Dere som har far til barnet mange timer unna... Samvær :(

[Anonym bruker]

Her har far klart å krangle til seg ei hel uke hver tredje uke, og jeg var i utgangspunktet ikke enig i dette. Hun går bhg og hun er bare litt over 2 år. Jeg mener hun trenger mer faste rammer rundt seg, og ikke være borte så lenge om gangen..

 

Men hver eneste gang jeg har prøvd å nekte for dette så ender det med at han truer med rettens vei osv. Ja jeg er litt pysete og redd for at det faktisk skal gå så langt, rett og slett fordi jeg har ingen anelse om hvordan det er å gå rettens vei. Jeg har hørt det kan være hardt og man kan bli utslitt både fysisk og psykisk.. Jeg har nettopp født en baby og det er litt skjørt for meg enda å skulle gå gjennom noe sånnt akkuat nå.

 

Men nå ser jeg virkelig at noe MÅ gjøres... Jeg må drive å utsette avtaler og timer dattra mi har (denne gangen 2 års kontrollen), hun får ikke vert med på alt i bhg, og hun elsker egentlig bhg... Hun må veksle mellom to hjem på en måte, og hun må reise med fly ofte, og jeg skal drive å bringe henne til lyplassen også, ser at det ikke går når jeg ikke har lappen og har en baby her nå..

 

Han skal mest sansynlig flytte bare 45 min unna her til neste år, og da blir jo alt så mye bedre, men jeg skulle ønske hun slapp å måtte dra helt dit hun drar nå så lenge om gangen..

 

Hva kan jeg få "medhold" i i rettens vei om det går så langt? Kan hun i teorien ende opp med å bo hos han? eller at det ender dårlig for meg osv? Er så redd for dette fordi jeg vet ikke hva det innebærer, og jeg elsker dattra mi over alt på jord, og føler nå at jeg bare MÅ gjøre noe med dette, dette går rett og slett ikke..

 

Penger har egentlig ingen av oss nok til å ha henne der så ofte.Han vil at jeg skal betae halve. Det koster over 4000 kr når man er heldig og finner billige flybiletter.. og det er hver 3 uke.. Jeg har sagt at jeg kan gå ned på NAV og regne på hvor mye jeg kan betale i mnd med det jeg har, så får han betale resten, det er jo han som har krangla seg til dette..

 

Hva er det som er vanlig angående samvær nå til dags når det er ca 6-7 timer unna barnefar ?

Noen som vet hvordan denne retten vil gå om det ender slikt? Er de mer for at far skal få mer nå eller hvordan tenker systemet på dette ?

Er så redd for at det skal gå galt...

[Anonym bruker]

Det er jo godt han prøver å ta ansvar, men når det er såpass langt mellom dere så bør han innfinne seg i mindre samvær da det kan være en stressfaktor for dere alle 3 over lang tid. Flyttet han eller du bort, eller har dere aldri bodd sammen? Den som flytter bort skal ta seg av utgiftene og sørge for at barnet kommer seg greit og trygt frem og tilbake, dvs følge barnet om nødvendig.

Er jo du som har mest samvær nå, så er vel strengt tatt han som skal betale for å få henne bort til seg, men han gjør det vel for å få mindre i bidrag.. Ikke kan jeg se det kommer til å hjelpe når dere må ut med så mye penger i flybilletter/reiseutgifter.

[Anonym bruker]

http://www.barneombudet.no/

 

5 år gammel artikkel... Men kanskje det har noe å si enda?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1577643.ece

 

[Anonym bruker]

En kompis av meg flyttet 4 timer unna barna sine, her kan de også ta tog frem og tilbake, men der fikk han beskjed om at han var nødt og dekke togbillettene, men når ungene blir så store at de også må betales for så må de dele utgiftene 50/50, for nå betaler han bare for seg selv.

 

Men han henter og levere ungen annen hver uke(har de fra torsdag til mandag)

[Anonym bruker]

Men du har ikke lyst/mulighet til og flytte der hvor han bor? eller der han har tenkt og flytte neste år?

 

Det er jo aldri godt og si hva som skjer om det går rettens vei, men så lenge du ikke nekter samvær men bare vil ha en annen løsning er det det de får utifra.. Om det er han som har flyttet så er det hans feil situasjonen er slik, det kan ende med at de sier rett ut at han må flytte nermere eller så må han reise bort til deg og ha samvær...

 

Men kan jentungen deres fly alene? trodde dere måtte være med? en av dere vertfall. Og om det er han som har flyttet så er det min meing at han som må betale alle kostnader for og få sin datter til seg.

[Anonym bruker]

http://www.alenemedbarn.no/samv%C3%A6r%20uenighet%20og%20samv%C3%A6r%20og%20barnebidrag.htm

 

http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_sa/arkiv/babyer_bor/

 

Ville nå også sagt at barnets beste er jo å få vokse opp i et ikke-stressfylt miljø med mye frem og tilbake.

Trodde også det var bedre å ha èn plass for ungen å vokse opp der den har faste og trygge omgivelser?

 

[Anonym bruker]

Du elsker barnet ditt, sier du? Ja, og det gjør ikke faren hennes eller?

Tenk deg selv å bare se barnet ditt hver tredje uke, hvordan ville det vært?

 

Hvordan er det voksne folk steller seg når det gjelder barna sine?! Jeg blir helt oppgitt!

 

Og du har altså rukket å få en baby med en annen mann selv om din eldste bare er to? Får håpe du valgte rett far til barnet ditt denne gangen.

 

Jeg er så lei denne dullingen med voksne mennesker. Ta dere sammen, begge to!

[Anonym bruker]

takk for svar alle sammen

 

Jeg har nok hatt en fortvilet dag når eg skrev inlegget, får beklage det.

 

Men nei det er nok jeg som tok med meg dattra mi og flyttet. Eller, det var vel mere å rømme bort fra barnefar. Så har en god del traumer og hatt mye fram og tilbake med dette med samvær, jeg havnet på krisehjem og den greia der, vil ikke gå dypere inn på det.

 

Men ja jeg tenker på det ofte at det hadde vert helt forferdelig å måtte bare få se datteren min hver 3 uke. Men går det ikke så går det ikke

 

Og ja jeg planla vel ikke akkurat å få meg en ny mann så kort etter egentlig, men sånn kan vel skje selv om man har bestemt seg for å vente lenge :/ Fant jo drømmemannen, og vil jo ikke la det gå fra meg heller Han er verdens snilleste, og helt motsatt fra eksen. Så den saken er grei. Punktum.

 

Skal se på lenkene dere har lagt ved nå, ville bare si takk for alle svar

[Anonym bruker]

Det er da ikke faren eller moren man skal ta hensyn til oppi alt dette. Det er BARNET!

Jeg hadde aldri gitt meg på at barnet skulle være borte så lenge fra mammaen, som er den faste omsorgspersonen i dette tilfellet, når barnet er så ungt.

 

Aldri, aldri, aldri. La han dra deg til retten. Han kommer ikke langt med det.

 

Hilsen annen alenemor som har bf 2 timer unna.

 

[Anonym bruker]

Her har vi vært i retten, og far vant. Fikk samvær hver 3. uke (en uka av gangen). Vi må dele på utgiftene til transporten:)

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke skjønne at du har gått med på det der. Det kan umulig være bra for barnet å reise slik hver tredje uke!

Skjønner at begge foreldrene vil se barnet sitt mest mulig, men ærlig talt! En toåring må få slippe det der!

 

Finn en annen løsning der EN AV DERE får rykket opp hverdagen og livet hver tredje uke, det er ikke jenta som har bedt om dette rotet!

[Anonym bruker]

Neppe at barnet var 2 år, 22:35, som i dette tilfellet

[Anonym bruker]

22:35.. virkelig? bor han langt unna da? huff, skummelt

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, han var akkurat fylt 3 år da dommen falt. Men da hadde saken vart i 1,5 år.

 

I vårt tilfelle (eller min manns tilfelle da:)) var det mor som valgte å flytte bort. Hun flyttet slik at reiseavstanden til barnet ble 6 timer (i bil) hver vei.

[Anonym bruker]

22:41 : Beklager, men jeg tviler veldig sterkt på at det du skriver er sant.

[Anonym bruker]

Hvorfor skummelt?

I vårt tilfelle var det mor som valgte å flytte. Hun tok også et valg for barnet da hun flyttet, og fratok far mulighet til normalt samvær og enhver mulighet til å følge opp sitt barn i det daglige. Far har ikke lenger mulighet til å være med på foreldrekaffe i barnehagen, ikke mulighet til være med på fotball, ingen mulighet til å bli ordentlig kjent med sønnens venner og omgangskrets, ingen mulighet til å gjøre "spontane" ting i hverdagen osv osv.

 

MOR tok dette valget. Hun kunne valgt å bli i nærheten, men hun valgte å flytte langt bort og dermed hundret hun far i å ha optimal kontakt med sitt barn

[Anonym bruker]

Det må du gjerne gjøre, men det blir ikke mindre sant av den grunn!!

 

Det er absolutt ikke optimalt hverken for barnet eller for foreldrene. Men det er tross alt foreldrene som skaper denne situasjonen - dessverre:(

 

 

[Anonym bruker]

22:45..

Skjønner..

Jeg rømte og hadde null familie eller venner der han bor, og flyttet hjem til mamma i starten..

 

Det ligger litt historie bak her, så hadde ikke planlagt eller villet flytte om det ikke hadde vet slik. Jeg måtte tenke det beste for mitt barn der og da, og såg ingen annen mulighet enn å dra til mamma (bor ikke der nå). Jeg ville ikke at min datter skulle vokse opp i dette og han hadde forfulgt meg om jeg flyttet i nærheten. Jeg hadde ingen familie eller venner. Vet jeg kunne hatt alarm og forbud og alt det der, men jeg hadde ikke klart å leve normalt om jeg hadde bodd i nærheten, og det igjen er ikke bra for dattra mi om jeg skulle være et nervevrak hele tiden.

 

Men sånn er no det nå da. Skjønner at det er kjipt for alle parter dette, men han valgte å være og gjøre som han gjorde mot meg, og da får han jaggu meg ta konsekvensene av det og! Det var ikke jeg som valgt å flytte egentlig, jeg Måtte flytte... Det er sånn jeg føler det.

 

Han har innrømmet til meg at han lager alt dette styret rundt samvær fordi ha ønsker å hevne seg på meg, og det sier litt desverre

Men ser at hun har det bra der nå, og kan slappe litt mer av i forholt til i starten.. Men alikevel kan det ikke være bra for henne å pendle så masse enda.

 

Han har planer om å flytte nermere her for å gå skole, og det er neste høst.. Så da er jo alt i orden og bra. Men nå imellomtiden... Så går dette bare ikke

[Anonym bruker]

 

Her har vi også vært i retten. Far ønsket annenhver langhelg. Jeg tilbød hver tredje. Det ble hver tredje ons-søn.

 

Ca samme reislengde som HI.

 

Synes en hel uke av gangen borte fra barnehage og venner er lenge. Kan bf ta seg av barnet den uka? Jobber han ikke?

[Anonym bruker]

Ja tenkte at det kunne vert greit med slik tid jeg og 23:00. Han jobbet før og han ville at reisen skulle være fra helt til helg slik at han slapp å måtte få fri fra vakter.... Men nå har han ikke jobb lenger. Så egentlig kunne det vert en fin tid å tatt det opp igjen på nytt. Siden det ikke går så bra. Ser jo at hun ikke får til å være med på alle de tingene hun burde få være med på. Det er vanskelig å avtale tider på timer til helsesøster osv fordi de vil bestille flybiletter når det er billig (skjønner jo egentlig det men).

 

Men da ender det alltid opp med noen dager fra eller til de avtalte tidene som vi har satt. Og har nå utsatt 2 årskontrollen til henne allerede 2 ganger pgav dette Og det endte opp i at jeg måtte flytte flere andre timer til både baby og meg for å få det til å gå opp med både helsestasjon og fler. Det er egentlig i den uka de skal ha h enne, men de får bare versegod å bestille noen dager etter denne gangen og, siden de allerede har gjort det før, for den time må hun på nå..

 

Hun har gått glipp av barnefotografering i bhg, og div turer..

Det er vel noe sånnt som langhelg hver 3 uke er greit for alle egentlig. Skjønner det er tungt for dem å ikke få se henne mer enn det, men de flytter jo tross alt til neste høst, og da får de jo se henne ofte...

(Vedder på at de prøver å få 50/50 da) Grrrrr.. Det er ivertfall ikke bra for barnet Det må føle at det kan ha ett hjem...

[Anonym bruker]

Snakk om og gjøre det vanskelig for deg selv da. Det er jo ikke SÅ ofte at man må på helsestasjonen, så der er du bare vanskelig. Javel, en tur fra eller til i bhg, det skal jeg love deg ikke spiller noen rolle. Det er nok av turer der.

Fotograferingen kan jeg kanskje forstå, men også her kommer det flere muligheter. Etterhvert så gidder man ikke å ha alle de bildene.

 

Prøv og vær llitt mere løsningsorientert. Har på følelsen at du ikke ønsker at far har samvær i det hele tatt. Snakker om ditt barn, din jente, men dere var vel to om dette??

 

Har selv vokst opp med en pappa langt unna. 4 timers biltur. Er SÅ glad for at mine foreldre la alle forhold til rette for at jeg skulle få være sammen med pappa. Mamma lånte tilogmed bort huset sitt mange helger, slik at pappa kunne være sammen med oss barna hjemme.

 

Kan du ikke tilby han det da?At han kan få være sammen med dattra si hjemme i huset deres.

[Anonym bruker]

Å ha samvær med foreldrene er da stort sett mye viktigere enn noen turer i barnehagen eller at 2-års kontrollen faller akkurat på DEN datoen.... Såååååå mange timer for dag og babyen må du vel ikke flytte for å få til dette samværet?

 

Nei, hun får nok ikke vært med på alle de tingene du synes hun burde være med på hos deg. Men slik er det nå engang når foreldrene velger å bo så langt unna hverandre!

[Anonym bruker]

Hvis du leser forhistorien til bruddet så er det vel ikke akkurat aktuelt for HI å la denne mannen bo i hennes hus.

 

Her bor Barnefar hos meg to uker, 2 ganger i året mens han har samvær med barna sine. (han bor i utlandet så har ikke råd og mulighet til mer og for å være ærlig tviler jeg på at han hadde giddi om han hadde mulighet og penger )

Det er utrolig slitsomt å ha en ex boende hos seg over en periode selv når man har hatt et rolig brudd og ikke har store problemer med samarbeid eller annet.

Men en ex er en ex av en grunn. Og hadde det ikke vært for barna hadde jeg ikke ville ha noe mer å gjøre med han.

 

Så det sier seg selv at om hun ikke kunne bo nær han fordi han da ville ha forfulgt henne så kan hun ikke tilby han å bo hos henne i helger for å se barnet.

 

Men uten å ha hørt hans side av historien, så vil jeg si at jeg til dels skjønner at det må være frustrerende for han å ikke få se datteren sin fordi mor tok henne med å flyttet.

Hi

om du ser at hun lider under samværet sover dårlig når hun kommer hjem, blir innesluttet eller utagerende. Ikke vil reise til pappa, sover dårlig før hun skal dit.

Ja ting som går utover din datters helse så kan du slå i bordet med det, innkalle til familievernkontoret og prøve å få ned samvær.

Får kan ta saken til retten men det må allikevel først innom familievernkontoret. Han kan ikke gå til sak uten papirer på mekling derfra, og det skal være kontoret der dere begge bor.

 

Men om det ikke finnes tegn på at barnet sliter med samværet og dere har hatt det samværet en stund så tviler jeg sterkt på at du skal klare å få endret det om ikke far er enig.

I retten så vil du måtte "bevise" at dagens samvær er dårlig for barnet for å få det forandret.

 

Så om det ikke er snakk om at han skader barnet på noen måte og barnet ikke gir utrykk på noen måte at det lider under å være hos han hver 3 uke så kommer du neppe langt.

Og at det er slitsomt for deg å bytte om på timer på helsestasjonen og andre avtaler går ikke utover barnet sånn sett.

At barnet misset barnehagefotografering er jo trist men igjen barnet lider ikke under det.

 

 

Når det gjelder reisepenger er det vel slik at det skal deles etter inntekt.

Og det er KUN barnets reiseutgifter som du skal være med å betale. Så at han må reise med fly for å hente og levere er ikke ditt problem.

Han må betale for seg selv.

Og det er billigste reisevei, så om det går tog som er billigere en fly skal man regne fra togbilletten også videre.

Det var ihvertfall det jeg fikk beskjed av hos nav for et par år siden når far her prøvde seg på at jeg skulle betale deler av hans reisepenger.

Som om det ikke var nok at han fikk bo gratis hos meg og spiste av min mat også videre i 2 uker uten å betale for seg. (og nei her betaler ikke far bidrag heller)

[malingus]

Her flyttet vi begge bort fra der vi bodde da vi var sammen.

Bor å 40 mil fra hverandre dessverre.

Vi har nå 3 uker her hos meg og så 1 uke hos pappaen.

Her går hun i bhg. Hos pappaen går hun hjemme med "bonusmamma" som er arbeidsledig. Nå er min datter straks 4 år da, så litt större enn din.

Får se hva framtiden bringer...

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Det var vel akkurat nå at det skjedde så mye på en gang, så det var vel egentlig det som toppa seg for meg nå. Det blir desverre ikke aktuelt å ha barnefar i huset her. Hadde bruddet vert pgav utroska eller andre slike ting, så joda, men ikke når han har vert som han har vert.

 

Barnehagen til dattra mi sa til meg at jeg burde om jeg fikk til, å få samværene enten mindre, eller ivertfall dagene der helga er med, slik at hun ikke misser ut av både rutiner, trygghet, osv. Kan være mye for et så lite barn å skal omstille seg så mye hele tiden.

 

Og ja hun har problemer med søvnen, det var en av de første tegnene, hun har også i det sisste blitt veldig mammadalt, hun klenger og vil ikke at noen andre skal feks kle på henne eller slå på lyset osv, om ikke jeg gjør det, da blir det trass anfall, og dette ble tatt opp på familievernskontoret. Det er den eneste plassen vi kan gå for at han skal høre på hva jeg sier.

Noe som er helt naturlig for "normale" mennesker, kan være vanskelig for han å forså (kommer ikke på noe eksempel her akkurat nå), og selv om jeg prøver å fortelle han dette, så må det gå igjennom en helt nøytral person for at han skal forstå det og si seg enig. For han er egentlig enig, han bare vil ikke at jeg skal ha rett i noe.

 

Dere må jo innrømme at det sier litt om han når han tyr til psykisk vold og begynnende fysisk vold bare fordi han såg at de gjorde sånn på Big Brother, så han trodde det var normalt... Han trodde han skulle hjelpe meg å få mere bein i nesa på meg når han var slik mot meg. Det han gjorde var å skremme meg vekk og bryte meg ned, for så å fortelle meg hvordan verden hannes skulle være, og jeg pent måtte infinne meg i den.. Men nok om det, ut av det nå, og takk og lov for at jeg klarte å ta det steget.. phu..

 

Det er så mye mere i denne historien, men så vanskelig å måtte skrive alt det her nå. Nå står jeg sikkert i fare for at han kan se hva jeg har skrevet her og kjenne seg igjen, men shit heller ;/