En oppdatering om meg som var 15 år og gravid.

[Anonym bruker]

Dette har vert en lang dag! En vanskelig dag! Men nå kan jeg gjerne fortelle litt. Jeg hadde en lang samtale med tanten til min mor, som jeg bor hos i kjellerleiligheten. Vi kom frem til sammen, at vi skulle dra og snakke med foreldrene til barnefaren og han. Vi dro bort dit kl halv 6 og er nettopp kommet tilbake. Nærvøs og litt skrekkslagen fortalte jeg alt jeg hadde på hjertet. Huff. Men jeg har aldri i mitt liv trodd jeg skulle bli tatt så godt imot som jeg gjorde. Vi snakket noen timer om alternativer, og hva som ble den beste beslutningen. Ikke bare for oss, men også for det kommende barnet. De ville stille 100% opp for meg. Barnefaren også. Som nevnt tildeligere, så er det ikke lenge til han er myndig. Vi kom frem til et alternativ. Og de var veldig villig til å la meg flytte inn der (over tid) før barnet kommer, så han kan få ta del i svangerskapet og de ville hjelpe med alt det økonomiske, materielle og psykiske ved å stille opp for meg. De så for seg at de ville ta del, og støtte meg til jeg er gått ferdig skole og begynt på utdanningen min. Noe jeg er fast bestemt på å gjennomføre siden jeg ligger så godt an til nå.

Jeg jobber jo også ved siden av skolen og har en mndslønn på 11tusen kr. Når jeg nå fyller 16 stiger jeg i timelønn og kan få mer ansvar på jobb. Det viktigste er at jeg klarer å tjene noe penger, og jobbe meg oppover. Jeg elsker det jeg jobber med, så ser ingen grunn til å slutte der heller.

Vi fikk det inn med teskje, begge to om at dette kommer til å bli noen av det vanskeligste vi kommer til å gå gjennom. Og det er jeg fult iforstått med! Det har jeg sagt hele veien. Jeg leitet bare etter alternativ, hva kan jeg gjøre for å klare dette. For at dette ikke skal bli for mye å håndtere på en gang, har vi avtalt å sette oss sammen 2 ganger i uken for å snakke ut. Noe jeg syns er veldig greit! MEN, jeg er fremdeles ganske skeptisk, finnes det faktisk så fantastiske mennesker der ute, som er villige til å ofre så mye for noen andre? Jeg er så redd for at de plutselig skal vende om og ikke bry seg. Slike sår har jeg opplevd nok ganger.

Jeg kunne fortalt i timesvis om alt vi snakket om, men det interresserer vel heller få. Men jeg føler dette er noe jeg kan tenke over?

 

Så. Jeg har nå merket at det har vert en del snakk om dette her inne. Spesielt det innlegget som siktet mot meg. For det første : Kanskje god tanke, men utrolig dårlig gjort. Værtfall ettersom jeg uttrykte gang på gang at jeg var iforstått med alle vanskelighetene det må føre med seg å velge å beholde dette barnet. Jeg tok det vel for god fisk at det bare var modne og voksne mennesker her inne som kanskje ville ofre litt tid og tanker med meg.

Men sånn er det visst ikke, derfor velger jeg å slette profilen min her, og fokusere frem, og på det positive! En god klem til alle som har støttet meg gjennom dagen, og faktisk en takk til de som har vært nesevis også, de fikk meg til å innse at man ikke trenger være godt voksen og fult moden for å klare å ta vare på et barn.

Jeg vil gi sjelen min for at dette barnet skal få det livet det fortjener, lære det rett og galt. Jeg vet det finnes hjelp der ute, og nå skal jeg bare lære meg å benytte meg av det. Jeg vil gi barnet alt det gode i verden som jeg selv gikk glipp av. Jeg vet med meg selv at hadde jeg valgt annerledes, ville jeg angret. Jeg kan forstå at det kommer tøffe tider, men tøffe tider kommer uavhengig av alder! Motgang gjør en sterk. Kanskje fallhøyden er større for en på min alder, det vet ingen.

Ville bare lufte dette også. Jeg føler jeg kan skimte et lys i enden av tunellen, og nå må jeg bare gripe det, og holde fast.

Takker for meg, og lykke til alle sammen. Store eller små problemer, gjør noe med det, det er kun deg selv som kan redde deg til syvende og sist.

Hilsen 15

[Anonym bruker]

Jeg må bare spørre: Du jobber og tjener ca.11000 i mnd. OG går på skole? Jeg tenker at det er SVÆRT lurt av deg å prioritere å bli ferdig med skolen slik at du etterhvert, om du ønsker, kan ta videre utdannelse.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvis denne jenta er ekte er hun mye mer moden og reflektert enn de fleste som svarer her inne.

 

Ønsker deg all mulig lykke til :-)

[Anonym bruker]

Lykke til med alt:)

[Anonym bruker]

Jeg synes du virker reflektert og moden til å være 15. Udugelige mødre, og fedre, finner du i alle aldersgrupper.

[Anonym bruker]

syns det høres ut som du får hjelp nå av barnefar sin familie og barnefar. utrolig glad for at det går bra for deg nå,.

 

lykke til du kommer til og bli en utrolig god mor..

 

 

[Anonym bruker]

Lykke til.

[Anonym bruker]

Bare for og svare 21.03: Ja, skole halv 08:30 - 13:30 og jobb 14:30 - 20:30. Jeg har alltid tjent mine egne penger. Når jeg begynte å jobbe hadde jeg 52kr timen som ekstra hjelp en gang i uken. Og har jobbet meg oppver. Kan si at jeg jobber for en bekjent i familien, men en jobb er en jobb. Skal man komme noen vei må man starte slik. Nå har jeg jobbet hver dag etter skolen, med 98kr timen. Jeg stiger litt når jeg fyller 16, for da kan jeg stå i kassen også. Og enda mer ansvar og høyere lønn når jeg fyller 18. Og jeg vil fortsette å jobbe der til jeg er ferdig på videregående. Men når jeg begynner på studier så kan jeg jo ikke jobbe slik heller, men da kan jeg muligens ta studielån, og mottar kanskje forsørgerstipend.

[Anonym bruker]

Du virker mer voksen og reflektert en noen 30åringer jeg kjenner, så jeg tror at du kommer til å klare deg fint!

 

Lykke til, og krysser fingrene for at det går din vei fremover!

 

klem

[Anonym bruker]

Lykke til, kjære deg.

[Anonym bruker]

Lykke til - dette klarer du helt utmerket, ingen tvil om det, du er usedvanlig reflektert og selvstendig, mer enn de fleste 20- 30 åringer vil jeg tro! Ikke bry deg om hva enkelte kan få seg til å gulpe opp, de er bare sneversynte og tenker utifra egne begrensninger og redsler. Er enig med deg - alle har ansvar for eget liv, og gjøre det beste ut av det. Du skal ha all mulig honnør for å ta ansvar selv for din egen lykke. Håper du nå er omgitt av mennesker som ikke skuffer- det fortjener du virkelig!! Hilsen dame, snart 40, men som husker godt hvordan det var å være 15:-)))

[Anonym bruker]

Lykke til dette klarer du så fint så!! Usedvanlig reflektert og selvstendig er du, mer enn de fleste 20 -30 åringer... Ikke bry deg om hva andre kan få seg til å gulpe opp, det beror mest på deres egne erfaringer og utilstrekkelighet. du har rett i at alle er ansvarlig for seg selv og egen lykke,- og du skal være stolt over det ansvaret du tar. Håper du nå er omgitt av folk som ikke skuffer deg,- det høres jo lovende ut slik som du beskriver dem, men jeg forstår godt at du er skeptisk med dine erfaringer. Men noen ganger må man åpne litt opp for å kunne ta imot kjærlighet...

God klem til deg!

[Anonym bruker]

Hmmm...bare så det er sagt, de to siste innleggene er fra meg- altså samme person, trodde først jeg ikke hadde fått til å lagre derfor skrev jeg nytt innlegg... Til forklaring hvorfor de to er så like...:-)

[Anonym bruker]

er du virkelig 15 år? hørest mer ut som 25:)

 

dette går nok fint,fint:) og det virker som om du er svært selvstendig, du klarer deg til og med uten hjelp fra svigers:) men det er en god avlastning for deg:)

[Anonym bruker]

Eg håpar og trur at det kommer til å gå bra for denne jenta. Ho verker å ha rette innstillinga vertfall..

[Anonym bruker]

Lykke til

 

Dette klarer du

[Anonym bruker]

Kjære kjære deg! Det var jeg som svarte deg først i det første innlegget ditt. Er fortsatt rystet over at voksne kan anbefale dette nettstedet til ei ung jente. Ønsker deg og babyen all mulig lykke! Stor klem fra meg ;p