Sliter med familien til min kjære........

[Anonym bruker]

Jeg blir så frustrert. Han er nesten 11 år yngre enn meg, og jeg skjønner jo at hans familie reagerer. Men det som plager meg mest, er at de skyver han vekk. Og jeg ser og merker at det sliter fryktelig på han.

Vi har nå bestemt oss for at vi skal flytte sammen, og han vet ikke hvordan han skal fortelle det til de. Og bråk kommer det til å bli. Han var 18 når vi blei sammen. Vi har det kjempe bra sammen, og han sier han er helt sikker på at han vil fortsette forholdet vårt noe jeg også er. Men vil jo ikke at han skal "miste" kontakten med familien sin heller. For meg er familie utrolig viktig.

Og hvis vi blir gravide, vet jeg at barnet kommer kun til å ha besteforeldre fra min side som stiller opp, og støtter oss.

 

Velger å ta det på kranglesiden fordi her kommer det mer ærlige svar.

[Anonym bruker]

Oi oi oi, for en trasig situasjon!

Jeg skjønner veldig godt at du sliter med dette.

Min mann er (bare) 7 år eldre enn meg, men familien hans er veldig religiøse. så vi hadde det ganske tøft da vi valgte å bli samboere uten å være gift. Og i tillegg gikk vi hen å ble gravide og fikk et barn utenfor ekteskap.

Kan ikke helt sammenlignes med ditt tilfelle, men jeg har slitt mye med min svigerfamilie også. Vi ble ikke direkte støtt ut, men når vi kom på besøk fikk vi ikke sove på samme rom, og når jenta vår ble født tok det flere uker før de kom på besøk, og da var de kun en halv time- time på besøk..

For vår del fikk pipa en annen lyd den dagen vi tok turen i kirka å fikk presthanda på hode

 

Men i hvertfall... Du skriver ikke noe om hvor lenge dere har vært sammen, men kanskje ting vil gå seg til etterhvert??

Kanskje dere skal prøve å dra dit på besøk eller noe, prøve å la de bli bedre kjent med deg, slik at de vet at du mener alvor med sønnen deres.

Han er ikke tilfeldigvis minstebarnet? Uansett er jo foreldre veldig beskyttende overfor sine barn..

 

Ønsker dere masse lykke til )

[Happy H]

Pipen hadde nok hatt en annen lyd om han var 11år eldre enn deg og ikkje omvendt....

targisk nok..

når d e sagt, sliter vi m d samme.. en ikke tilstedeværende svigerfar (svigermor er død) Dette har vert et problem, men etterhvert som barna kom, vi bygget hus og ble opptatt med vårt, har vi fokus på vår egen familie. Tenker det er trist, men tross alt deres tap om de velger vekk familie og barnebarn.

Bruk tid å krefter på hverandre og den delen av familien som faktisk bryr seg og støtter

[Anonym bruker]

Takk for svar

Saken er den at de ikke en gang vil møte meg. Jeg er ikke velkommen der. Vi har vært sammen i litt over 1 år.

Kjenner at all motgangen begynner å tære på meg, selv om han sier han vet hva han vil.

For meg er familie utrolig viktig, og det var det for han også frem til de skøyv han og oss vekk. De sliter også med at jeg har en sønn fra før.

Vi kommer til å be de på middag noen ganger, men vi vet begge at de ikke kommer til å takke ja. Så hvor mange ganger skal vi be de uten at de kommer?

De mener jeg tar fra han ungdomstiden hans, noe jeg føler jeg ikke gjør. Hvis han vil ut med kompiser o.l nekter jeg han ikke det. Jeg har selv vært på den alderen, og vet godt at mange trenger å feste fra seg litt

 

Takk igjen for svar