Lurer på noe ang samvær..

[Anonym bruker]

Hvor mye kan mor bestemme når far skal ha barnet sitt?

 

Kan hun f.eks nekte stemor eller andre enn far å hente/levere barnet inn i mellom? (samtidig som at hennes kjæreste blir involvert som det passer henne).

 

Kan hun nekte far å hente barnet i bhg de dagene han skal ha gutten?

 

Og kan hun f.eks kreve at barnet skal ringe hjem de to dagene det er hos far (snakk om ett barn som ikke prater engang).

 

Kom gjerne med andre eksempler o.l hvis noen har erfaring

[Anonym bruker]

Her er det to svar.

 

Nei, man kan ikke oppføre seg sånn! Men, mange gjør det og ja, de slipper som regel unna med det.. Vi gikk til retten med en sånn mor. Vant, fikk dom, men hun driter i dommen og gjør som hun vil...... Far er maktesløs i bunn og grunn... Det lønner seg å være skurk stort sett..

[Anonym bruker]

Enig med 15:20...

 

Her er det far som er sånn, vi har også en dom, men den blir aldri fulgt. Det "artige" er at samværsforelderen kan gjøre som de vil ifht avtaler, sånn rent juridisk. Men er det hovedomsorgspersonen som gjør det, kan den straffes med bøter...

 

Flotte greier det der.

[Anonym bruker]

De er faktisk motsatt 15 23. Det er den som har mest samvær som pr. definisjon er omsorgsperson for barnet. Den som har minst samvær er pr. definisjon ikke omsorgsperson og kan dermed ikke anmelde oversitting av samvær etc. Om du har fått dette som beskjed, så prøv igjen.. Vi har kjørt denne saken ganske langt og får samme beskjed over alt. Loven henger etter realiteten, og i ditt tilfelle kan det være til din fordel Men sånt piss som å hindre henting av personer og sånn er jo veldig vanskelig å håndheve uansett hvem som gjør det.

 

Heldigvis er vår erfaring at barnet ser dette etterhvert. H*n var supermanipulert i mange år, men er nå blitt stor nok til å tenke selv. Det har gagnet oss at vi ikke har holdt på med tull. Mor kommer ikke unna med like mye nå, og det kan se ut som at vi slipper ny rettsak med krav om omsorgsoverføring Det er det ingen av oss som egentlig ønsker.

 

Unnskyld for at jeg spora litt av HI, men vil gjerne hjelpe her om det går....

 

15:20

[Anonym bruker]

Takk for svar dere

 

Bare for å være sikker på at jeg har skjønt dette rett.. mor har ingen "rett" til å nekte f.eks stemor å hente/levere barnet, heller ikke å nekte far å hente barnet i bhg osv, MEN det er vanskelig å forandre på noe om hu bestemmer seg for å nekte?

 

Men det vil da også si at hun har ingenting å komme med i den forstand hvis vi sier at hun ikke har noen rett til å nekte?

 

Uff, synes dette er mye å sette seg inn i altså

[Anonym bruker]

Dersom hun har hele foreldreansvaret, så kan hun faktisk nekte andre å hente i barnehagen. også far til barnet.... Det med henting og levering syns jeg faktisk foreldrene skal stå for, men der er ikke en lov. Eneste er at hun kan nekte å sende med barnet med folk hun ikke kjenner(noe som jo er forståelig og normalt. En sender da ikke barnet med hvem som helst som forelder, og for mor kan nyedama være "hvemsomhelst", selv om hun ikke er det for far).

 

Hun kan ikke kreve telefonkontakt de dagene det er snakk om, men å strekke seg så langt som å fortelle mor hvordan dagen har vært bør en faktisk gjøre. Men det er ikke lovpålagt.

 

Det er lite hun kan bestemme generelt når barnet er hos far. Ikke hvem de omgås, ikke om han velger barnevakter, ikke om barnet omgås ny kvinne i fars liv. Sånne ting er ikke "store" nok til at hovedomsorgsgiver bestemmer.

[Anonym bruker]

Men selv om de har delt ansvar tilfaller omsorgen for barnet automatisk den som har mest samvær. Man kan ikke ha delt omsorg av en eller annen grunn... Men det er klart har mor fullt ansvar så har ikke far noe makt i alle fall.

 

Vi har dom på at far bestemmer hvem barnevakt er og har full beslutningsrett på hva som skjer med barnet i hans tid. Spiller ingen rolle hva mor mener om barnevakt eller om hun har møtt personen før.

 

Ja du har forstått det rett HI.

[Anonym bruker]

Om ungen ikke kan snakke enda regner jeg med den er veldig liten (under 3 år) og da kan faktisk mor nekte far å ha overnatting.

om hun har hovedomsorgen kan hun nekte andre å hente i bhg.

[Anonym bruker]

Dette kommer jo an på mange ting, mest av alt hva slags avtale mor og far har.. Har han delt ansvar, hvor mye samvær har han, hvor gammel er barnet osv.. I grunn umulig å svare generelt på dette..

[Anonym bruker]

Jeg kan faktisk forstå mor hvis det alltid er stemor eller noen andre fremmende for mor om henter barnet og er sammen med det.

Mange fedre krever så og så mye samvær, men er ikke sen om å overlate alt ansvar til stemor eller bestemor så fort det lar seg gjøre. Hva skal han med samvær da?

 

Å ikke la mor snakke med ungene mens de er hos far er bare å være vanskelig.

[Anonym bruker]

Retten mente faktisk i vår sak at det at mor ville snakke med barnet i helgene barnet var hos oss kun var egoistisk og ikke hva som er best for barnet. Forskning viser at barna har best av å ikke ha kontakt med den personen de er hos dersom de ikke utviser stor utrygghet. Jeg aner ikke hvilken forskning dette er, men retten brukte mye tid på dette. Mor fikk refs av retten og har nå ikke mulighet til å ringe barnet på eget initiativ med mindre det er noe spesielt. Barnet spør med jevne mellomrom om å ringe mor og da gjør barnet det, selvfølgelig.

 

Nå har vi en del bevis for at mor i vår sak gjør dette kun for å ødelegge også, men retten mente dette på generelt grunnlag faktisk...

[Anonym bruker]

"Vår sak"?

Du mener saken mellom far og mor til barnet?

Steforeldre har vel ikke krav på noe som helst?

[Anonym bruker]

Takk igjen for svar.

 

Kan svare på noe av det dere skriver, så dere får litt mer detaljer.

 

At vi skal ha barnet på overnatting er bestemt, ikke via dom, men via familievernkontoret og far/mor.

 

Det er ikke snakk om at jeg (stemor) alltid skal hente og levere barnet, men en gang inn i mellom hadde vært greit, da det er lettest for oss og det vil stort sett kun være vi som står for kjøring (med unntak av noen få ganger da hennes kjæreste skal kjøre.)

 

Far har hittil vært alene på både møter og hatt samvær med barnet uten meg tilstede. Jeg har møtt barnet tidligere en del ganger, helt til mor snudde om og vil vel egentlig ikke ha meg i nærheten av barnet.

Dette tror jeg er mest fordi hun vil ha kontroll på situasjonen.

 

Hun har tidligere "krevd" at barnet skal ringe far hver eneste kveld for å si god natt, noe vi skjønner fint lite av, da barnet som sagt ikke kan snakke ennå. (men dette har hittil ikke skjedd), og jeg regner derfor med at hun kanskje krever det samme andre veien når barnet er her.

 

De har avtalt at de skal ha delt foreldreansvar, så dette vil komme på plass.

 

Nå husker jeg ikke om det var mer det ble spurt om her, hehe, men da vet jeg hvertfall at hun ikke har noen rettigheter til å nekte hvertfall, i forhold til om jeg f.eks leverer en dag.

 

Må legge til at vi ikke kommer overens med mor, men har jekket oss ned (dvs mest far, jeg har aldri gjort henne noe (sagt noe stygt)), vi fokuserer på barnet og krangler ikke. Spesielt far er redd for at han ikke skal få se barnet om han ikke gjør alt mor sier, og det føler jeg blir helt feil.. Han må jo få ha sine meninger, så sant det er til barnets beste osv. Mor samarbeider som bare det når de er på møte eller far ser barnet, men kan fort snu om idet far drar hjem.. Motarbeider litt i det skjulte, så det har ikke vært så lett alltid.