selvfølgelig sosial uten barnet også, men da uten alkohol. Har bestemt meg for å holde meg unna alkohol i juleferien, påskeferien og andre ferier da jeg selv husker usikkerheten og redselen jeg følte når mange voksne drakk til maten og forandret væremåte. Siden datteren min er mitt første barn har hun også fått f&b testvinnere, bilstol, vinterdress og vintersko er noe jeg har investert dyrt i slik at jenta mi skal ha det bra. Jeg vet at jeg er en god mor for min datter, så jeg er ikke ute etter en bekreftelse. Men litt motivasjon ville ikke skadet da jeg er alene med min jente og kun 19 år gammel. Bare å høre min mor eller annen familie si at jeg er en god mamma til min datter ville fått meg til å "vokse" noen cm og muligens bli en enda bedre mor. Så, nå lurer jeg på... Hvor ofte hører du at du er en god mor? Hvilken følelse får du da? Og fra hvem hører du det fra?

 

Synes du høres ut som en veldig god, kunnskapssøkende og engasjert mor! Du har nok heller vært litt uheldig med din egen mor.. .

[Anonym bruker]

Din mamma virker hvert fall ikke som en spesielt god mor, dessverre.

 

Men jeg trodde ikke det var vanlig verken å få høre eller å si at noen er gode mødre. Jeg har aldri sagt det og aldri hørt det heller tror jeg. Eller jo, på bup fikk vi vel høre at vi gjorde riktig hvert fall, men...

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Du virker veldig oppegående og ressurssterk og flink, god mor. Særlig siden du er så ung! Det er nok heller moren din som sliter...