Har du noen gang slått kjæresten din i sinne?

[Anonym bruker]

Jeg mistet besinnelsen i går og klappet til han.

Han provoserte meg skikkelig med mannssjåvinistiske uttalelser om at han ikke vil gjøre husarbeid siden han har ekstrajobb osv. Han har ekstrajobb to uker i mnd og da gjør jeg alt i tillegg til full jobb, men mener han skal ta i et tak sammen med meg de andre to ukene.

 

Liten filleting, i tillegg til en veldig kjip dag på jobb...

Ingen unnskyldning, men en slags forklaring.

Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg ville følt det hvis han slo meg.

 

Har så dårlig samvittighet og han har tatt av seg ringen og sier han trenger tid til å tenke etter det som skjedde.

Tidligere har han sagt klart i fra at dersom jeg noengang gjorde noe sånt så var det slutt. Ingen vei tilbake.

Han dro i går og sa han ville komme for å pakke men ikke alene for vi hadde ikke noe mer å snakke om...

 

Jeg fikk helt panikk ringte og sendte sms som jeg angret på etterpå. Burde latt han vært i fred. Men han kom altså hjem igjen alene utpå kvelden og vi koset og klemte etterhvert og sov i samme seng.

Regner med at det ordner seg og har ikke orket å kommentere ringen. Skal heller la vær å spørre og ta det som et godt tegn hvis/når den kommer på igjen.

 

Vil gjerne ha synspunkter på situasjonen fra dere.

[Anonym bruker]

Jeg er voksen og jeg slår ikke andre mennesker (eller dyr).

[Anonym bruker]

Eh, nei!

 

Jeg har aldri slått noen, og hadde jeg blitt slått hadde jeg definitivt gått fra partneren min jeg også. Kan ikke leve sammen med noen en skal gå rundt og frykte skal gå fysisk til angrep på en.

 

[Anonym bruker]

vær voksen nok til og ikke slå folk,.. eller dyr,. slå er feil,..

[Anonym bruker]

Ja, jeg har klappet til han et par ganger i starten av forholdet.

Det kom faktisk opp som samtaleemne her i går, etter at han leste noe på nettet om at 1 av 10 kvinner slår mannen sin.

Husker ikke nå hvorfor jeg slo, var nok helt sikkert bagateller. Det er 9-10 år siden nå, og jeg var 17 år da, om jeg kan bruke det som unnskyldning

 

Men det er ille at det skal være sånn at det er "godtatt" at kvinner slår menn, men at motsatt er en stor sak.

[Anonym bruker]

Ja, mannen min har har gjort meg så sint at jeg har slått ham, og det føles ikke noe godt!!!

[Anonym bruker]

Huff... Har så vondt inni meg. Kunne kappet av meg handa om det hadde hjulpet. Han sa at det faktisk ikke hadde vær verre om jeg hadde pula en annen. Hans ord. Huff...

Kan ikke skjønne at jeg gjorde det!

Vi er begge i tredveårene og burde være voksne.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg gjort. Nå har han slått tilbake i fult sinne da, så vi er ikke noe bedre enn den andre noen av oss. Men det føles ikke godt, nei

[Anonym bruker]

Ja, jeg har gitt samboeren en flat hånd i ansiktet, i rent sinne, redsel og frustrasjon.

Vi hadde nyerlig blitt samboere, jeg var gravid. Jeg hadde hatt blødninger og smerter i 2 dager, enderlig fikk jeg ultralyd på morgenen en onsdag. Samboeren har diabets, og etter en del tull etter en kveld med lite mat osv, så endte han opp med føling samme morgen som ultralyden var. Han var helt borte, og jeg redd, for jeg hadde aldri opplevd at han har hatt føling før denne dagen, da var jeg allerede nervøs og redd for å miste ungen. Etter mye tilsnakk til han, og forsøk på å få han til å spise/drikke noe så gikk det over i rent sinne, og jeg slo til han for å få en reaksjon i det heletatt. Skal sies at han ikke reagerte på det heller.. Fikk i han noen tørre kjeks og litt drikke.

På ultralyden var jeg fortsatt sint og lei meg, og når han prøvde å holde hånda mi (fikk vite at jeg ikke hadde abort, derimot ventet vi tvillinger) trakk jeg meg unna.

Gikk vel yterlige 4 timer før vi faktisk pratet sammen og gjorde opp oss imellom. Men vi begge beklaget oppførselen vår (han beklaget at han ikke hadde passet blodsukkeret bedre dagen før, jeg beklaget at jeg slo han)..

Angrer den dag i dag (det var i 09) at jeg slo til han, og tror nok alltid jeg vil være skuffet over meg selv pga det.

[Anonym bruker]

Har slått samboeren min et par ganger i kampens hete etter at jeg fant ut at han var utro...en gang på overarmen og en gang over hodet...angrer IKKE:) Uansett, ikke døm deg selv for hardt. Alle gjør vi feil som vi angrer på, du er ikke noen dårlig person av den grunn! Jeg synes han overreagerer noe veldig!

[Anonym bruker]

Jeg slo til exen min ved noen anledninger ja. Var stort sett i armen el noe. Tror ikke jeg har slått han i fjeset. Kansje en gang..

Angrer ikke. Skulle egentlig gjerne ha skambanket han

[Anonym bruker]

Jeg har slått etter han en gang. Men traff ikke. Var fra meg av raseri.

[Anonym bruker]

Jeg har adhd, og har bestandig greid å kontrollere sinnet mitt på mennesker, uansett hvor sint jeg har vært.

Men mannen min har den store egenskapen at han kan provosere en gråstein. Jeg har nesten slått ham, Og da har jeg skjemtes. Jeg har dyttet ham noen få ganger i brystet, fordi han har vært alt for nærgående i krangler, når jeg virkelig trenger rom. Det har sikkert føltes som et slag i brystet på ham noen ganger.

Men da ser han hvor frustrert jeg er, og han backer.

 

Skulle gjerne ønske at det ikke var slik. At han kan respektere at jeg har en komfortsone når jeg er sint.

[Anonym bruker]

Jada vi er voksne mennesker, men la oss nå heller vektlegge ordet "mennesker" enn akkurat "voksne". For selv om vi er ganske så siviliserte, så kommer det av og til frem mer "huleboeraktige" trekk...og jeg vil tro at en lusing kommer under den kategorien. Det er absolutt ikke noe jeg ønsker meg, og heller ikke noe jeg vil gi, men jeg tror ikke vi er dårligere mennesker om vi en sjelden gang mister besinnelsen helt. At vi kan ha behov for å jobbe med oss selv, ja, men at det skal være grunn nok til å forlate et forhold (et ellers stabilt et)? Nei.

 

Å bli banket opp er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Nei

[Anonym bruker]

Godt å lese alle disse flotte svarene Flott med forskjellige synspunkter.

 

Vi satt faktisk ved kjøkkenbordet og krangla/diskuterte.

Jeg kjente sinnet velte opp i meg og det klikka i hodet. Reiste meg og slo han i panna med knytta neve og på siden av hodet et par ganger. Han flytta seg så jeg traff ikke sånn skikkelig mer enn den første

Var ganske krakilsk. Altså ikke et lite smekk.

Det hadde liksom vært "bedre" litt mer kvinnegreie... Herregud så tragisk

 

Bør jeg spørre han om hva han tenker eller la det være?

Bør jeg nevne at han har tatt av ringen? Vil han at jeg skal legge merke til det?

 

Nå grubler jeg mye igjen...

Mens han ligger på sofan og ser fotball

Elsker han så høyt...

 

HI

[Anonym bruker]

å slå er en uting, det viser at du har tapt diskusjonen dersom du må ty til vold for å vinne tilbake kontrollen.. ikke bra i det heletatt.. mennesker som slår får ikke mye respekt fra meg ivertfall!

[Anonym bruker]

22.04 her

 

Vel, du burde i alle fall ikke late som at alt er okei, for det er det ikke. Du må vise ham i ord og handling at du vet hva du har gjort, og at du angrer som en hund. Dette er et tillitsbrudd, og han trenger sannsynligvis tid på seg til å komme over det. Men om han er høvelig robust som person, skulle ikke det være noe problem. Og så bør du tenke over om du trenger hjelp, noen å snakke med, lære å håndtere følelser/takle problemer på en annen måte.

 

Men du skal se at det ordner seg ;-)

 

Hilsen ei som faktisk har fått noen skikkelige dunker, men som klarer å se at livet ikke er svart/hvitt, og at det kan være årsaker til at noen ikke oppfører seg helt A4. Selv om det overhodet ikke er okei. Og det gjør faktisk mest ondt i hjertet.

[Anonym bruker]

Ei på jobb så at jeg hadde det kjipt i dag så jeg fortalte det til henne.

Hun sa at hun hadde gyvet løs på mannen mange ganger så han truet med å finne seg en hybel. Jeg er lita og tynn mens hun er stor og kraftig. Ikke at det gjør NOEN forskjell, men jeg tenkte nå stakkars mann.

Og fikk enda dårligere samvittighet...

Fatter ikke at mannen hennes holder ut! Hadde jeg aldri gjort og heldigvis ikke samboeren min heller!

 

HI

[Anonym bruker]

Fint at du har snakket med noen om det, både for deg og samboeren din sin skyld. Man skal ikke alltid legge lokk på sånne saker, det blir bare verre. ;-)

 

22.04

[Anonym bruker]

jeg har slått, kløpet bitt mannen min i rent sinne! jeg har et agresjonsproblem. å jeg er kjempe lei meg for det men jeg blir så sint at jeg ikke klarer å styre meg. har ikke kontroll over hva jeg gjør..

[Anonym bruker]

Spør samboeren din om dere kan prate sammen om det som hendte, forklar at du angrer at du slo, og gjerne vil vite hva han tenker rundt det. Om dere ikke prater ut om det, kommer dette til å bli en voksene "iritering" så lenge dere er sammen, dere begge har nok noe usagt om saken. Men uansett hva, ikke "forsvar" at du slo, bare si at du slå i sinne, men at hverken dette eller noe annet er en forklaring, eller grunn til å gjøre det du har gjort.

Vis forståelse for det, om han vurderer både forhold, og det å flytte ut.

[Anonym bruker]

Nå har vi ligget på sofaen og pratet litt. Mest jeg som prata.

Sa at jeg angrer veldig og virkelig kjenner hvor høyt jeg elsker han nå som jeg holdt på å miste han... Og at jeg kanskje trengte å kjenne det så jeg ikke tar han som en selvfølge. Han sa at tiden leger vell alle sår... Så det lover jo bra

Jeg felte noen tårer i kveld åsså.

Kjenner nå en angst for at det skal skje igjen. Hvis jeg blir så sint.

At jeg har bikket over en terskel på en måte. Og slår lettere når jeg først har gjort det en gang. Grubler mye nå...

Vil jo aldri gjøre dette igjen..

 

Fortsatt tusen takk for alle som tar seg tid til å svare

 

HI

[Anonym bruker]

Tro meg, når du først ha slått, og holdt på å miste han. Så kommer du til å beherske deg neste gang.

Her er det nå 4 år siden jeg slo samboeren min, slo han hardt over tinningen så han fikk kul. Var illsint på han, han så bare på meg, sa det var over og dro sin vei, etter to dager pratet vi sammen, og etter en del trygling fra meg, så ga han meg en ny sjanse.

Vi har hatt våre feider etter dette, men hver gang sinnet tar over for meg, så minnes jeg at jeg nesten mistet han en gang, og da roer jeg meg, eller så sier jeg ifra at nå er det nok, og slår i bord eller vegg. Dette er noe han godtar, for da VET han at jeg ikke vil slå han, og heller ikke kommer til å gjøre det.

[Anonym bruker]

Klart han dro. Det ville jeg også gjort om typen klabbet til meg i sinne!! Nei, jeg har aldri slått noen i sinne!

 

Hvorfor tror jenter ofte at det er greit de slår men ikke han?? Vold er vold.