Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #1 Skrevet 14. oktober 2011 - Hadde du noen mistanke? - Merket du noen endringer i symptomene som kunne være et tegn på at noe var galt? - Om du hadde kommet et stykke på vei, følte du at du kjente liv og at magen vokste? - Hvor langt på vei var du når det ble oppdaget, og når sånn ca. døde fosteret?
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #2 Skrevet 14. oktober 2011 Jeg var redd for å miste i og med at jeg hadde en ma tidligere også, men ikke egentlig noen misstanke. Merket ingen endringer i symptomer. var 13 uker på vei og følte aldri liv i magen, kun at den var oppblåst. Vi oppdaget at fosteret var dødt i uke 13 da jeg fikk ultralyd (fordi jeg var så redd for å mist pga den tidligere sa/ma en). Fosteret hadde vært dødt siden uke 11
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #3 Skrevet 14. oktober 2011 Jeg hadde en MA i uke 15. Hadde en veldig svak blødning, og reiste til legen. Hun fant ikke helt ut av det, og sendte meg til sykehuset, der jeg fikk vite at det ikke var noe liv. Var visst kun rester igjen. Hadde ikke kjent noe liv (naturlig nok...), men følte at magen hadde begynt å vokse. Men den var vel bare oppblåst. Følte meg så lurt etterpå.... Gått rundt og trodd jeg var gravid, også var det ingenting der. Legen som utførte utskrapningen sa at jeg ville motta et brev etter noen uker. De ville undersøke det de skrapte ut, og informere meg. Fikk aldri noe brev... og har ikke spurt etter det heller. Det ville ikke gjort ting noe lettere for meg uansett... Husker at jeg følte meg i litt bedre form den siste tiden før dette skjedde. Kanskje var det pga at jeg ikke var gravid lenger. En helt forferdelig opplevelse. Var helt knust. Men nå er jeg gravid igjen i uke 8. Krysser fingrene!!!
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #4 Skrevet 14. oktober 2011 Så trist at dere har måttet oppleve det
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #5 Skrevet 14. oktober 2011 Helt grusomt forferdelig å oppleve det to ganger på rad, men nå har jeg to friske og nydelige barn:) Hilsen den første anonyme over her
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #6 Skrevet 14. oktober 2011 Hadde ingen mistanke. Merket ingen endringer. Var litt over 12 uker. Vet ikke når fosteret hadde dødd. Oppdaget tilfeldig på privat ul.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #7 Skrevet 14. oktober 2011 Jeg var så glad da jeg var over de magiske 12 ukene og alt virket til å være i orden. Selv om jeg sa mange ganger at jeg ikke følte meg gravid... Symptomene mine var der, bare svakere, men det er jo normalt at symptomene forsvinner etter ca 12 uke. Kvalmen forsvant brått i uke 8 og det var jeg litt bekymra for. Da jeg var 12+6 begynte jeg å spotte mørkt blod. Ble til små blødninger med koagler. Var til ul da jeg var 13+4 og utskrapning dagen etter. Fosterets størrelse ble målt til uke 8. Kjente aldri liv i magen da det var for tidlig, men magen vokste litt, ja. Fælt å gå rundt med et dødt foster i magen så lenge... følte kroppen lurte meg. Nå er gravid igjen i uke 5 og skal ta tidlig ul denne gangen. Orker ikke tanken på å skulle gå med et dødt foster så lenge en gang til.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #8 Skrevet 14. oktober 2011 Mitt første svangerskap: Oppdaget MA i 16. svangerskapsuke, fosteret hadde vært dødt i 4 uker. -Hadde ingen mistanke. -Var ikke redd når symptomene endret/forbedret seg i 11.-12. uke, siden det står alle plasser at dette er normalt mot overgangen til 2. trimester. -Trodde jeg kjente liv (bare bobling) senest dagen før det ble oppdaget. Trodde smertene jeg hadde var voksesmerter. -Oppdaget MA i 16. svangerskapsuke, fosteret hadde vært dødt i 4 uker (døde i 12. svangerskapsuke). Når det er sagt, vil jeg si at ved neste graviditet var bekymringene, symptomene store, og ALT føltes mye verre, men det viste seg å være en frisk og gjennomsnittelig graviditet hele veien. Merket ingen forskjell før boblingen kjentes som spark i 2. svangerskap.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #9 Skrevet 14. oktober 2011 Ca uke 9 begynte jeg å føle at noe var galt, lå å gråt flere kvelder overbevist om at babyen min var død, selv om jeg fortsatt var like kvalm ol. Prøvde å få henvisning til ul, men legen menta at siden jeg ikke blødde og ikke hadde smerter så var alt i skjønneste orden. Bestillte privat ul, men pga sommer ferier fikk jeg ikke ul før uke 14. da jeg var kommet til uke 13 fikk jeg en bitteliten blødning, var hos legen (vikar) og ble sendt til sykehuset for en sjekk. Viste seg da at babyen min hadde vært død siden uke 8-9. nå tenker jeg som så at hadde ikke det første død ville jeg aldri hatt den nydelige sønnen min. Hadde så klart hatt ett annet barn, men det ville ikke vært han. :-D
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2011 #10 Skrevet 14. oktober 2011 Har hatt flere MAer. Den ene ble oppdaget i uke 13. Hadde da spottet litt en drøy uke, men hadde allerede hatt ul hvor alt var bra og hjertet slo, så vi håpet på at alt var i orden. Var veldig kvalm rundt uke 8-9, med ble gradvis bedre etter dette. Hjertet sluttet å slå rundt denne tiden. Merket naturlig nok ingen bevegelser. Syntes at jeg kunne kjenne livmoren så vidt over symfysen, men dette kan ha vært innbildning. Det tok meg mange år og mange spontanaborter å bli mamma, men det gikk til slutt.
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2011 #11 Skrevet 15. oktober 2011 Jeg hadde en ma som ble oppdaget uke 12+1. Jeg hadde ikke mistet noen av symptomene. Fikk litt rosa i trusa, tok kontakt med lege og han sendte meg til ul på sykehuset. Husker at jeg følte meg litt flau for jeg var helt sikker på at alt var fint. Hadde jo hatt blødning med først barnet og det gikk helt fint. Dette var også tredje barnet mitt så jeg trodde at jeg ville skjønne det om babyen var død. Kom inn til ul og der var det ikke liv. Ble tatt utskraping samme dag og legen mente føsteret hadde sluttet å utvikle seg ca 2 uker før. Jeg var helt knust. Jeg har alltid fått mage veldig tidlig. Så jeg hadde mage som jeg ikke kunne skjule. Hadde fortalt om graviditeten til mange siden det ikke gikk å skjule magen lenger. Var veldig tungt å måtte fortelle til barna mine som ventet på en baby at det ikke ble noe baby alikevel. Heldigvis ble jeg gravid igjen 8 mnd etter og da fikk jeg en fantastisk lillesøster til barna mine:) (Hadde flere ganske store blødninger i den graviditeten også, så veldig nervepinenede. Men heldigvis gikk alt fint)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå