Er det noen i familien din du ikke liker?

[Anonym bruker]

Jeg har en onkel jeg ikke liker har aldri likt han .. andre som har det slik? Han ersnill og grei har aldri skadet meg eller slikt men liker han bare ikke.

[Anonym bruker]

Min ste-bestefar..Eller han er jo ikke det lengere...Likte han før, men jeg er bare så sint på han for det han har gjort. Burde ikke bry meg eller noe, men klarer ikke å la være!

[Anonym bruker]

Liker ikke så godt konen til min onkel. Hun er jo ikke slekt da, men familie. Forferdelig vesen på den dama.

 

Så har jeg en annen onkel igjen jeg ikke liekr så godt, han er liksom så høy på pæra, og alt skal være så perfekt.

[Anonym bruker]

Jepp, et anstrengt forhold til svogeren min, altså mannen til søsteren min.

Vi har ikke noe å snakke om, alle stunder alene med ham blir bare trykkende, og så lukter han vondt.

[Anonym bruker]

liker ikke min stemor. klarer ikke dama.. grusom,

 

 

[Anonym bruker]

Jepp alle på morssiden min minus et par stykker.

De minner om DiMera familien i gode og onde dager.

[Anonym bruker]

Helt enig, har også seriøse problemer med familiemedlemmene på morssiden. De er veldig dramatiske, og det virker nesten som de livnærer seg på konflikter og skyttergravskrig. Dette er helt ukjent i min fars familie.

[Anonym bruker]

Liker ikke den ene tanta mi (eldste søsteren til mamma). Hun skal bestandig hakke på meg og ingenting er bra nok. Sist jeg snakket med henne så klarte hun å si at vinterdressen til datteren min er feil farge, at jeg burde farge håret, at jeg burde få gjort noe med mellomrommet på fortennene og at vinterskoene mine ikke er pene nok.

Ja, dette er bare bagateller, men når man får en slik konstant hakking hver gang man møtes eller snakker i telefonen så blir jeg bare så utrolig lei meg og såra. Vet jeg burde si noe til det, men hun er en slik type som irettesetter folk på en slik måte at en føler seg 7 år og skamfull.

Åhh, som jeg misliker henne for å få meg til å føle meg slik!

[Anonym bruker]

uujes! Liker ingen av mine to inngifta "stesøstre"

 

Fysk og æsj for noen damer! De er halvsøstre vel og merke.

 

Den ene er en forferdelig dårlig og vulgær mor. Eneste hun bryr seg om er alkohol, festing, veninner og sex. Setter bort ungen sin hver gang hun har mulighet.

 

Hun andre er en dramaqeen uten like. Lyger og snakker før hun tenker. Bytter ut veninner hele tiden siden hun ikke klarer å holde på dem grunnet oppførslen sin. Sier mye stygt til folk osv. Nei huff..

 

Missliker dem strekt!

[Anonym bruker]

Liker heller ikke min onkel (mammas bror). Han er direkte uhøflig og frekk mot alle! Det er så ille at jeg faktisk synes synd i han, for han kan ikke ha det godt med seg selv. I tillegg kasta han moren til yngste barnet ut om vinteren UTEN klær!!!

Det verste er nok at han har hovedansvaret og omsorgen for guttungen, og dessverre er ungen begynt å bli prikklik han... Fysj...

 

Min onkel på farssiden er heller ikke helt god i hodet... Ligger så mye bak det at jeg ikke orker å forklare. Han har ikke gjort noe spesielt mot meg, men han er en ulv i fåreklær mot min far. Falsk tvers igjennom.

 

Ja så har vi mine fire tanter... De er forskjellige som jord og vann... De to eldste tantene mine er lystløgnere og lyger hver gang de får sjansen. Mellomste tanta snakker rett fra levra og er konstant sliten og trøtt. Hun er nesten for direkte og rett og slett frekk til tider. Yngste tanta mi oppfører seg merkelig... Hun gjør ting i det skjulte (giftet seg, syden tur, graviditet og andre store ting som mennesker vanligvis ville fortalt). Hun er ok, men hver gang jeg er på besøk hos henne ender jeg opp i tårer. Hun får meg til å føle meg som et null, og etter at jeg ble gravid har hun oppført seg rart mot meg til tider. Heldigvis er hun som oftest grei og morsom, men når jeg kommer på besøk til henne gråter jeg likevel.. Kanskje det er meg det er noe galt med som reagerer på ting hun sier:P Hun bor veldig langt unna fra der jeg bor, så er kanskje like så greit at vi kun har tlf kontakt en sjelden gang.