Vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Anonym bruker]

Jeg har et valg, og det har jeg hatt nå i 7 år... Det kan være med å endre så mye, til det bedre.. Men jeg er redd før hva som skjer etter det... altså, DET KAN bli bedre! Men jeg kan også få skyldfølelse, jeg vil prøve å gjøre mine trygge, men vet ikke om jeg klarer det/om jeg mislykker, fins ikke nok grunnlag til å få hjelp, og må fortsatt leve slik... Er så redd, det skremmer meg virkelig...

 

Egentlig burde jeg bare trappet opp, jeg vet dette ikke er bra, men vil ikke ødelegge så mye om jeg ikke klarer det... Også tenker jeg på folkene jeg gjør tingene i mot, jeg vil gjøre noen trygge med å bryte de vekk fra andre, men sårer også noen.. Om dere skjønner...

 

Vil ikke utdype såå mye mer..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ikke en dritt...

[Anonym bruker]

Tror nok du må utdype det mer om du ønsker svar, teksten er jo helt uforståelig!

[Anonym bruker]

Handler dette om et dårlig forhold?

 

Du ønsker ikke å utdype.. men du kan ikke få så mye hjelp hvis du ikke gjør det. Dette var litt vanskelig å forstå. Jeg forstår at du har det vondt, og sliter. Men det er det!

[Anonym bruker]

Skal prøve igjen.. Men vil ikke "røpe" så altfor mye...

 

Vel, i 7 år har jeg hatt ett valg, jeg kan gjøre det bedre før meg selv og ei til. Vi har hele livet bodd i dårlige "forhold".. Og dette bedres ikke med det første.

Jeg har så lyst å gjøre noe med det, slik at vi kan få det bedre, ihvertfall hun andre. Jeg er vand til dette, men hun har enda år og "vokse" på, og skal ha det fint. Noe jeg aldri fikk ha det..

 

Men jeg har vanskeligheter med å ta valget, det å gjøre noe. Gjøre henne trygg, slippe å se henne gråte, slippe og måtte holde masken heletiden slik at hun skal føle seg trygg i armkroken min, ihvertfall..

Jeg trenger å slippe ut noen tårer jeg også, men kan ikke. Jeg er sliten, og lei av å ha det sånn..

 

Men jeg får aldri tatt det steget... det virker så skummelt, jeg vet ikke hva som kan skje etter (om) jeg oppsøker "hjelp"..

 

Håper dere forstod noe nå..?

[Anonym bruker]

Ta med deg datteren din til nærmeste krisesenter. Bryt ut, få hjelp, det praktiske ordner seg alltid. Du gjør det som er best for ditt barn, og at du har latt henne leve i utrygge forhold så lenge gjør deg faktisk til en dårlig mor. GJØR NOE.

 

Sånn, om jeg tolket feil så beklager jeg. Får ikke tolket det på en annen måte enn at din samboer er psykopat og det er ikke trygt for hverken deg eller datteren din.

[Anonym bruker]

Dessuten, du er anonym. Det er nok flere enn deg i samme situasjon, så ingen kjenner deg igjen. Hvis du faktisk ønsker svar og råd, så må du la være å skrive i koder.

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg er anonym.. Men det hjelper ikke så veldig..

Det er ikke datteren min det er snakk om.. Men, det er en psykopat inn i bildet (om vi kan kalle det, det)