Gi barna til far for å kunne ta mer utdanning ?

[Anonym bruker]

Nå er jeg utslitt.

 

Jobbet i lavlønnet yrke i mange år og har kun 60% stilling nå, prøvd å søke på jobber i flere måneder og føler at jeg stanger i veggen økonomiskt.

 

Har seriøst begynt å vurdere å sette meg på skolebenken igjen for å kunne ha mulighet til en lettere økonomisk hverdag og en trygg jobb. Men en kan ikke forsørge 3 barn med kun lånekassen som inntekt.

Er jeg gal når jeg vurderer å gi barna til far slik at jeg kan gå på fulltidsstudium ?

 

Føler at jeg må begynne å tenke på fremtiden også, enten må jeg flytte for å få jobb for jeg klarer ikke regninger på kun 60% stilling eller å fortsette å bo i samme by og sette meg på skolebenken.

 

Det som stopper meg er vel hva andre vil mene om mine egenskaper som mor, og om barna vil oppleve dette negativt da jeg på en måte gir de fra meg av egoistiske grunner.

 

Hva syns dere ?

 

 

[Anonym bruker]

Du prioriterer at barna har det bra og det er viktigst. Om barnefar er en god forsørger og en god far, ville jeg spurt om han kunne hatt hovedomsorgen en periode slik at du får tatt en skikkelig utdannelse for at du kan forsørge barna dine. Hvor gamle er barna? Hva synes de om de er gamle nok til å mene noe? Kanskje de vil like å bo litt hos pappà?

[Anonym bruker]

HI her,

 

Vil nok bli kraftige protester og misnøye men barn blir vel vant til det meste vil jeg tro. Er vel mer redd for at far vil da beholde omsorgen.

[Anonym bruker]

Hva slags skole tenker du å gå? Jeg ville jobbet og gått skole samtidig. Jeg har tatt høyere utdanning uten oppmøteplikt (noen få ting har vært pliktig oppmøte på, men det er svært lite). Krever en ganske stor porsjon med selvdisiplin, men hvis alternativet er å "miste" ungene, tenker jeg at det må da være motivasjon nok?? Min oppfatning er at skole ikke er egoistisk, men kan heller ses på som en investering for dere for fremtiden.

 

 

[Anonym bruker]

Du øker opp barnas samvær med far. Du øker opp timer du studerer, og du jobber litt ved siden av. Du holder fokus på målet. Gi far 50-50. Bruk bhg, SFO, og alt nettverk, inkludert far. Ha godt samarbeid.

 

Ikke gi over omsorgen, og ikke la barna bestemme. Søk alle rettigheter du har, lån, stipend, lønn, bostøtte, barnetrygd etc. Og ikke minst skru ned forbruket, gi far mer økonomisk ansvar.

 

Det blir hardt for barna, psykologiske konsekvenser, du har vært deres hoved omsorgsperson hele livet. Far kan la være å gi omsorgen fra seg.

 

Går du for delt omsorg, går du for å gi, du gå for samarbeid, positive ting. Finn fleksible studier, og la det styre dine valg.