Noen som kan hjelpe en ekstremt husredd stakkar? :p

[Anonym bruker]

Jeg er en 20 år gammel kvinne som har ett barn på 2 år. Jeg bor hjemme hos mine foreldre og småsøsken nå for en liten periode, og de er i Syden, så jeg er her alene.

Jeg har alltid vært husredd, og når min familie dro til syden for en uke siden, så gikk det overraskende fint å sove her. Jeg var faktisk ikke redd eller noe. Frem til igår..

 

Igår kveld når jeg hadde lagt meg, så hørte jeg lyder som jeg ikke har hørt før her, og jeg var så redd, at jeg faktisk stivnet til og fikk fysisk vondt i magen. Jeg var så redd at jeg måtte ringe min veninne og snakke med henne mens jeg sto opp og skjekket huset. Selvsagt var det ingenting her..

 

Jeg er redd for ganske mye når det gjelder å være husredd, men jeg er overbevist om at det ikke er noen mennesker i huset.. Det jeg egentlig er veldig redd for, er ( IKKE LE ), overnaturlige ting.. Jeg er ganske redd for sånne ting, og det bringer meg nå til det dummeste spørsmålet dere kommer til å høre idag.. Jeg har ALDRI i mitt liv opplevd noe som helst overnaturlig her i barndomshjemmet mitt, det må jeg bare si, men går det ann at det plutselig kan begynne å spøke her? Hehehe, jeg må bare flire av meg selv når jeg ser dette dumme spm, men jeg lurer faktisk på det..

 

Og er det noen her som har noen fine ord å si til meg som kan hjelpe mot det å være husredd, så tar jeg gladlig imot

[Anonym bruker]

Hehe, jeg tror nok ikke det 'plutselig kan begynne å spøke'. Derimot tror jeg du kan klare å innbille _deg selv_ at det plutselig begynner å spøke..

Skru på radioen og sov med den på, helst en stasjon der de prater heller enn spiller musikk, det pleier å hjelpe meg. Se noe koselig på tv før du legger deg, hold deg borte fra ting du vet kan virke skremmende.

 

Hilsen meg som er over 30 og ikke spesielt husredd, men når jeg blir det er det nettopp overnaturlige ting jeg blir redd for... Så du er ikke alene!

[Anonym bruker]

Aldri hørt ordet "husredd" før jeg. Mener du mørkredd?

 

Om det skulle begynne å spøke så er det jo ikke farlig. Aldri før hørt om noen som er blitt drept av et spøkelse. Men jeg forstår hva du mener...for jeg er redd de samme tingene.

Inviter en venninne til å sove hos deg. Dere kan jo ha en koselig venninnekveld. Ellers hjelper det å se en komedie:)

[Anonym bruker]

Jeg forstår så altfor godt hvordan du har det, for jeg har alltid vært husredd selv. Og mørkredd. Det har bedret seg med årene, men jeg trives fortsatt ikke med å være alene hjemme på natten, og særlig ikke i mørketida. Jeg har alltid på tv'en med noe koselig hele kvelden. Når jeg legger meg har jeg på en gulvvifte på soverommet, for da hører jeg duren fra den i stedet for å ligge å lytte etter mystiske lyder. Nå har jeg hund også, og hun får ligge i sengen når jeg er alene. Det hjelper veldig.

Og så sjekker jeg alle rommene før jeg legger meg, jeg klarer bare ikke å la være. Og som deg, det er overnaturlige ting jeg bekymrer meg mest for.

Til spørsmålet ditt; nei, jeg tror ikke at det plutselig bare begynner å spøke i huset deres. Så jeg tror nok du er helt trygg

Men er man husredd så er man husredd, og det er vanskelig å tenke rasjonelt.

Finn på noe koselig, skyv unna alle skremmende tanker.

Ha en fin kveld

[Anonym bruker]

Sett på radioen, ta på alle lys og IKKE GI ETTER FOR FRYKTEN! For da vil du fortsette å være husredd.

 

Jeg, voksne damen på 30 år, godt gift og trebarnsmor, hadde en episode tidligere i år da jeg ble skikkelig husredd da mannen var på jobbtur.

Jeg var overbevist om at det var en mann i hagen som ville drepe meg og ungene mine.

 

Jeg satt på kjøkkengulvet til klokka 2 på natta, mens jeg snakket med mannen og deretter mammaen min (man blir aldri for gammel for mammaprat;) og fikk dette rådet av begge;

Legg deg som normalt på eget soverom. Ikke ta ungene inn til deg, eller legg deg hos dem.

Ikke lås soveromsdøren.

(Ytterdør og veranda må du selvsagt låse som normalt)

 

Og jeg gjorde det, selv om alt i meg SKREK at jeg måtte ha ungene med meg sånn at jeg kunne redde dem hvis noen tok seg inn i huset.

 

Ikke vært husredd siden, og det er bra siden mannen min har over 200 reisedøgn i året...

[Anonym bruker]

Vet du hva HI?

Jeg har det på akkurat samme måten..er fryktelig vondt å være redd. Hater når mannen skal ut noen plasser på kvelden for da er jeg et nervevrak, men jeg er bare det når jeg går rundt i huset for å slokke lys og sjekker dører før jeg legger meg. I senga er også ille. Prøver å oppføre meg naturlig for mi jente på 6 år, men må stramme meg litt opp..hehe.

Men det har nok noe med mørket å gjøre..jeg er redd for å "se" noe/noen. jeg tror det finnes mer mellom himmel å jord, ja kanskje jeg er rar Bor i et hus fra 1965 så jeg har mine tanker om at det finnes mer her inne enn oss i familien, men har aldri opplevd noe som tyder på det, men jeg er ekstrem..hehe:)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke mye plaget med å være husredd, men har vært det litt av og til, så jeg kjenner igjen følelsen.Men jeg er nok av den realistiske typen, og er redd for at skumle folk skal ta seg inn i huset.

 

Mitt råd er for det første å unngå å se skumle ting på tv når man er alene, jeg holder meg unna krim, drap, overnaturlige serier mm. Man bør heller ikke lese skummel litteratur, og faktisk kan nyheter innimellom være ekkelt nok.

 

Jeg synes det hjelper å legge seg tidlig nok, får mer skrekkbilder i hodet dersom jeg er veldig trøtt /overtrøtt. Det kan hjelpe å ha litt lys på i noen rom. Jeg synes det hjelper å lese noe hyggelig. Dessuten passer jeg på at dører er låst, og at vinduer på hovedplanet er lukket. Og man bør bevisst unngå å ligge og lytte etter lyder i huset.

 

Der jeg bodde før var jeg en del husredd, huset lå veldig øde til, uten naboer og uten gatelys. Så ingen ting annet enn mørk skog ut av vinduet. Dessuten var huset gammelt og det knaket både her og der, og innimellom hørte jeg reven skrike utenfor. Er glad jeg ikke bor der lenger, selv om det var koselig å bo på gård om sommeren.

[Anonym bruker]

ringe til din gode veninne du veit de går bra!! sa de nettopp til deg