Dette med likestilling igjen...

[Anonym bruker]

Hvorfor er det blitt slik at hvis man ikke er fulltidsarbeidende karrierekvinne, så blir man kritisert her? Ofte ser jeg i innlegg at det blir så negativt fokus på kvinner som velger å være enten delvis eller helt hjemme, og gud forby, bli forsørget av mannen sin (for da kan man vel ikke være en sterk kvinne vel?)

 

Hva har skjedd med å satse på familien, tro på ekteskapet, på at man står sammen gjennom livet? Og selv om man jobber redusert eller er hjemmeværende, så betyr ikke det at man ikke kommer til å jobbe igjen.

 

Synes det er så mye kritikk her inne, uansett hva slags valg man gjør så er det aldri helt bra nok.

 

Hilsen en som har jobbet masse i mange år, og som har valgt å være mer tilstede for familien for en periode.

[Anonym bruker]

Hjemmeværende og deltidsarbeidende får kritikk for det du nevner. Arbeidende kvinner får kritikk for å være egoister som liker jobben bedre enn barna sine (artig nok slipper deres egne menn kritikk for det samme). Ammende mødre får kritikk, likeså mødre som gir flaske. Folk som velger Reima får kritikk, og de som velger Friends slipper heller ikke unna.

 

Du er på et debattforum, og her mener mange noe om mye. Sånn er det her.

 

That said, så synes jeg dere hjemmemødre er raskt ute med leppa for å kritisere de om velger annerledes enn dere selv (sånn som menna deres...), så syns ikke mer synd på dere enn andre grupper her inne.

[Anonym bruker]

Hjemmeværende mødre som skriver provoserende innlegg og beskylder mødre i jobb for å være samvittighetsløse, egoistiske og dårlige mødre med "stakkars unger" får selvfølgelig pes. Ingen liker å bli gitt dårlig samvittighet for noe man har lovmessig og moralsk rett til.

 

Forresten, de som blir forsørget av mannen sin i veldig mange år, og ikke bare i småbarnsalderen, risikerer å gå på sosialen ved brudd siden de ikke har opparbeidet seg rett til noen ting. Hjemmeværende samboere stiller sånn sett verst, siden man vanligvis har særeie på alt som samboer, og felleseie som ektefelle.

 

Man kan satse på familien og tro på ekteskapet selv om man samtidig bruker sine evner til å gagne samfunnet.

[Anonym bruker]

Amen HI!!! Syns jeg til stadig må forsvare mitt valg om å være hjemmeværende med mine 4 barn. Syns det er trist at det er blitt slik. Ja, til valgfritt arbeid, men også JA til valgfri hjemmetilværelse. Dersom økonomien tilsier at det er mulig.

[Anonym bruker]

Kritikk for de som velger annerledes har ikke kommet fra min munn, tvert imot ser jeg dette fra begge sider, siden jeg faktisk har vært i begge leirer. Jeg har inntil nylig vært i krevende stillinger og sjonglert barn og karriere. Men det er jo en grunn til at man er i den ene eller den andre situasjonen, og det gjenspeiler vel en holdning som man står for, ihvertfall på et gitt tidspunkt i livet. Og som du sier er dette er debattforum, mitt ønske er at vi kvinner må kunne klare å backe hverandre mer, uansett valg.

 

Det er ikke synd på meg, langt ifra. HI

[Anonym bruker]

Men klarer du å være hjemmeværende uten å samtidig kritisere mødre som jobber da?

 

 

[Anonym bruker]

13:47 - hvis du lar være å kritisere mødre som velger å jobbe, har jeg overhode ikke noe problem med ditt valg. Men ikke klag hvis du må ha det tøft økonomisk ved eventuelt brudd fordi du ikke har like rettigheter som kvinner i jobb, som egen lønn, arbeidsledighetstrygg og andre goder som kommer godt med hvis man plutselig sitter der alene med barna uten hus og bil.

[Anonym bruker]

Ja, 13:47, jeg har vel en innebygd forutsetning om at man må sørge for å ha en avtale om pensjoninnbetaling hvis man er hjemme, eller jobber deltid, samboeravtale hvis man ikke er gift osv. For meg er det selvsagt at man ikke må være fullstendig idiot angående det økonomiske om det skulle bli brudd ( så er jeg også økonom).

 

Også enig med deg i det siste du sier, men i det oppfatter jeg at du mener man ikke gagner samfunnet om man fokuserer mer på familien en stund? Jeg mener at man også må kunne våge å satse på hverandre mer, isteden for å være livredd for hva som kan skje om man har et litt annet fokus en liten stund av livet.

 

Hi

[Anonym bruker]

Men hvorfor er det bare kvinnen som "må satse på familien"? Hvorfor kan ikke mannen jobbe deltid, for eksempel, mens kvinnen sørger for størstedelen av inntekten? Hvorfor er det alltid kvinnen som får kjeft for å ikke prioritere barna, mens mannen kan jobbe døgnet rundt og knapt se sine barn uten at noe nsier noe på det?

[Anonym bruker]

Kjenner mange som har samboeravtale, og det gjelder kun forsikring om det at man ikke mister plass å bo, eller blir kjøpt ut. Men ingen samboeravtale kan skaffe deg lønn som du skal betale løpende utgifter med rett etter du har blitt alene. Ikke ektepakt heller, med mindre du er gammel og har vært forsørget i mange tiår - da kan du bli tilkjent forsørgelsesbidrag. På samme måte kan barna gjøre krav på arv med en gang hvis mannen faller fra, og du må gå fra hus og hjem med ingenting - igjen, ingen samboeravtale som kan hjemle noe sånt.