Mobbing, offerets "feil"?

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet, men mest ekskludert i deler av oppvekst og ungdomsår. I voksen alder har vi bodd ulike steder, og jeg har tidvis slitt med impass også i voksnalder i ulike nabolag og jobber jeg har hatt.

Så jeg føler jeg kan si at det nok har med meg, og offeret å gjøre.

Statistisk sett viser det seg at mobbing flytter med barn som blir mobbet også når de flytter, eller bytter skole.

 

Jeg tror det har noe med å ikke beherske det sosialespråket å gjøre, at man blir utenfor når man ikke er flink sosialt, og at man aldri blir flink sosialt om man aldri får innpass.

 

Jeg tror også det har noe med personlighet å gjøre, hvor tilpassingsdyktig man er. Men også om hvor tolerant miljø man vanker i. I enkelte miljøer tolereres nok mer avvik fra normalen, enn i andre miljø. Enkelte miljø er nok flinkere til å ivareta enkeltindivider og er mer inkluderende.

 

Jeg tenker både den enkelte og omgivelsene har ansvar for seg selv og andre.

 

Så på spørsmålet i den andre tråden, alle må a ansvar. Familien til jenta, jenta selv, men også de andre barna og foreldrene.

Om foreldrene ikke oppmuntrer til inkludering, og i tillegg aksepterer ekskluderng, følger nok barna dette opp. Samtidig dette med eksmplets makt, hvor allsidige er de voksne, hvilke venner ar d, hvor tolerante og åpne er de i forhold til nye mennesker, eller hvordan oppfører de s mot andre?

[Anonym bruker]

Noen er nok mer i faresonen enn andre ja.

Det kan være så lite som usikkerhet, som såklart baller på seg, om man til stadighet blir tilsidesatt eller ekskludert.

Jeg ble selv litt mobbet. Ikke så mye at det satte varige mèn, men nok til at det har preget meg noe. I alle fall i oppveksten gjorde det det.

 

 

[Anonym bruker]

For noen kan nok teorien din stemme, kanskje spesielt for den formen for mobbing som du nevner, altså utfrysning. Men ofte er det andre årsaker også. Det kan f.eks være utslag på sjalusi fra mobberen sin side når det kommer et nytt barn i klassen.

 

Jeg har, dessverre, sett en del mobbing, og jobbet masse med dette i egenskap av yrket mitt som lærer, og jeg mener at hver sak er unik. I noen tilfeller har nok offeret litt "skyld" selv fordi de gjerne selv er vanskelige og slenger med leppa fordi de har diverse diagnoser som gir dem dårlig impulskontroll og dårlige sosiale antenner. De oppleves som ufordragelige og frekke av de andre, og blir dermed ikke inkludert. Andre igjen bare skiller seg ut pga interesser som ikke passer til den populære gjengen sine interesser. De fleste som er mobbere har det ikke lett med seg selv, og kan peke ut sine ofre litt tilfeldig også.

[Anonym bruker]

Det er ikke offerets feil. Å bli mobbet kan gjøre at man til slutt går inn o offerrollen og forventer å bli mobbet videre i livet også. Man krummer nakken og forbereder seg på det uungåelige, kan man vel si. Da utstråler man at man er klar for å bli offer på neste sted også, og det er en god del mennesker som tenner på alle plugger om de "lukter frykten" og ser at man allerede er underkuet. Fakta, og fælt som bare det. Men er det offerets skyld? Det vil jeg ikke si det er.

[Anonym bruker]

Jeg tror absolutt at det ofte kan være at offeret har noe ved seg som trigger de andre barna. Oftest er det nok dårlige sosiale ferdigheter. Men jeg syns ikke man skal bruke ordene "offerets feil"! Selvom man har vanskeligheter med de sosiale kodene, eller på andre måter skiller seg ut, så skal man ikke mobbes! Det er uansett alltid mobbernes ansvar.

[Anonym bruker]

Nei det er ikke offerets feil! Det er på en måte samfunnets feil som godtar at vi behandler mennesker som om de har ulik verdi. Vi må alle lære, og lære til barna våre, at alle har lik verdi selv om vi er forskjellige. Noen er kanskje spesielle, men hva gjør nå det?

Husker selv da jeg var liten, og inntrykket vi hadde av enkelte medelever. De var "rare". Dette begynte med at noen få syntes det, så spredde det seg til hele skolen og ingen ville være sammen med disse "raringene". Jeg så en av dem for bare noen dager siden. Hun gikk med unaturlig trege bevegelser. Duknakket, og så bare ned i bakken. Så trist! Men jeg som 6-15-åring tenkte jo ikke over hva som skjedde med disse!! Barn må LÆRE å inkludere alle.

[Anonym bruker]

Jeg tror oftest mobbere velger seg et "offer" som ikke tar igjen. Mobbere er gjerne feige som vil øke sin egen status ved å trykke andre ned. De velger seg sjelden en person som er tøff nok til å si ifra. Dette fordi mobberen egentlig er usikker person (voksne og barn), og ikke tar sjansen på å "tape" mobbingen.

 

Er mine tanker.

[Anonym bruker]

Det er på ingen måte offerets feil!! Men, det kan nok være at det er noe med offeret som gjør at nettop h'n blir offer. Dette gjelder også voldtekts og overgrepssaker. Men det er vel fortsatt ikke helt stuerent å si det.

 

Understreker igjen at det ALDRI er offerets FEIL, men offeret tiltrekker seg problemet på en måte uten å ha sjangs til å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Du har på en måte litt rett i det at det er offerets feil at man blir mobbet.

Jeg var selv mobbeoffer. Hadde en meget tykk jente i klassen som jeg følte ansvar for og så ble jeg også mobbet. Det ble meget ille.

I prossessen fikk jeg meget dårlig selvtillit og oppførte meg deretter litt rart. Derfor kom jeg inn i en ond sirkel jeg ikke klarte å komme ut av.

 

Men etter et angrep som holdt på å ende med døden ble jeg flyttet over til ny skole. Da ble jeg "normal" igjen og etterhvert meget godt likt.

 

Det var aldri noe galt med meg, jeg var bare ekstremt uheldig, det har tatt litt tid å forstå.

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg 22:30.

 

En annen her inne skrev en gang at de fleste nok har opplevd å bli forsøkt mobbet, og det er det nok mye sant i.

Den som blir offer kan for øyeblikket være i en situasjon som gjør dem svakere enn ellers, og dette plukkes opp ubevisst av mobberen, som benytter muligheten. Er han/ hun først kommet i en posisjon hvor de blir baksnakket, eksludert og nedvurdert er det nærmest umulig å gjenopprette normaltilstanden igjen- og mobbingen vil gjerne spre seg.

Etterhvert synes de fleste at det er normalt å behandle offeret dårlig, fordi alle andre gjør det og offeret er "slik eller slik"...

 

 

[Anonym bruker]

Du ovenfor som sa dette:

 

Jeg tror oftest mobbere velger seg et "offer" som ikke tar igjen. Mobbere er gjerne feige som vil øke sin egen status ved å trykke andre ned. De velger seg sjelden en person som er tøff nok til å si ifra. Dette fordi mobberen egentlig er usikker person (voksne og barn), og ikke tar sjansen på å "tape" mobbingen.

 

Er mine tanker.

 

 

Du har overbevist meg. Flink å få frem poeng.

[Anonym bruker]

At mobbingen flytter med offeret er vel kanskje fordi alle mobbere ser etter den mest forsvarsløse og en ny elev uten venner i klassen er en gavepakke til mobberen.