Vanskelig å skifte retning i livet..

[Anonym bruker]

Er det flere i samme bås som meg?

 

Jeg har en høyrere utdannelse fra Universitet og pedagogisk utdannelse, men angrer veldig på valget. Nå er jeg 34 år, har to barn og drømmer om å ta en 3-årig utdannelse for å skifte retning i livet. Jeg drømmer om å bli bibliotekar og angrer på at jeg ikke tok denne utdannelsen med en gang.

 

Jeg jobber i skolen, og føler mer og mer at jeg har havnet på feil hylle. Trives ikke godt i jobben, føler at jeg ikke kan bli lykkelig i denne jobben. På de andre feltene i livet har jeg det godt, men jobben henger over meg som en skygge hele tiden. Nå har jeg hatt det på dette viset i flere år, egentlig, men det er så vanskelig å få en annen jobb som er relevant.

 

Er det noen andre som har opplevd noe liknende? Hvordan får man det til økonomisk dersom man virkelig "går for drømmen"? Det er jo det økonomiske som er hovedutfordringen her...

 

[Anonym bruker]

Jeg hoppet av og hoppet på noe nytt. Jeg er 35 og har akkurat begynt på en ny utdannelse i en helt annen retning.

Ja, det er litt tøft økonomisk, men jeg angrer ikke.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen; har 4,5 års utdannelse (bachelor + etterutdanning) og føler at jeg vil noe helt annet. Syns også det virker mye mer spennende med f eks bibliotekar. Men det økonomiske er ikke lett! Men skulle da bare mangle om man omskolerte seg en eller annen gang i livet, men kanskje vi begge må vente til det økonomiske er mer på plass...

[Anonym bruker]

Vel, jeg har vel samme ønske som deg. Dvs ta en 3 årig utdanning. Er 33 år, 3 barn, hus, mann og lån på bolig og bil. Det min mann sier er at kanskje man bør ta en utdanning som jeg vinner økonomisk på, dvs at jeg ikke bytter jobb hvor jeg ikke tjener mer enn jeg gjør i dag. Jeg ser den, men man skal også trives i jobben og jeg vil heller går for det jeg drømmer om og ikke bare tenke penger.

Samtidig, dersom du blir student i tre år og må leve på lån, er det kjedelig om lønnen til slutt blir den samme og du skal betale tilbake et studielån i tillegg til alle andre faste utgifter du har i dag.

 

Men det er nå bare en side av saken. Håper du finner ut av det.

[Anonym bruker]

Tror du må veie det ene opp mot det andre. Du er 34 år, dvs at du har 28-33 år igjen av yrkeslivet. Trives du godt nok i den jobben du har til å jobbe med dette i disse årene - eller en annen jobb du kan få med den utdanningen du har i dag. Hvis du hopper på utdannelse så er du ferdig når du er 38 (forutsatt at du begynner neste høst), da har du fremdeles 24-29 år igjen av yrkeslivet.

 

Skal du begynne på en 3-årig utdannelse nå så skal du være veldig sikker på at det er dette du vil. For det blir en ekstra belastning for familien de årene du studerer. Samtidig får dere mye med at mor er fornøyd med valget og stadig får nye impulser.

 

Hvis man forutsetter at du begynner til neste høst å studere har du lang tid på å finne ordninger for å få det økonomiske til å gå rundt. Hvis hele familien er innstilt på det så er det mulig. Du får jo lån og stipend og du kan jo også jobbe i sommerferiene for å få litt mer inntekt. Evt kan du også bruke vinteren til å undersøke i markedet hvilke andre jobber du kan få med den utdanningen du har pr i dag - en jobb du vil trives i.

 

Bare du kan finne ut.... lykke til uansett hva du ender med å gjøre!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for klokt svar! Jeg er enig i det du skriver, og vet at jeg selv må ta valget. Det er noe ganske annet å ta et slikt valg når man har familie og lån, kontra om man er alene og har færre forpliktelser.

 

Godt å høre at flere er i samme situasjon. Livet består jo av mange valg, noen vanskeligere enn andre. Jeg skal klare å endre kurs slik at jeg får en jobb jeg trives med.