Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #1 Skrevet 20. oktober 2011 Jeg har hatt besøk av min kjære søster i to måneder nå, og idag dro hun hjem, hun har en liten baby og hun var her når jeg fikk babyen min.. Vi har hatt det kjempekoselig og hun har bodd hos meg og sambo, det ble litt mye for ham men ellers hadde vi det fint, nå som hun er datt føles det så utrolig ensomt her og siden hun dro idag tidlig har jeg grått konstant... jeg føler meg så langt nedfor nå, jeg har ikke bodd i denne byen så lenge egentlig og flytta hit pga samboer... jeg og sambo kan krangle litt mye til tider og nå har vi kranglet idag fordi han ikke skjønner seg på meg og synes jeg overreagerer:( vi har en baby på to uker...
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #2 Skrevet 20. oktober 2011 jeg skjønner at du er lei deg, og du og din søster står hverandre tydeligvis nær. Men din søster kan ikke bo hos dere for alltid- og har hun vært hos dere i 2 mnd er det kanskje på tide at hun reiser hjem til seg selv. Jeg skjønner samboeren din godt. Han vil sikekrt ha kona si litt for seg selv, slippe å ta hensyn til andre enn de nærmeste. Dessuten har han sikkert behov for å bli kjent med barnet alene, uten å ha din søster der. Så ja, jeg syntes du overreagerer. Det er MIN mening da!
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #3 Skrevet 20. oktober 2011 Jo jeg skjønner det godt, det har vært så koselig her med henne vi har vært på kafe og gjort så mye fint sammen, nå føler jeg liksom at jeg ikke har noen å kose meg med, mannen jobber en del og jeg klarer ikke å stoppe å gråte... Huff så teit jeg er..
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #4 Skrevet 20. oktober 2011 Snakk med helsesøster om å få bli med i ei barselgruppe. Der treffer du andre i samme situasjon og har noen du kan få med deg på kafe osv. Jeg skjønner godt at du savner søstera di, men forstår samboeren din godt også. Hadde du orket å ha en bror av ham boende i to måneder. Men samboeren din bør forstå at ting er litt vanskelige for deg nå med ny baby og ny plass.
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #5 Skrevet 20. oktober 2011 Hun har en liten baby? Du føler på at både hun og babyen reiser, og i tillegg, støtten du fikk i forbindelse med fødselen er nå over. Men husk at mannen din trolig opplever dette som en befrielse. Han har vært ganske tolerant som har tillatt dem å bo hos dere i flere måneder. En annen ting er at du skulle ønske de hadde sin egen leilighet i byen deres. Men slik er det dessverre ikke... søstra di har kanskje mann hjemme. Og du kan delta på barselgruppe, trillegruppe eller lignende. Gå i Åpen Barnehage.
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #6 Skrevet 20. oktober 2011 Å, ønsker så intenst at mine jenter får et nært forhold! Jeg har ingen søsken selv, har alltid savnet det. Bare gråt fra deg, du, sikkert litt hormoner og allslags inni der. Så kan du forøke å fokusere på at du er heldig som har en søster du har så godt forhold til. I tillegg kan dere vel begynne å planlegge neste gang dere skal treffes.
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #7 Skrevet 20. oktober 2011 Forstår deg kjempegodt!! Det er ikke en god følelse å savne sånn.. Dersom du ikke har venner eller andre der du bor nå som kan fylle dagene litt vil det bare bli verre tror jeg desverre.. Kanskje dere må flytte nærmere søster/familie....... Lykke til uansett :-) Håper det bedrer seg for deg!
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #8 Skrevet 20. oktober 2011 Takk, ja jeg skal være med en trillegruppe en gang i uken nå framover, men jeg og min søster har alltid hatt et nært forhold, savner hun utrolig og nå som vi har barn på samme alder har det vært koselig om vi bodde nærmere hverandre, men det er vanskelig desverre.. Ja hun har sin egen mann og jeg trodde ikke at jeg skulle ta det så tungt at hun dro, det har jo vært "mye" for oss begge to å være sammen hver dag i to måneder... Tenker mye på hvor mye vi har gått igjennom sammen de to månedene og blir veldig følsom her, mannen skjønner ingenting, jeg hadde sett fram til å være alene med ham men nå dytter jeg ham bare bort fra meg.. Føler kanskje litt sint på ham selv om han ikke har gjort noe gale i det hele tatt.. Kanskje jeg kan skylde på hormonene?
Anonym bruker Skrevet 20. oktober 2011 #9 Skrevet 20. oktober 2011 Hun dro da "barseltårene" begynte. Det er pga barseltårene du gråter, ikke fordi søstera di dro. Det er hormonell forandring i kroppen din. Du hadde grått nå så uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå