Hvorfor er det alltid kvinnen?

[Anonym bruker]

Ble litt inspirert av den barnehagedebatten lenger ned...

 

Vi har likestilling, men det er kvinnen som må redusere stillinger, gå mer hjemme, får mindre permisjon som far få rett på osv. Og velger vi å jobbe så er vi en dårlig mor osv.

 

Hvorfor dømmer man ikke far for å gjøre det samme? kan ikke han redusere stillingen sin, gå hjemme med barn, bli sett på som dårlig far som velger karriere osv.?

[Anonym bruker]

Fordi generell holdning hos mange er slik! At hvis mannen er utro, må han tilgis og han har alltid en grunn a la dama har blitt overvektig, ikke pynter seg 24/7, mye sliten, ikke vil ha analsex +++. Er dama utro, er hun en bitch som ødelegger familien og ikke eier moral. Mannen måååå få lov å ha gutteturer opp til to uker og masse alenetid, mens mødre som bruker en del barnevakt for trening eller andre fornuftige aktiviteter er dårlige mødre.

En mann som står opp først og reiser først på jobb må ikke mases på om å smøre matpakke til barna og legge frem klær, mens hvis det er dama som begynner først, bør hun tilrettelegge for at mannen kan levere ungene og gjøre dem klar. Hvis mannen ikke gjøre noe i huset, er han sikkert sliten, og mas hjelper ihvertfall ikke! Hvis kvinnen gjør minst av de to i huset, er hun lat og kommer sikkert til å ende opp alene siden hun ikke passer godt nok på oh store mannen sin.

 

Er du virkelig overrasket HI? Bare lest gjennomsnittlig tråd her på DiB og se hvor mange som har slike holdninger!

[Anonym bruker]

Egentlig ikke nei... men det ropes jo hele tiden om likestilling, så derfor lurer jeg faktisk virkelig på hvorfor der er alltid kvinnen som må vike.

 

Kunne aldri selv ha levd på en slik måte, hvis jeg skulle ha jobbet redusert har det vært pga min helse.

[Anonym bruker]

Enig jeg med. Det er til å grine av. Det verste er at mange ser på dette som en selvfølge, og det har visst ikke vandret en tanke oppi ertehjernen deres om alternative løsninger til at kvinnen tar hovedansvar for barn og hus.

[Anonym bruker]

Helt enig,og det sier jeg på tross av at jeg hadde et år ulønnet permisjon i forbindelse med fødsel og også jobber deltid. Men jeg har råd til det, blir ikke forsørget av en mann. Og jeg gjør hva som helst for å slippe unna en jobb jeg hatet,så dette er først og fremst av hensyn til meg selv. Og deltiden, dvs tiden jeg har til "overs", den bruker jeg på rekreasjon og unger. Ikke husarbeid.

[Anonym bruker]

Det rare er jo at det er kvinnene som tenker slik som annie 13.03 beskriver det. Menn tenker som oftest ikke slik altså.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Er det sånn at kvinnen må dette da? Jeg har inntrykk av at det er mer riktig at kvinnen selv velger dette.

 

Vi har masse muligheter for å jobbe vi også, og mange gjør også dette i dag. Men så er det dette med følelsene da. Mange kvinner vil ha mer tid hjemme og med barna, og ønsker å påta seg denne jobben i større grad. Er det da feil at en familie velger å gjøre ting slik de selv ønsker?

 

Og en kvinne som velger karriere er også flott, og da løser man kabalen på en annen måte. Folk må gjøre det som passer best tenker jeg, MEN det er vanskelig om begge foreldrene har svært krevende karrierer. Tror det er å stikke hodet i sanden om man tror at kvantitetstid med barna ikke er viktig.

 

[Anonym bruker]

Men jobber mor og far 100% så er det kvinnen som blir sett stygt på... hun er den som velger jobben fremfor ungene, ikke far...

[Anonym bruker]

Jeg er mann, og kan vel innlede med aa si (til mitt eget forsvar) at hvis vi skal ha flere barn, kommer jeg til aa stille som betingelse at jeg skal redusere stillingen min til 50% :-) Saa det er nok noen familier som gjoer det den veien ogsaa.

Ellers har det av og til slaatt meg at lysten til aa faa barn gjerne kan vaere litt skjevt fordelt. Det hender jo man hoerer om menn som maser og nesten ikke klarer aa vente paa at kona skal bli klar, men det vanligste er vel omvendt. Det er jo til og med et eget forum her inne, "Naar mannen ikke er klar"...

Og hvis det i f.eks. 70% av tilfellene er kvinnen som er mest gira paa aa faa barn, er det vel ikke urimelig at det er kvinnen som reduserer stilling etc i 70% av tilfellene?

[Anonym bruker]

Man må være to for å få barn, er man et par og får barn og holder sammen, så er det rett og rimelig at ansvaret fordeles likt.

 

Å skylde på at det "kona som ville absolutt ha" blir for dumt. Man har trossalt samtykket. Og velger kona og jobbe fulltid også, er det hun som er den slemme, ikke faren

[Anonym bruker]

Jo, det er urimelig. Du kan da la være å droppe prevensjonen og bare si at du ikke ønsker barn, hvis du ikke er villig til å sette av tid til barna. Dagens mannfolk vil helst ha det mest mulig behagelig og slippe forpliktelser og pes, derfor er det mest kvinner som vil gifte seg og få barn. Si meg, når dere mannfolk inngår samboerskap og er i 20- eller 30-årene, er dere så barnslige og ikke skjønner at langvarig forhold mellom to voksne stort sett innebærer det å ha barn? Hvis du absolutt ikke vil ha barn i forhold, så sier du kategorisk "nei" før det har blitt noe seriøst. Mange som lokker kvinner med at de vil ha barn, gifte seg osv i startfasen av forholdet for å "få dem på kroken", og rygger ut når dama sitter i saksa. Og så må dama ofre karrieren sin hvis hun skal kunne få det hun er blitt lovet?

[Anonym bruker]

Til mannen over her: du skal ha kred for at du forlanger å jobbe deltid! Hurra for det! Altfor mange av dine mindre smarte brødre jobber ræva av seg for at konemor skal få dulle hjemme og "prioritere familien" (som om ikke det å forsørge unga sine økonomisk er å prioritere familie...). Så skjønner de ikke en dritt den dagen det blir brudd og Familievernkontoret sier at mor SELVSAGT skal beholde barna, for far har jo vært på jobb hele tiden...

 

Håper flere menn tenker som deg snart og tvinger mødre til å forsørge seg og sine barn selv! Heia likestillingen!!!

[Anonym bruker]

Jo, det er jo sant dette. Men noe av problemet ligger kanskje i dette med hva man forventer av forholdet i fremtiden. Siden det er vanligere at kvinnen trapper ned jobben enn at mannen gjoer det, forventer kanskje mange menn at dette ogsaa kommer til aa gjelde i deres familie. Heldigvis er nok denne trenden i ferd med aa snu, men slike ting tar lang tid.

Men i tillegg tror jeg, som en annen nevnte over her, at det ofte er kvinnen selv som velger aa gaa ned. Kanskje nettopp fordi det er hun som er mest interessert.

Som en liten (men daarlig) analogi: Hvis mannen f.eks. har veldig veldig lyst til aa pusse opp huset, og kvinnen sier: "Nja, jeg vet ikke helt, men ok", ville det da vaert rart/unaturlig/urimelig om det var mannen som tok seg litt fri fra jobben for aa gjoere mesteparten av oppussingen? Selv om de er to om aa eie huset, og hun selvsagt ogsaa faar gleden av et nyoppusset hus?

[Anonym bruker]

Det du sier der 1303 er helt, helt sykt, og får meg til å tenke at det ikke er menn i det hele tatt som undertrykker kvinnen og lager egne regler og egen moral for seg selv som er snillere enn hva gjelder kvinnen. Dette er det faktisk den hyklerske, dumme KVINNEN som gjør.

 

Hvem var det svake kjønn igjen tro...?

[Anonym bruker]

Problemet vårt her hjemme er at jeg tjener mye mindre enn mannen min! Hadde vi vært likestilte på lønn, hadde vi også kunne delt mer på tiden hjemme både i permisjonstiden og tiden etterpå.

 

De gangene han har vært hjemme i permisjon er jo fantastisk!! Jeg kommer hjem til en fornøyd mann og blide unger og middag! Klesvasken går og klær er hengt opp. Jeg kunne gjerne hatt en hjemmeværende mann:)) (nå må jeg legge til at han liker å tusle hjemme med barna, i alle fall de få ukene det gjelder)

 

Så derfor kan jeg godt skjønne en mann som ønsker en hjemmeværende kone, hehe.

 

For meg er det ikke så viktig HVEM av oss som hadde blitt hjemme, men det er helt klart en lettere hverdag for hele familien vår om ikke begge jobber fullt.

Jeg skal jobbe 80% ett år etter endt permisjon.

[Anonym bruker]

Spørsmålet er hvem som er mest fornøyd med valgene sine når man en dag står ved livets slutt.

[Anonym bruker]

Det er det "kanskje" som er problemet. For mange forhold. Fordi både kvinner og menn har stereotypforventninger til sin fremtidige partner, og blir skuffet når forventninger ikke slår til. Derfra kommer mange brudd og mye frustrasjon. Du kan ikke forvente noe som helst av din fremtidige partner før du har snakket med ham/henne om det, selv om alle naboer og alle du kjenner gjør slik og mener slik. Alle er forskjellige.

 

Vi leser utrolig mange tråder der menn flørter og kliner og sender sexmeldinger til andre damer og ikke mener noe med det, og blir overrasket over at kona blir sur. Eller blir frustrert hvis kona ikke vil ha analsex, selv om de ikke har diskutert NOEN av delene før forholdet ble seriøst. Nettopp fordi de forventer at det er slik det SKAL være! Kommunikasjon er veldig viktig i forhold. Hvis mannen forventer at kona skal være husmor men holder kjeft om det helt til de kommer opp i situasjonen, eller enda drøyere, setter betingelse for å få barn med at kona må si opp jobben, har han mislyktes som partner i et ekteskap, siden han ikke har lært seg det grunnleggende å kommunisere med hverandre.

[Anonym bruker]

Ja, menn tjener som regel bedre enn kvinner.

 

GO FIGURE.

[Anonym bruker]

14:30 - og hvorfor det tror du? Kanskje fordi kvinner er oftere hjemme med syke barn, oftere jobber redusert eller er hjemme i flere år med barna og derfor ikke så attraktive på arbeidsmarkedet som det menn er?

[Anonym bruker]

Her har det med lønn å gjøre, og bare det!

 

Mannen min skulle gjerne jobbet mindre og tatt seg av hus og barn, men han tjener jo dobbelt så mye som meg. Om han skulle gått ned i 50% stilling måtte vi ha solgt huset.

 

Når jeg gikk ned i 50% stilling tjente vi det inn ved å bli litt mer bevisste i matbutikken og spare inn litt på småting og hverdagsluksus.

[Anonym bruker]

Ok. Og kan lønn også være svaret på hvorfor mange KVINNER velger å jobbe 100 %?

Eller er det slik at mødre nedprioriterer tiden med barna når hun jobber fullt, mens fedre som jobber fullt bare tar ansvar?

[Anonym bruker]

Kvinner MÅ vel ikke gjøre det, de ønsker jo gjerne selv å gjøre det, og da blir det vanskelig å gjøre noe med de generelle holdningene. Lysbakken kan jo øke fedrekvoten så mange ganger han orker, men kvinnene roper jo om at mennene "får" permisjonen deres, og det er altfor få menn som krever en større andel enn den de blir "tvunget" til å ta. Jeg er ikke noe bedre selv, sånn sett... kvinnen ser det som sitt gode å være hjemme med barna, og dette blir underbygget av at mange jobber i typiske kvinneyrker som er dårlig(ere) betalt, og derfor rettferdiggjør at det er mannen som tar hovedansvaret for å sikre familien økonomisk.

 

Men jeg har aldri hørt om karrierekvinner som blir sett på som dårlige mødre, så det er vel mest her inne på BIM at slike holdninger kommer til uttrykk... de fleste jeg kjenner synes det er flott at far tar større del av ansvaret, men jeg kjenner også mødre som har angret på det i ettertid, og sagt at de ved neste barn ønsker å være hjemme så lenge de kan... så alt i alt er det ofte kvinnen selv som definerer sin egen rolle.