hva tenker dere om 94-modeller som får barn?

[Anonym bruker]

17 - 18 år.

[Anonym bruker]

At det er for tidlig.

[Anonym bruker]

Men ser dere ned på de, på en måte... Snakker stygt, tenker stygt.. Noe slikt tull?

[Anonym bruker]

Tenker at de har hatt sex...

De på den alderen kan fader meg være mere voksen noen på 30

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn som 17-åring og det er altfor tidlig! Har en bror som er født i 94 og det hadde vært ekstremt rart om han skulle blitt pappa nå ..

[Mamma`n til Will& Ailo]

At det er alt for tidlig og at de går glipp av mye morro.

[Anonym bruker]

Hmm...

 

Hi.

[Anonym bruker]

Slurvet litt med prevensjon selv på den tiden jeg, så det kunne fort vært meg.

 

Ser ikke ned på dem, men er veldig glad det ikke skjedde meg.

[Anonym bruker]

Tenker vel ikke så mye om de... Er glad jeg ikke fikk barn så tidlig selv, men har en god venninde som fikk barn da hun var 17. Og for henne var det helt rett, hun har i dag tre barn (eldste er 19 år) , og bor fremdeles sammen med barnefaren )

[Anonym bruker]

Synes synd på dem. Også føler jeg meg litt gammel, det er da ikke sååå lenge siden OL på Lillehammer?!

[Anonym bruker]

At det er altfor tidlig. Jeg har selv 17-åring i hus, som kunne ha blitt forelder i år om ikke naturen ordnet opp.....

[Anonym bruker]

Tenker at de har et stort ansvar foran seg og håper de gleder seg over babyen.

Hvorfor skulle jeg se ned på de?

Min mor ble gravid da hun var 18 år, og det var da ganske normalt på 70/80 tallet. (de bodde på bygda)

Veldig mange jeg kjenne har mødre som er mye yngre enn det som betegnes som normalt i dag, men jeg ser da ikke ned på mamma eller andre mødre!

[Anonym bruker]

hva hadde dere gjort om dine egne barn ble mor/far som 17 åring.?

[Anonym bruker]

At det er de sin egen sak.

Velger man å ha sex så er sjansen der for å bli gravid.

Blir man gravid får man et valg (abort eller beholde)

Beholder man får man et ansvar for resten av livet.

Det er ikke alle som takler det, men med et støttapparat ser jeg ikke hvorfor det skal være så veldig problematisk når det er ens eget valg.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde støtten sønnen min og kjæresten så langt jeg kunne. Stilt opp økonomisk og hele pakken! Jeg vil ikke at min sønn skal vokse opp i den tro at det fins lette utveier, og at han ikke må ta ansvar for handlingene sine.

[Anonym bruker]

Er de voksne nok til å ha sex, bør de dundre meg være voksne nok til å ta seg av barnet også!

Er de 17, så er det barn som får barn, men velger de å beholde, så må de selv ta ansvar for det, men selvsagt få hjelp og støtte.

[Anonym bruker]

Hva moro går de glipp av da??? fyll fest osv. selv fikk jeg da jeg var 19 år. Har en sønn å¨19 nå og jeg lever livet,mens venner sitter hjemme for at de har små barn.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt "Hæ, er de gamle nok til å i det hele tatt tenke på å ha sex????" Og så hadde jeg regnet litt og funnet ut at oi, de er jo faktisk gamle nok, selvom det egentlig er alt for tidlig å få barn.

[Anonym bruker]

tenker det er tidlig for dem. de går glipp av litt på skolen, samt vanlig ungdoms ting,.

fikk selv barn i alder av 18 nesten 19.

tidlig og har hvert utrolig tøft...

 

er man dum nok til og ha sex tidlig burde man være smart nok til og vegle klokt valg om g beholde barnet eller ikke også utifra skole, penger, og familie,.

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt "hæææ, er ikke 94 modeller bare 11-12 år?" og så hadde jeg vel regnet litt i hodet, og funnet ut at de er 17-18, og tenkt at da er de jo hvertfall gamle nok til å ha sex fordi jeg selv hadde sex som 14 åring.

 

Men jeg syns jo jææævli synd på de som blir foreldre så tidlig. De går glipp av så masse moro!! Man har "hele livet" på å bli mor, man er bare ung en gang!

[Anonym bruker]

Jeg tenker ofte at "huff, det blir ikke lett", i starten, men så tenker jeg at de er veldig heldige som har energi til å leke mye med barna sine. Men det kommer jo veldig an på, noen er veldig "klare" for det, eller, de tar rollen som foreldre lett, mens andre kan man jo undres på hvordan det skal gå..

 

MEN det er litt rart, fordi jeg ble selv mamma som 17åring og det var ingenting annet som passet meg mammarollen var det riktige,, (selvom det absolutt ikke var planlagt å få barn før fylte 20) men jeg har aldri vært glad i fyll og festing, men alltid elsket barn! Men man er så forskjellige kjenner flere som har fått som 16åring og det er litt sykt, men de greier seg helt supert de også!

[Anonym bruker]

var du og barnefar sammen?

[Anonym bruker]

Interessant spørsmål! Jeg tenker at dette er veldig individuelt. Noen er klare for det når man nærmer seg 20, andre er langt fra klare. Man bør være moden for alderen og kunne reflektere over egen situasjon før man går inn for å få barn. Jeg mener også at man bør sette seg klare mål for fremtiden. Hva vil du utdanne deg til og hvordan skal du nå målet? Hvor mye kan du spare i måneden for å kjøpe deg en plass å bo innen x antall år? Det er viktig at man ikke gir opp drømmene sine selv om man kjenner et sterkt behov for å få barn, mener jeg.

 

Min kjære og jeg fikk barn da vi var 19 og 21 år gamle (planlagt), da var vi begge fornuftige studenter som hadde sett oss lei av festing. Vi føler ikke at vi har gått glipp av noe. Festing begynte vi med da vi konfirmerte oss (det var vanlig da vi var på den alderen, men det har heldigvis blitt litt strengere nå), og da vi hadde festet i nærmere fem år følte vi at vi hadde fått nok av den slags. Har aldri savnet festing i ettertid. Dette har nok mer med interesser enn alder å gjøre. Da vi begge var studenter (ved høyskole og universitet) følte vi at tiden var inne for barn, stasjonsvogn og hus

 

Vi reiste en del sammen før vi fikk barn - men reiser nå også sammen med barna våre og det gir oss vel så mye som reising alene. Som regel blir det innenlands turer (vi eier en hytte), men etterhvert blir det nok mer utenlands. Eldste er bare 2 år enda. Når vi nærmer oss førti år og har store barn blir det nok enda mer reising alene. Vi liker å oppleve nye steder og kulturer.

 

Jeg ser ikke helt hvorfor vi ikke skulle hatt barn? Vi har nå tatt høyere utdanning begge to (jeg holder på med mastergraden min og han er ferdig med sin bachelorgrad og i full jobb). Utdanningen gjør vi oss ferdige med mens barna våre er små. Det er altså fullt mulig å kombinere barn og studier. Økonomisk klarer vi oss veldig bra. Vi har kjøpt oss en flott leilighet nær by, skole og jobb.

 

Ser ingen grunn til at vi burde vente med barn, da vi begge var klare for det i ung alder? Alle er forskjellige og a4 livet passer rett og lett ikke for alle. Det må være lov å planlegge livet sitt sånn det passer den enkelte!

[Anonym bruker]

Og hva slags "moro" går de glipp av? Fyll? Fest? Flere sexpartnere? Reise? Er det bare jeg som ikke synes alkohol, vill festing, mange sexpartnere osv er så moro at det ikke er verdt å gå glipp av? Samtidig som reise er best å gjøre i 40-års alderen, siden mange vennegjenger på 18-19 år oppfører seg som noen apekatter når de er i utlandet?