Hvis du var alenemor, med helt ny kjæreste..

[Anonym bruker]

Og var i en ikke-fullverdig økonomisk situasjon slik som studentlivet/lavt lønnet/redusert jobb. Ville du da ha beholdt om du ble gravid med et nytt barn?

[Anonym bruker]

Nei, det ville jeg ikke. Jeg ville tatt abort.

 

Om situasjonen var det samme med en samboer så ville jeg beholdt barnet, men ikke men en ny kjæreste og en usikker økonomisk situasjon.

[Anonym bruker]

Tror nok jeg ville beholdt uansett.. iallefall om den nye kjæresten også ville ha barnet.. økonomien kan man gjøre noe med på 8-9 mnd. og kjæresten må jo da også bidra økonomisk.

[Anonym bruker]

Jeg hadde beholdt, men det er fordi jeg aldri hadde greid å ta abort og fordi jeg gjør alt for barna mine... Man får til det man vil, pleier jeg å si. Men jeg ville ikke planlagt å bli gravid.

 

Selvfølgelig må du se an ny kjæreste, er han en å satse på, hvordan er lønnen hans, bidrar han, hvor "ny" er egentlig denne kjæresten og hvor godt kjenner du ham?

 

Dersom du setter opp et budsjett basert på deres inntekt så får du det til å gå rundt, selvom du på leve på nudler en stund hehe.. Vær flink å spare, dersom du er student bør du få deg jobb slik at du får tjent inn foreldrepenger, kanskje du bør revurdere permisjon og gjøre ferdig studiene evt? Se an mulighetene, har du noen til å hjelpe deg (foreldre/søsken/gode venner/naboer??) eller må du gjøre dette alene?

 

Jeg kan ikke svare for deg om du evt bør beholde eller ei, vet jo ikke om du er gravid en gang. Men så har ikke du spurt om det heller da Men hvis det gjaldt meg, kunne jeg ikke greid å ta abort så jeg måtte bare fått det til å gå rundt på et vis. Hvis denne situasjonen gjaldt meg...

[Anonym bruker]

Er ikke gravid nei, men går rundt og tenker på HVA jeg gjør om jeg skulle være så uheldig å bli gravid. Går på P-piller, så beskytter oss jo. Er litt slitsomt å bekymre seg litt i ny og ne om man er gravid, da er jo den eneste måten å avstå fra sex, noe som ensten er umulig så tidlig ut i forholdet, hvor det fysiske teller mye. Dette er helt nytt.. har kjent han i 4 mnd! Jeg studerer, har ett barn og har problemer med å få det til å gå rundt fra mnd til mnd ettersom stipendet ikke er kommet inn. Denne gutten studerer han også, men er ferdig utdannet til sommeren. HI

[Gjest Lykkeliggift_]

Synes enkelte svar her kommer fra helt feil vinkel. "Jeg" hadde tatt abort ensidig er ikke noe som heter når man er 2 og er i kjærlighetsforhold. Man skal diskutere ting sammen, siden faren også har litt han skulle ha sagt. Det at man må være svar på Kjell Inge Røkke og ha bodd sammen med mannen i 10 år før man planlegger barn, slik det ser ut på dette forumet at folk anbefaler andre, er overhode ikke vanlig. Bare for 20-30 år siden flyttet folk fort sammen og fikk barn fort. Færre har hatt bra økonomi og masse penger. Og disse forholdene og ekteskapene holder lenger enn dagens. Av en eller annen merkelig grunn...

[Anonym bruker]

nei,. ville ikke det.

[Anonym bruker]

HI spør hva vi ville gjort og i et slikt tilfelle så ville JEG tatt en bestemmelse for MEG. Joda, barnefaren skulle få sagt sitt, men all den tid han er ny kjæreste så har han ikke mye han skulle ha sagt da det er JEG som blir sittende igjen med ansvaret om den nye kjæresten ikke gidder mer.

 

Jeg er alenemamm til et barn og jeg er student. Jeg hadde ikke hatt sjans til å skulle bli alenemamma for to barn. Så om JEG var i en sli situasjon så ville JEG tatt abort. MIN kropp. JEG bestemmer.

 

19:03

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde beholdt, men da skulle jeg ha kjent godt på om dette er en fyr jeg kunne ha sett en framtid med.

Kommer også an på alder.

 

Hilsen annen alenemor.

[Anonym bruker]

Da så jeg anbefaler hormonspiral, så slipper du å tenke på pilla! Dessuten har jeg ingen mens, noe som er kjempedeilig og selv er jeg under utdannelse og har ei datter, så passer ikke med et barn til og det tar mye krefter hvis man skal løpe rundt å bekymre seg for det...

[Anonym bruker]

Akkurat den situasjonen satt jeg i for 5 år siden. Jeg beholdt ikke.

[Anonym bruker]

Da så jeg anbefaler hormonspiral, så slipper du å tenke på pilla! Dessuten har jeg ingen mens, noe som er kjempedeilig og selv er jeg under utdannelse og har ei datter, så passer ikke med et barn til og det tar mye krefter hvis man skal løpe rundt å bekymre seg for det...

[Anonym bruker]

Ville aldri satt meg selv i en sånn situasjon i det hele tatt, men om jeg hadde blitt gravid hadde jeg tatt abort.

 

Jeg kommer aldri til å starte en dine-mine-våre familie. Har de barna jeg har med en partner og kommer ikke til å få flere med en annen.

 

 

[Anonym bruker]

jeg beholdt!

 

jobbet 20 timer i uka, hadde en liten på 13 mnd i barnehage 4 dager i uka. hadde en mnds inntekt på 11000 i mnd fra jobbing, + redusert os og bidrag fra barnets far.. ikke noe idiell økonomi i det heletatt!

 

ble gravid tre mnd etter at vi ble sammen, dette var planlagt, og jobbet to mnd før jeg ble sykemeldt 100% ut svangerskapet.. dvs at jeg får 11000 i foreldrepenger i mnd når jeg er i permmisjon.. dette er LIIITE i forhold til hva vi har å betale hver mnd.. men det må jo gå, handler om prioriteringer og vi har alt vi trenger og har stort hus, bil og mannen tjener bra nok til å holde dette selv slik han gjorde før vi ble sammen..

 

mine penger går til bhg, husholdning, bil og forsikring og utstyr til barna.. skal gå greitt likevel!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt at hvis man har sex og blir gravid, så må man ta ansvaret for det så sant man har fysisk mulighet for å ta seg av barnet. Det trenger ikke å koste mye å ha et barn, spesielt ikke når man har et fra før så man kan gjenbruke mye av tingene etter det og i tillegg har man finn.no og loppemarked hvor man få ok ting billig.

 

Men så hadde jeg forholdsvis tilfeldig sex med en på en ferie mens jeg var student. Riktignok gikk jeg på p-piller og vi brukte kondom så sannsynligheten for at jeg skulle bli gravid var veldig liten. Men når jeg kom hjem igjen og begynte å tenke på det, så slo det meg at hvis jeg på en mystisk måte hadde blitt gravid, så hadde jeg aldri i livet beholdt. Å skulle få et barn med en fra et annet land som jeg såvidt visste etternavnet på og kun hadde en mailadresse til som jeg kunne kontaktet han på hadde vært helt uaktuelt. Så hvis jeg hadde blitt gravid hadde jeg gått i mot mine egne "prinsipper" om at jeg aldri ville tatt abort.

 

Derfor mener jeg at man ikke kan vite hva man vil gjøre i en sånn situasjon før man er (eller nesten er) i den. Men det økonomiske ville ikke hatt noe å gjøre med avgjørelsen min om å beholde eller ikke.