Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #1 Skrevet 14. oktober 2011 Da vil jeg gjerne høre din historie. Hva var grunnen, og hva skjedde? Vi har fått vita at det blir sendt inn en bekymringsmeldingang vårt barn, som har atferdsvansker, bl.a fordi pappaen fysisk løftet han ut av en situasjon (gutten er sju år, ble løftet under armene) . Når han blir sint, kan han (gutten, altså) skrike følt, så det hørtes nok veldig dramatisk ut. Naturlig nok er jeg kjemperedd og lei meg nå. Håper noen vil dele erfaringer.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #2 Skrevet 14. oktober 2011 Vi har det! Forteller litt kort da. Jeg søkte hjelp hos bv selv pga jeg var alene med 2 barn. Så jeg var under tiltak og fikk hjelp. Etter en stund fikk jeg ny saksbehandler som egentlig ikke hadde tid til meg, men tok seg tid til det aller aller mest nødvendige, såvidt. Plutselig ble jeg kalt inn til møte. Der fikk jeg vite at noen hadde meldt meg (også hvem det var). Og en haug med opplysninger fra vedkommende som ikke stemte i det hele tatt. Jeg var blitt kalt inn til møte pga de visste ikke hvordan jeg ville reagere på meldingen og var redd for barna =O Bv sjekket opp i alle opplysningene og sjekket at ingenting stemte, men det hang liksom på meg hele tiden. Jeg har nå flyttet og byttet kommune, og fått nye saksbehandlere som er veldig mye mer profesjonelle. Men meldingen ligger jo der og påvirker saken min negativt. Den ene meldingen (det var to) var hs som hadde ringt og fortalt saksbehandleren min at jeg antageligvis ikke kom til å stille på avtalt time for jeg hadde flyttet.. Før timen (som jeg selvfølgelig stilte på) hadde vært.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #3 Skrevet 14. oktober 2011 Ja, vi ble meldt, for rus og husbråk. Mannen min drikker aldri, jeg drikker sjelden og andre rusmidler bruker vi ikke. Krangle gjør vi jo i blandt, men ikke mer enn normale folk. Det som skjedde var at vi var på et møte hos barnevernet, så kom de på et hjemmebesøk (ikke uanmeldt, det har de ikke lov til om det ikke er avtale om det, med mindre det er en veldig troverdig og bekymringsverdig melding.) De samlet også inn opplysninger fra politi, barnehage, helsestasjon og lege. Så hadde vi et oppsummeringsmøte der vi gikk i gjennom hvordan opplysninger de hadde fått, og det var utelukkende positive ting. Og vi fikk beskjed om at saken var henlagt. Syns det var veldig ubehagelig i starten, ble veldig lei meg og lurte på hvem som hadde meldt, og hva i alle dager som var grunnlaget for det?? Følte også en del skam for at JEG som forelder hadde blitt meldt til en instans som barnevernet, siden jeg VET at jeg er en god mor, men nå hadde blitt "stemplet" på denne måten.... Men visste jo at det ikke var noe som er galt med oss som foreldre, så roet meg veldig etter hvert, og prøvde å se på det som en positiv ting. Barnevernet har jo plikt til å undersøke meldingene de får inn, og er ikke ute etter å "ta" noen. De vil bare barna våre sitt beste, og da jobber vi vel for samme sak...? Mannen min tok det mye tyngre enn meg, så det ble en liten påkjenning for forholdet ogsa, da han ble veldig nedfor. Men på det siste møtet så han også lysere på ting, og vi hadde en god samtale med saksbehandleren vår (som var veldig flink og en veldig sympatisk dame) og lo en del også. Dette går så bra så...! Men sender en trøsteklem til deg uansett, for det er jo absolutt ikke en morsom situasjon å havne i,det vet jeg alt om..!
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #4 Skrevet 14. oktober 2011 mener ikke alle de er det?? om han løfter gutten slik offentlg, hva gjør han hjemme da? ville reagert på det selv.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #5 Skrevet 14. oktober 2011 Venninnen min har blitt meldt til barnevernet flere ganger. Det høres jo dramatisk ut, men det er helt urettmessige meldinger av en og samme person. Hun som bor under venninnen min er ikke helt herlig å ha med å gjøre for å si det sånn. Jeg har vært der oppe et par av gangene BV dukket opp på uanmeldt besøk. Den ene gangen sto vi alle sammen å pyntet juletre, og koset oss med godis og brus. Da kom både politi og BV fordi hun under hadde hørt barna rope om hjelp og be for livene sine. Innen da var vi alle blitt så vant med at de dukket opp, så vi tilbød de bare noe å drikke og det ble en hyggelig prat. De hadde vel innsett allerede da at det ikke var noe hold i anklagene, men de er jo nødt til å sjekke det opp. Første gangen hun hørte noe fra barnevernet ble hun kontaktet via brev og innkalt til møte, hun var helt fra seg, og jeg var forbanna. Er jo såpass mye sammen med henne at jeg vet hun er en fantastisk mor. Vi trodde som de fleste her inne at BV er ute etter å fjerne barn fra hjemmene sine så fort de får sjansen. Men venninnen min fikk et positivt møte med de, og de henla saken raskt, og stemplet den som "ugyldig, uten hold". Når de får telefoner fra denne damen som bor under nå, så bare ringer de venninnen min og sier ifra at hun har ringt og hva hun har sagt. De er jo pliktige til å sjekke opp slike saker. Men som de sa til venninnen min, de ser fort om det på noen måte er grunn til bekymring! Masse lykke til, du skal se at det ikke er noen stor sak, og har du ingenting å være redd for, så finner de heller ikke noe.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #6 Skrevet 14. oktober 2011 Jeg er barnevernets faste tipser, i snitt tipser jeg barnevernet om 1-2 saker i uken og jeg kan da ikke utelukke at noen er uberettiget til og havne i Barnevernets klør:( Men jeg tipser ikke om tull og tøys, slik moral hører ikke hjemme noe sted!
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #7 Skrevet 14. oktober 2011 Nei, jeg tror ikke alle mener det,. Er det en sak for barnevernet at en pappa løfter vekk ungen sin, setter seg ned med han utenfor og snakker om det som har skjedd?
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #8 Skrevet 14. oktober 2011 Tusen takk for gode, konstruktive svar. Synes det er smålig å skrive tullesvar. For meg er dette dønn seriøst. Det gjelder jo selve livet. Gutten vår har adferdsvansker og er under utredning.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #9 Skrevet 14. oktober 2011 Ble helt satt ut av denne historien 21:34.. Det skulle jo virkelig vært noen konsekvenser for denne naboen.. Kjenner jeg blir skikkelig sint på venninnen din sine vegne. Hvem ringer og forteller at barna roper om hjelp/ber for livene sine når det ikke skjer noe som helst?? Hun skulle fått bøter eller noe.. Stakkars venninnen din. Naboen hadde fortjent seg en skikkelig lusing, ikke at det hadde sett så bra ut.. Men det er det hun hadde fortjent!
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #10 Skrevet 14. oktober 2011 sykt!! Hva i all verden tipser du om da?? Du kan ikke mene at du ser ting som trenger tips til bv 1-2 ganger HVER uke?? Da kjenner du mange "dårlige" mennesker....
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #11 Skrevet 14. oktober 2011 Vi ble meldt til Barnevernet ved barnets fødsel, av ulike offentlige etater. Så dermed tok de saken seriøst... dette pga mistanke om at psykiske lidelser/problemer ville føre til omsorgssvikt overfor nyfødt baby. Noe som jo er alvorlig... Nå har de vel (stilltiende) innrømmet at vi kunne ta oss av babyen, men nå har de blitt mer sånn at "selv om man kan ta seg av en baby er det ikke sikkert man har evne til å ta seg av et eldre barn"! Utrolig nok mener de visst at meldingene de fikk kanskje kan stemme for et eldre barn selv om de ikke stemte for en baby... dermed kommer det hele om igjen! Og jeg vet ikke hvordan det vil gå til slutt... de har ikke truet med å sende saken til Fylkesnemnda, men de har forlenget undersøkelsen de har nå, og forsøker å overtale oss til å utredes av en sakkyndig psykolog. For dere som har et barn med atferdsvansker er det nok ekstra viktig å være friske og energiske, siden de antar at et barn med atferdsvansker vil kreve enda bedre omsorgsevne hos foreldrene enn gjennomsnittet. Google etter Alvheims ti bud, og les dem nøye.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå