Husker dere fødselssmerten, detaljert?

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke hvordan smerten ved riene var, bare at jeg syntes det var så vondt at jeg ville dø. Prøver å huske om smerten satt i magen, ryggen, beina eller hva men husker ikke? Er det vanlig å fortrenge det slik? Jeg fikk hastekeisersnitt med narkose så mulig det er derfor det har blitt borte da.

 

Jeg synes det er litt skummelt med tanke på min neste fødsel som er snart at jeg ikke husker hvordan smerten var, hadde vært lettere om jeg kunne forestilt meg det igjen i detalj, ikke bare husket "et smertehelvete".

[Anonym bruker]

Husket at det var veldig vondt, men ikke hvordan det gjorde vondt. Hadde man husket det, så hadde det aldri vært søsken i denne verden

[Anonym bruker]

Tror man glemmer slikt etterhvert. Jeg kan fortsatt hugse det veldig godt da og vesla er 10 mnd.

Godt man glemmer også:-) Har kommet på det rimelig fort da fødslene mine har startet iallfall, hehe!

[Anonym bruker]

Jamen mine venninner kan beskrive det, det satt der og der og kjentes sånn og sånn ut. Bedre det, på en måte være litt forberedt. Nå gruer jeg meg så innmari fordi jeg bare husker at det var helt forjævlig, og ikke noe "mer". Vet liksom ikke hvordan jeg skal forberede meg da. Vært bedre å være førstegangs sånn sett da.

[Anonym bruker]

Nå er det jo faktisk sånn at vi SKAL glemme smerte, brudd osv blir jo også glemt. Man husker at det var vondt, men ikke hvor vondt og hva slags smerte!

 

Jeg har prøvd hver dag å tenke over hvordan det kjentes ut, kan beskrive det på en forenklet måte, men klarer ikke å kjenne på kroppen hva slags smerte det var.

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke smerten i detalj lenger. MEN jeg husker at da det sto på som værst med sistemann så sa jeg høyt til meg selv: "Den dagen du i det hele tatt vurderer å få et barn til, husk dette øyeblikket!!!" ...hehe.. Sa forresten det samme med etterriene, er et helvete etter 4 fødseler

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg (heldigvis) har glemt mye. Hadde en rask og grei fødsel uten tid til smertelindring. De første dagene etter fødselen ble jeg kvalm bare jeg tenkte på hvor vondt det var, mens nå tenker jeg at det gikk så greit at:) Men med tanke på at jeg nå er i uke 36 med nr 2 er det vel greit å lure seg selv litt:) Og så tenker jeg at det ikke hjelper å grue seg, så forteller stadig meg selv at dette skal gå enkelt og greit:)

Husker også min mamma sa til meg at hvis det ikke var for at man glemmer smerten, så hadde ingen hatt fler enn ett barn. Jeg ser poenget hennes.

[Anonym bruker]

Jeg husker alt, foruten hva jeg sa under selve fødselen.. Ellers er alt veldig klart, men så er det "bare" 8 månder siden da, så kan være det som utgjør klart minne? Ikke vet jeg.. Men derimot, har jeg ei søster som fikk haste KS, og hun husker ingenting annet enn at hun hadde enorme smerter, men kan ikke si hvor de satt eller noe, så det kan jo være grunnen til at du ikke husker?

[Anonym bruker]

Det hjelper vel ikke så mye å huske, da det gjerne er forskjellig fra gang til gang. Men jeg husker endel, f eks at det var overraskende lite vondt i starten, bare stramninger i magen som var annerledes enn kynnere. Måtte puste meg gjennom dem selv om de ikke var vonde. Etter mange timer hvor de ble gradvis verre, var det akkurat da jeg var innafor døra på føden at jeg skjønte at "nå begynner det på ordentlig". For meg var det skruestikkefølelse i magen, etterhvert kun i ryggen. Som om et torturapparat klemte ryggen sammen for hver ri. Pressing var vondt på en annen måte, ikke fullt så intenst, men frustrerende. Utdrivelsen merket jeg ikke, barnet skrek før jeg visste at han var på vei ut.

Uansett gleder jeg meg til neste fødsel selv om jeg husker at jeg var ganske fortvila underveis. Null smertelindring, epidural neste gang? He he.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke sånne detaljer. Jeg tror jeg syntes begge fødslene var litt traumatiske, så jeg har fortrengt/ glemt store deler av de begge to. litt synd, men..

[Anonym bruker]

jeg husker det ganske godt! men det var fordi jeg ville huske det til senere da.. litt rar kanskje, men jeg er ivertfall fulstendig klar over hva jeg går til når jeg nå skal ha nr to, med tanke på smerte..

 

etterhvert som riene ble sterke og vonde (ved 5-6cm) satt nesten all smerten i lårene hos meg.. kjentes ut som leggkrampe-smerter, bare i lårene.. ellers var det jo også litt smerter i mage/rygg, men disse ble overskygget og ubetydelige i forhold til smerten i lårene og hoftene..

 

jeg syns ikke det var et smertehelvete egentlig, hadde forventet at det skulle være mye verre! jeg syns det verste var at det var utrolig slitsomt og irriterende at jeg ikke fikk litt pause mellom riene til å ta meg inn igjen.. hadde 5 rier på 10 min der alle varte rundt 60 sek.. altså null pause.. men det var slik jeg ville ha det, egentlig, fort og intenst i forhold til laaangdrygt med moderate smerter.. riene var vonde i ca to timer(fra5-6cm) og meget intense den siste av disse, barnet var ute på to timer

 

ønsker meg en slik fødsel igjen!

[Anonym bruker]

Jeg husker at det var vondt, men det er helt uvesentlig nå. Jeg revnet fra A til Å og knakk halebenet, men det at jeg fikk et barn overskygger alt annet som ikke gikk bra. Jeg gleder meg til neste fødsel, blir to tette på meg. Husk at ingen fødsler er like, og alle jeg har pratet med sier at nr to alltid er en greiere fødsel.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg husker smertene ja, de kan egentlig ikke sammenlignes med noe. Men de satt i korsryggen, og jeg husker egentlig best at jeg ble ufattelig sliten i ryggen. Hadde få pauser også, siden jeg ble igangsatt fikk jeg rier annethvert minutt som varte i ett minutt av gangen, og sånn holdt det på i nesten 20 timer.

 

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke detaljer fra smerter nå lenger, men at det gjorde veldig vondt siste halvtimen og spesielt da hodet kronet. Og så husker jeg at jordmor masserte lårene mine for det var verst der.

 

Men da jeg fant ut at jeg var gravid igjen, da var det 9 mnd siden fødselen; da husket jeg altfor godt smertene og fikk litt angst og indre uro!!! Var for ferskt i minnet enda Kunne "kjenne" smerten" når jeg tenkte for hardt på det... hehe.. Men nå er det 17 mnd siden fødsel (og 6 uker til ny fødsel) og nå kan jeg HELDIGVIS ikke huske smertene slik jeg gjorde da Selv om jeg vet det gjorde vondt.. Og gleder meg IKKE til siste halvtimen og til hodet kroner... :-P

 

Tror de aller fleste er bygd slik at de ikke husker smertene, bare at de vet det gjorde vondt. Hadde vi husket smertene og detaljene hadde det kanskje ikke blitt så mange barn hehe...