Keisersnitt..

[Anonym bruker]

Er egentlig lei av å måtte "forsvare" for folk hvorfor jeg skal ha planlagt keisersnitt. Noen fler som har det sånn?

[Anonym bruker]

Nja, men folk er generelt interessert i hvorfor. Særlig siden jeg har født før. Det er ikke noe jeg er så interessert i å formidle.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tenker at folk som føler ubehag ved at de må forsvare det egentlig ikke hadde trengt det. Folk som virkelig må ha det av medisinske årsaker trenger ikke kvie seg for spørsmålet. Så, HI hvorfor skal du ha det?

[Anonym bruker]

Når jeg forteller at det blir planlagt keisersnitt, får jeg spørsmål om hvorfor det? Du vet at det er best for barnet å bli født vaginalt.. Ja, jeg vet alt det der, dette er mitt tredje barn..

[Anonym bruker]

Jeg har to traumatiske fødsler bak meg, derfor..

[Anonym bruker]

Jeg fikk innvilget ks pga angst. Angsten henger sammen med tidligere opplevelser, noe jeg ikke var interessert i å dele med hvermannsen, så jeg diktet opp en medisinsk grunn.

[Anonym bruker]

Nei, har absolutt ikke noe problemer med å svare på hvorfor det ble KS.

Føler ikke at jeg må forsvare, men skjønner helt klart at folk lurer på hvorfor - spesielt siden jeg har født vaginalt før.

[Anonym bruker]

Jeg får det spørsmålet om hvorfor jeg hadde keisersnitt (hadde akutt)

 

Jeg ville nok ha spurt om hvorfor, men det er pga at jeg fatter ikke at noen som kan føde "normal" tar keisersnitt... var det verste jeg hadde opplevd syntes jeg, var ikke skikkelig gangbar før etter 3 uker

[Anonym bruker]

Nei, jeg føler ikke jeg må forsvare meg som du sier.

 

Det er jo en god grunn til at jeg måtte ha planlags snitt med siste, og jeg har ingen problemer med å oppgi den grunnen. Synes selv det er veldig trist at jeg ikke kunne føde vaginalt, men sikkerheten til barnet er selvfølgelig viktigst og sjansen for at noe skulle gå galt var altfor stor.

 

Hvorfor ser du på det som forsvaring? Om det er en grunn til at keisersnitt er et bedre/tryggere alternativ enn vaginal fødsel så er det vel ingenting å forsvare? Det er jo legene som tar den avgjørelsen og ikke du...

[Anonym bruker]

Jeg skal ha planlagt KS, av 3 grunner. Grunn 1 er trangt bekken (som er medisinsk grunn). Grunn 2 er at pga mitt trange bekken endte forrige fødsel i akutt ks etter en lang fødsel med flere medisinske inngrep. Grunn 3 er at jeg har vært utsatt for overgrep i barndommen, og den lange fødselen med flere medisinske inngrep og flere forskjellige jordmødre og leger som skulle "oppi der" hele tiden så har jeg slitt med store traumer siden.

 

Hvorfor skulle jeg fortelle dette til folk jeg knapt kjenner? Jeg sier bare grunn 1, trangt bekken. Men da er dt alltid noen som skal spørre og grave: får du ikke lov til å prøve å føde vaginalt da, kjenner noen med trangt bekken so fikk det til osv... Hvorfor skulle jeg prøve når bekkenet vikelig ER trangt, og jeg sist hadde så store traumer at jeg ble suicidal? Og hvorfor skulle jeg måtte forklar meg? Planlagt KS er definitivt best for meg, babyen i magen og resten av familien min.

 

Vet at flere med planlagt KS på nr 2 har vært utsatt for det samme, så dere bør tenke dere om før dere begynner og spørre og grave om slike ting. Det gjør vondt!

[Anonym bruker]

Nei, egentlig ikke. Har ikke fortalt det til alle heller, men de som spør får svar. Har ikke opplevd at noen spør om hvorfor, kanskje bare de aller nærmeste.

 

Har hatt 3 planlagte ks.