Gå til innhold

Min bestemor har fått lungekreft....


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hun er 85år gammel og slik jeg har forstått det via henne er det en hissig type. Hun sier at hun er for gammel for cellegift, men at de vil prøve strålebehandling på henne...

 

Noen som har erfaring med denne diagnosen hos eldre mennesker?

Gikk det fort? Hjalp behandlingen?

 

Min bestemor har ikke smerter, men sier hun blir fort sliten. Hun er nok sliten av livet og klar for å dø snart, så på en måte er dette kanskje en lettelse? Hun virker hvertfall veldig rolig iforhold til denne diagnosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet lite, bare at det er urettferdig at unge folk får lungekreft. Min pappa på 51 år døde av lungekreft i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, vet dette kanskje ikke er svaret du håper på, men.

 

Min farmor døde av lungekreft når hun var 82 år, kreften ble oppdaget samme året som hun døde, det gikk vel 9 månder, 3 av dem hvor hun "døde" litt mer for hver dag. Hun var veldig rolig i forhold til at hun var dødende, sa hun var klar for det, og hun følte ikke at det var skummelt eller smertefullt, bare utmattende. Den siste månden var hun utmagret, klarte nesten ikke spise, og en del av det hun spiste kom opp igjen pga ekstrem hoste.

Den kvelden hun døde følte hun ser oppegående, satt i sengen og pratet med oss alle, lo og strålte. 4 timer etter at vi hadde besøkt henne, ble vi ringt om at hun var på siste åndedrett. Rart med det, hvordan så mange av dem ser ut som om de er i toppform, da enden er nær. Kanskje de vet det selv, og derfor har ekstra med energi, så siste tiden med dem blir fint minne for oss etterlatte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa fikk det og døde 2-3 dager etter diagnosen. Var 77 år. Heldigvis fikk han ikke vite det selv og var ikke spess syk i forkant. Ser ikke vitsen med å behandle en 85 år gammel dame om hun ikke har smerter. Behandlingen kan ofte være værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

09:41 her.. Må bare legge til, farmor fikk behandlig første 3 mndne, men hun ble i elendig form av det, kastet opp, diare med blødninger osv. Til slutt satte hun ned foten og sa de ikke fikk behandle henne lenger, ca 1 mnd etter følte hun seg i bra form igjen, bare veldig sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere...:)

 

Blir spennende å se hvordan en eventuell behandling virker (om de starter behandling vel og merke). Det viktigste for alle er nok at hun er smertefri den siste tiden fremfor at hun skal leve i mange flere år. Det som skremmer er nok at mange med denne diagnosen etterhvert får store smerter...

 

Litt rart at de kvikner til den siste tiden også, og jeg tror du har rett i at de det gjelder ofte VET at nå er tiden inne.

 

Jeg satt selv sammen med svigerfar i timene før han døde, og det var veldig spesielt. En utrolig ro i rommet og han døde fredelig med ett smil om munnen - altfor ung, men med en enorm verdighet.

 

hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Av og til er det best å ikke vite :)

 

Jeg vet ikke hvorfor de vil velge å behandle henne, men det må jo være fordi det har en hensikt? Livsforlengende kanskje? Ikke vet jeg... Men det jeg synes er rart er at det er først nå, som hun har denne diagnosen, at hun føler hun blir møtt av respekt hos fastlegen og i helsevesenet generelt. Utrolig at det må noe så alvorlig til før man blir møtt skikkelig.

 

hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkelen min har akkurat fått denne diagnosen...

Han skal legges inn i Tr.heim på sykehuset der om ei uke, og får vite evt behandling da...

Må si jeg er spent, og håper han får leve lenge,lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat med så gamle mennesker har jeg ingen erfaring. Min mor har hatt lungekreft. Det ble oppdaget relativt tidlig og straks satt igang behandling. Hun ble først operert(de fjernet hele lungen, kreften satt midt mellom de tre lungelappene, så de tok hele for å være sikker, inkludert noen lymfekjertler)

 

Etter operasjonen gikk hun lenge på strålebehandling og deretter opptrening/rehabilitering. Dette er noen år siden, og hun har ikke hatt tilbakefall og erklært frisk.

 

Med mindre de ser at de kanskje _kan_ få henne frisk, hadde de nok ikke satt igang den type behandling, da ville de vel mer konsentrert seg på å gjøre den siste tiden minst mulig smertefull og god.

Det betyr jo litt om det er spredning, og hvor stort område som er angrepet. Cellegift og kirurgi er hun muligens for gammel og svak til, da vil vel behandlingen i seg selv kunne ta knekken på henne.

 

Sender deg en stor klem og lykkeønskninger, håper du får beholde henne enda noen år.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper han får god hjelp der! Er så urettferdig når unge mennesker blir syke/dør.. Når eldre får det er det ofte noe man har forventet...For de færreste er jo helt friske helt til siste slutt.

 

hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...